Gå til sidens hovedinnhold

- Stiller stadig mer «gratis»

Norske filmarbeidere jobber stadig oftere mot såkalt arbeidskreditt.

(SIDE2:) Fremveksten av filmproduksjon av spillefilmer uten offisiell støtte er stor i Norge. Disse prosjektene er mer risikobelagte enn de som får nesten helt eller delvis offentlig støtte via Norsk Filminstitutt.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Mange av dem produseres også på såkalt arbeidskreditt, det betyr at filmarbeideren fraskriver seg lønn under filmingen, eller kun aksepterer et mindre beløp, mot å få utbetalt en viss prosentandel og kanskje mer etter hvert som filmen får inntekter.

Tomme tønner
Det er dette filmarbeiderne og produsentene av «Tomme tønner» strides om. Ifølge filmarbeiderne skulle de få utbetalt sine penger om filmen fikk flere enn 110.000 besøkende på kino. Filmen ble sett av 118.000 personer, og solgte også bra på DVD. Men ifølge Tappeluft Pictures har prosjektet likevel ikke gått i overskudd og en rekke involverte har ventet svært lenge på den betalingen de er lovet.

LES OGSÅ:Tom kasse for tønnefilm

Produsent Kjetil Omberg har lagt seg langflat og beklaget den dårlige kommunikasjonen. Sammen med Norsk filmforbund forsøker nå Tappeluft å ordne opp i saken. Kjetil Omberg sier til Side2 at de bare kan beklage at det har tatt så lang tid, men at alle skal få det de har krav på innen fredag i henhold til de avtalene som ble inngått.

- Vi gjør ferdig regnskapet i disse dager. Dette skal gås gjennom av vår uavhengige partner, advokat Tom G. Eiilertsen. Vårt mål har hele tiden vært å rydde opp før premieren av «Tomme Tønner 2», sier Omberg.

Et nyttig redskap
Arbeidskreditt er ikke noe nytt i filmbransjen, og det brukes for eksempel ganske mye i Hollywood, selv for store stjerner som takker ja til et lavere honorar med en gang for å få prosentvis inntekt av filmens eventuelle suksess i ettertid.

Men den utstrakte bruken er ganske ny i norsk filmbransje. Og den er komplisert.

- For oss har det vært et nødvendig onde, men det er ingen ønskesituasjon å bruke arbeidskreditt, sier Omberg som forteller at de klarte seg uten både på «Kurt Wagle og Fjordheksa» og den kommende «Hjelp, vi er russ». «Tomme tønner» krevde mer penger og alle involverte jobbet på kreditt.

Økende bruk
Daglig leder i Norsk Skuespillerforbund, Kirsti Camerer, sier til Side2 at de ser en økende tendens i bruken av såkalt arbeidskreditt i hele Norden. Skuespillerforbundet jobber derfor, sammen med sine nordiske kolleger, nå med å sette opp et forslag til avtaler som sikrer deres medlemmer inntekter og rettigheter til overskuddet av filmvisninger og DVD-salg,

Camerer understreker av det er skuespillerne selv som tar risikoen når de inngår arbeidskredittavtaler, og at de deltar med åpne øyne. Hun mener at i en tid da flere og flere utdannes og stadig flere filmproduksjoner lages utenfor det offentlige støtteapparatet, vil bruken av arbeidskreditt nødvendigvis øke enda mer.

Leder i Norsk Filmforbund, Sverre Pedersen, som jobber med «Tomme tønner»-saken, sier til Side2 at arbeidskreditt alltid har vært brukt i norsk film, men helst for regissør, manusforfatter og kanskje fotograf. Han sier imidlertid at om arbeidskreditten skal utøves etter reglene fra Finansdepartementet så må det betales både moms og arbeidsgiveravgift fordi arbeidskreditt i prinsippet er en utsatt lønnspost.

- Urealistiske forventninger
Pedersen mener at det er den nye etterhåndsstøtten som har gitt arbeidskreditten et oppsving i norsk film. Etterhåndsstøtten er en pengestøtte fra Norsk Filminstitutt som utbetales i etterkant om den privatfinansiert film får et visst antall publikummere på kino.

- Jeg mener etterhåndsstøtten har skapt en urealistisk forventning og håp om betydelige inntekter, sier han.

LES MER HVA DEN KAN FØRE TIL HER: Suksess kan gi færre norske filmer

Reklame

Siste sjanse: Salg på Pyton-helt, Pondus og mye annet

Kommentarer til denne saken