Med et noe engelsk utgangspunkt har vi laget en liste over de 10 dårligste fotballmanagerne noensinne.

1. Graeme Souness

Souness brukte 50 millioner pund hos Newcastle, kjørte Liverpool i grøfta og byttet ut Deco med Mark Pembridge. Han var en god fotballspiller, og en elendig manager som virket som hadde null forståelse for sine omgivelser. Akkurat det siste er grunnen til hans ubestridte plass øverst på denne listen.

Souness tok over som spillende manager for Rangers i 1996. På den tiden var Rangers forbikjørt av Celtic som det ledende laget i Skottland, og Souness fikk ansvaret for å bygge opp et storlag. Han kjøpte mange store navn fra England: Terry Butcher, Chris Woods, Trever Steven, Trevor Francis og Ray Wilkins. Bakgrunnen for at engelske stjerner gikk til Skottland var enkel: Engelske klubber var utestengt fra europeiske cuper, noe skotske ikke var.

Det ble suksess, og han vant serien med Rangers i sin første sesong. Han vant også ligacupen. Han vant også serien i 88/89 og 89/90. I tillegg vant laget han ledet inntil det var fire kamper igjen serien i 90/91-sesongen. Selv om det var suksess var han ikke uten kontroverser i sin managertid i Rangers. Han kjøpte en kjent katolikk til det protestantiske laget (Mo Johnston) og var i stadighet i kamp med det skotske fotballforbundet.

Likevel var det ikke før han kom til Liverpool han beviste hvorfor han er på toppen av denne listen. Souness tok over Liverpool rett før de kom på andreplass i 90/91-sesongen (de vant i 89/90). Før neste sesong gjennomførte Souness en total forandring av laget. Han kjøpte Dean Saunders (da nasjonal rekord i overgangssum på 2,9 millioner pund), Mark Wright, Rob Jones og Mark Walters.

Saunders endte på 42 kamper og 11 mål for Liverpool, og ble solgt til Aston Villa i 1992. Paul Stewart skulle ta over (han laget 1 mål på 32 kamper). Souness vant en FA-cup med Liverpool (1992). I tillegg til en haug med dårlige overganger huskes også Souness for hans intervju i The Sun, publisert på treårsdagen for Hillsborough.

Souness tok så over Galatasaray i 1995 hvor han nesten satte i gang publikumsopptøyer etter at han satte et Galatasray-flagg midt å banen til erkerivalene Fenerbache etter å ha slått dem i cupen. Han vant cupen med Galatasaray i 1996.

Året etter gikk han til Southampton hvor han blant annet klarte å kjøpe den sengalesiske spilleren Ali Dia. Dia skulle visstnok være et supertalent, noe Souness aldri sjekket. I virkeligheten var han en ekstremt middelmådig spiller som totalt fikk 20 minutters spilletid for laget. Souness sa opp etter en sesong etter krangling med lagets eier.

Så ble det fire måneder for Torino hvor han ble sparket etter å ha nok en kranglet med klubbens eier.

HTML EMBED

Så ble det Benfica for Souness, og han kjøpte spillere som Steve Harkness, Michael Thomas, Mark Pembridge, Dean Saunders (igjen) og Brian Deane. En spiller han ikke ville ha var Deco. Souness mente han ikke var et stort nok talent og lot han gå til Salgueiros med opsjon på kjøp. Salgueiros innfridde sin opsjon etter noen måneder, og solgte han videre til Porto. Deco har nå 75 landskamper for Portugal. Souness fikk sparken etter to sesonger, og alle hans britiske kjøp ble også solgt.

Som bevis på at ingen følger med i timen ansatte så Blackburn Rovers ham. Vel, det begynte greit - han klarte å få laget tilbake til Premier League og vant ligacupen i 2002. Problemet var sannsynligvis nok en gang personen Souness. Hans treningsmetoder førte til at spillere som Yorke, Cole, Dunn, Gillespie or Berg alle var misfornøyde og forlot klubben. Selv med disse problemene relativt offentlig framme fant Newcastle ut at de ville ansette ham.

I sin første sesong styrte han Newcastle inn til en 14.plass. Han brukte en haug med penger mens han var manager for klubben i fire år. Uten å vinne ett trofé. Han fikk sparken i 2008, og har etter det ikke fått jobb som manager i noen annen klubb. Muligens ikke veldig overraskende.

2. Ruud Gullit
Gullit vant faktisk noe som manager, men det er likevel noen virkelig problematiske år han har hatt bak seg.

HTML EMBED

I 1996 tok han over Chelsea som spillende manager (og vant FA-cupen i 97). Han fikk dog sparken året etter (og ble erstatte av Gianluca Vialli). Da lå han på andreplass i serien og var i kvartfinalen i to cuper. Bakgrunnen? Han kranglet med eierne om penger.

Vel, Newcastle så jo at han hadde hatt suksess så de ga ham en ny jobb. Noe problematisk var det muligens at han kranglet med lagets to største stjerner: Alan Shearer og Robert Lee. Selv med en FA-cupfinale i den første sesongen ble det sparken året etter.

Etter en lang pause fikk han jobb for Feyenoord Rotterdam i 2004, men trakk seg etter sesongslutt etter en skuffende sesong. I 2007 fikk han så jobben som hovedtrener i Los Angeles Galaxy, etter at Beckhams rådgivere bestemte at han skulel ha jobben. Han kranglet med omtrent alle spillerne og fikk sparken 11.august 2008.

Den 18.januar i år fikk Gullit en ny jobb, som hovedtrener for FC Terek Grozny i Tsjetsenia. Muligens noe mindre glamorøst enn Los Angeles....

3. Ossie Ardiles
I tiden 1989 til 2008 var Ossie manager for totalt 14 lag, noe som tilsier at han kanskje ikke helt hadde kontroll på jobbene han var satt til. Likevel begynte det hele relativt bra som manager for Swindon Town i 1989. Han klarte til og med å få laget kvalifisert til opprykk, selv om de senere mistet plassen grunnet uregelmessige utbetalinger til spillerne.

HTML EMBED

Ardiles måtte så selge en skokk med spillere for at laget ikke skulle gå konkurs, og i 1991 tok han over Newcastle. Han styrte laget mot nedrykk, og de var nederst i 2.divisjon da han fikk sparken etter litt under tolv måneder. West Bromwich Albion var likevel ikke skremt, og ga ham en ny jobb. Et relativt godt år i WBA som endte med opprykk gjorde at Tottenham, hvor han hadde hatt suksess som spiller, ga ham managerjobben i 1993.

Suksessen der uteble, og til tross for spillere som Jürgen Klinsmann og Gheroghe Popescu fikk han sparken etter litt over en sesong. En av grunnene var muligens han noe uortodokse formasjonsvalg: 4-1-5. Ja, fem spisser.

Ardiles var så manager i en sesong for meksikanske Club Deportivo Guadalajara, før han i to år styrte japanske Shimizu S-Pulse. Croatia Zagreb, fra Kroatia, ga ham en ny jobb i 1999 før han gikk tilbake til Japan og Yokohama F. Marinos i januar 2000. Han fikk sparken i 2001.

Syriske Al-Ittihad Aleppo hadde så ikke tilgang til hans CV, og ga ham en ny jobb umiddelbart. Han holdt noen måneder i jobben.

Ardiles flyttet så til sitt hjemland, og ble manager for Racing Club de Avellaneda. Her kunne kanskje Ardiles luktet lunta siden de hadde hatt tre trenere på ett år før han tok over (og etterpå har de hatt 17 trenere på 8 år).

Ikke overraskende ble det nok en kort tid for Ardiles i en klubb, og han flyttet tilbake til Japan og Tokyo Verdy 1969 i 2003. Han vant «Emperor's Cup» i 2004, men fikk sparken i juli 2005 etter at laget kom på nest sisteplass i ligaen. Midt i 2006 tok han over israelske Beitar Jerusalem, men fikk sparken etter noen måneder. Året etter ga Club Atlético Huracán i Argentina han en ny jobb, men han ga seg etter sesongslutt (han var manager i noen måneder).

Den siste jobben Ardiles har hatt var for Cerro Porteño i Paraguay. Han tok over laget i mai 2008, men fikk sparken i august.

4. Hristo Stoichkov

Stoichkov var en relativt god fotballspiller som fikk 83 landskamper for Bulgaria på venstrevingen før han la opp. Han var innom klubber som Barcelona og Parma i løpet av karrieren.

I 2004 ble han utnevnt som trener for Bulgarias landslag etter at laget ble slått ut i første runde i EM 2004. Han klarte ikke å få laget kvalifisert til VM i 2006, og samme år trakk Stilyan Petrov - da kaptein for laget - seg fra landslaget så lenge Stoichkov var trener. Den 10. april 2007 fikk Stoichkov sparken.

HTML EMBED

Han fikk så jobben som trener for Celta Viga samme år. Han fikk sparken seks uker ut i første sesong. I 2009 tok han over Mamelodi Sundowns i Sør-Afrika. Han beholdt den jobben fra 29.juni 2009 til 26.mars 2010, hvor han så fikk sparken til tross for at laget hadde hatt relativt god suksess og han ble kåret til månedens manager i desember.

5. Ingvar Stadheim
Stadhiem hadde relativt god suksess med Sogndal og fikk bronse med Kongsvinger i 1986. Det er likevel årene som landslagstrener som er bakgrunnen for plassen på listen. Han klarte å vinne to kamper mot Kypros av kvalifiseringskamper, og han trakk seg i 1990. Hvem som overtok? Drillo.

6. John Barnes
Barnes ble manager for Celtic i 1999, hvor han blant annet signerte seg selv som spiller. Celtic ble så slått ut av cupen av Inverness Caledonian Thistle, og lå dårlig an i serien. Han fikk sparken i februar 2000.

En liten stund som manager for Jamaica (med god suksess, skal det sies), ble fulgt opp av managerjobben for Tranmere Rovers den 15.juni (han hadde Jason McAteer som assistent). De vant 3 av sine 14 første kamper, og Barnes fikk sparken i oktober.

7. David Platt
Platt tok over Sampdoria i 1998, og klarte å styre laget mot nedrykk etter 17 år i Serie A (han fikk sparken før laget faktisk rykket ned, dog). Han fikk så managerjobben for Nottingham Forest, som akkurat hadde rykket ned fra Premier League i 1999. Han brukte en skokk med penger uten noe som helst suksess. Blant annet spillere som Moreno Mannini, Salvatore Matrecano og Gianluca Petrachi. Han fikk sparken i 2001, og fikk ansvaret for England U-21. Etter tre år fikk han så sparken der også.

Platt er nå trener for Manchester CIty.

8. Carlton Palmer
En relativt god spiller som aldri var noen god manager. Han tok over Stockport som spillende manager i 2001, og holdt fram til september i 2003 før han fikk sparken. Han spilte så for Dublin City som spiller før Mansfield ga ham muligheten til å være manager for laget. Han fikk sparken i september 2005.

9. John Sitton
Det er kanskje dårlig gjort å ta med en fyr som kun var manager i ett år, men Sitton fortjener en plass på denne listen. Han tok over Leyton Orient i 1994/5 sammen med Chris Turner. Av en eller annen grunn sa han ja til at det kunne lages en dokumentar om ham. Greit nok at klubben var nesten konk, og lå dårlig an... men...

HTML EMBED

Sitton ble så manager for amatørklubbene Leyton og Enfield før han endte opp som en taxisjåfør. La oss håpe han ikke krangler like mye med passasjerene som han gjorde i garderoben med spillerne.

10. Claude Anelka
Broren til han som lager en del mål begynte sin karriere som en slags rådgiver for nettopp broren før han fant ut at han ville bli manager. Han betalte Raith Rovers 300 000 pund for å ta over laget, og klarte ett poeng på 24 kamper. Raith Rovers rykket ned etter sesongslutt, selv om Anelka sparket seg selv (han ble fotballdirektør for klubben i stedet). Laget gikk nesten konkurs i desember 2005, men ble reddet av blant annet Gordon Brown (jepp, han som ble statsminister).

Anelka tok så over AC St. Louis som var et nytt fotball-lag i USA. Han fikk sparken etter noen måneder, og i 2011 ble laget lagt ned.