- I dag er systemet slik at det for noen lønner seg å gå på trygd fremfor å jobbe, sier Høyres arbeidspolitiske talsmann, Torbjørn Røe Isaksen.

Torsdag er han gjesteredaktør i Nettavisen, hvor arbeidsliv - og ikke minst de mange som faller utenfor - er et av temaene han ønsker å få belyst.

Les også: I dag blir Nettavisen blå

- Må tjene over 350.000
I sin nye bok «Den onde sirkelen – om å falle utenfor i verdens rikeste land», kommer Røe Isaksen med flere eksempler som underbygger hans påstand, om at det noen ganger kan lønne seg å gå på trygd framfor å jobbe.

- En oversikt fra Statistisk sentralbyrå i 2009 viste at 21 personer fikk utbetalt over 400.000 kroner i sosialhjelp, skriver han der.

Han viser blant annet til en graf fra Brochmann-utvalgets utredning: «Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid», som viser at en enslig forsørger må opp i en årslønn på over 350.000 kroner før det lønner seg å jobbe.

Se grafikken her:

Samtidig forteller SSB-statistikk fra 2012 at 17 prosent at norske arbeidstakere var lavtlønte i 2011, skriver han:

- En definisjon på lavtlønte er arbeidstakere som har 85 prosent av det gjennomsnittlige lønnsnivået for industriarbeidere i NHO-LO-området. I 2011 innebar det en årslønn på 333.000 kroner.

- De ti lavest lønnede hadde i 2011 en månedslønn på 21.100 kroner. Det er en beregning av hva lønnen er for en full stilling.

- Ikke alle jobber betaler godt heller
- Hva skal vi gjøre for å endre denne situasjonen?

- Aller først er det viktig å si at det er mange ting som ligger bak utenforskap og fattigdom i dag, som rus, psykiatri, drop-out og manglende integrering.

- Det er ikke slik at folk hopper ut av arbeidslivet fordi det er attraktivt, men jeg synes ofte at debatten om inntektsfattigdom i Norge fokuserer på symptomet, snarere enn årsaken. Lav lønn er en konsekvens av andre problemer. Det betyr at når venstresiden vil betale seg ut ved å øke ytelsene, så mener jeg det er feil, sier Røe Isaksen.

Han påpeker så følgende:

- Det er ikke lukrativt eller fett å gå på sosialhjelp i Norge. Men det er ikke slik at alle jobber betaler godt, heller. Ikke alle jobber i kreative, godt betalte jobber. Ifølge SSB er en av fem nordmenn i lavinntektsyrker, og da er det relevant å stille spørsmålet om man får mer ved å være utenfor jobb - enn i jobb, mener han.

Ikke bestemt deg? Ta Nettavisens valgomat her!

- Bør ha et tak på sosialhjelp
Høyres arbeidspolitiske talsmann er imidlertid ikke for å senke ytelsene:

- Generelt er jeg ikke for å senke ytelsene, fordi det vil også ramme de som er for syke til å jobbe, sier han til Nettavisen.

Derimot er Røe Isaksen for følgende:

- Jeg mener vi bør ha et tak på sosialhjelpen, som eksempelvis at man ikke får like mye støtte per barn.

- Men alle barn trenger egne sko og lignende?

- Ja, det er klart, men det er ikke slik at du får høyere lønn i takt med antall fødsler. Dessuten synes jeg det en god idé at en større andel av ytelsene går til barna som goder - ikke som kontantutbetalinger, som eksempelvis gratis barnehageplass og et gode som ikke bortfaller når man begynner i jobb igjen, sier han.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Bortfalle når du begynner å jobbe
Røe-Isaksen snakker seg varm - dette er hans kampsak.

- Det må bli mye lettere å gå fra trygd til arbeid. I dag er det slik, at hvis du begynner å jobbe litt, får du ofte mindre utbetalt enn om du ikke jobbet, sier han, og legger til:

- Derfor bør ikke ytelsene bortfalle med en gang du går ut i jobb, skyter han inn.

Røe Isaksen sier han også vil gjøre noe med skattesystemet.

- Lavere skatt på lavere inntekt vil også gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Det er verdt å merke seg at sosialhjelpsatsene er skattefrie. Mottakerne får ofte bolig og strøm dekket, samt barnetillegg. Men når dette i sum blir lik det du tjener i en ordinær jobb, er det helt urimelig, mener han.

Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet!