Gå til sidens hovedinnhold

Derfor dør vi i trafikken

Feil de fleste av oss gjør, topper Vegvesenets nye liste. Test deg selv.

TEST DEG SELV: Kan du trafikkreglene?

Tirsdag la Statens vegvesen la frem en ny analyse om trafikksikkerhet og årsakene til dødsulykker i trafikken på en pressekonferanse i Oslo.

... svært mange senker ikke farten nok for å få en sikker nok bremselengde

- I 2007 ble det registrert 230 personer som ble drept i trafikken. Og vi har dessverre sett en negativ utvikling for i år med 236 døde, sier leder for trafikkseksjonen i Statens vegvesen Finn Harald Amundsen.

Han legger til at arbeid rettet mot trafikksikkerhet er en krevende oppgave, og det trengs mer kunnskap og forskning som kan bidra til å påvirke bilistenes holdninger.

- Dette dreier seg også om menneskelige lidelser, og det er svært viktig at vi forsker på dødsulykkene, fortalte Amundsen.

Uerfarenhet og fart
I fjor omkom det flest personer i møteulykker og utforkjøringer. Dernest kom fotgjengerdøden.

- 80 prosent av de som drepes i trafikken, dør i forbindelse med ett av de tre tilfellene, fortalte Amundsen.

Det viser seg at altfor mange kjører med dårlige dekk

Den aller største årsaken bak dødsulykkene er manglende førerdyktighet. Hele 66 prosent av de drepte døde med dette som medvirkende årsak i 2007, og i 2006 var tallet på 75 prosent.

- Det krever lang trening å bli en dyktig sjåfør. Vi har registrert at de fleste senker farten sin ved snø- og isforhold, men svært mange senker ikke farten nok for å få en sikker nok bremselengde, fortalte Amundsen.

Den nest største årsaken til trafikkdøden er fart. I 2007 var det 52 prosent av de drepte som døde med fart som medvirkende årsak, i 2006 lå tallet på 49 prosent.

- Og det trenger ikke alltid være fordi man ikke har overholdt fartsgrensen, påpekte Amundsen.

Han understrekte på nytt hvor viktig det er å skape holdninger som fører til at bilister blir mer oppmerksomme på å endre farten etter kjøreforholdene.

Den tredje største årsaken til dødsulykkene i 2007 er rus, med 22 prosent. I fjor var tallet på 18 prosent.

LES OGSÅ: - Veiene er helt på felgen

LES OGSÅ:- Dårlige veier i 225 år til

Førerforhold
Vegvesenet har også undersøkt i hvilken grad vanskelige førerforhold og mangler ved kjøretøy utgjør som medvirkende årsak i dødsulykkene.

Feil eller mangel med dårlige dekk-/hjulutrustning er en av de største årsakene til dødsulykker når det kommer til førerforhold. 12 prosent hadde i 2007 dette som medvirkende årsak til dødsylukken.

Amundsen understrekte at mange bilister glemmer enkle tiltak som å sikre bilen med gode dekk.

- Det viser seg at altfor mange kjører med dårlige dekk. Det kan være for eksempel at de ikke er tilpasset kjøretøyet, eller at de har et slitt dekkmønster, sa Amundsen.

Rundt 12 prosent hadde mangelfull skilting eller oppmerking som medvirkende årsak.

Amundsen påpekte at vegvesenet kan imidlertid bli flinkere til å skilte bedre, og dette er noe de vil ta tak i.

I tillegg finnes det en del eksempler på at bilister kjører rundt med gjenstander i bilen som kan være livsfarlige. 5 prosent hadde mangelfull sikring av last som medvirkende dødsårsak i 2007.

- Vi hadde et eksempel i fjor, hvor en bilist kjørte i fjellveggen. Det var ikke dette han døde av, men av at biljekken som lå i setet traff han i kollisjonen. Det er meget viktig at bilistene sikrer lasten sin riktig, fortalte Amundsen.

18 prosent av dødsulykkene hendte på grunn av vanskelige førerforhold grunnet is, snø eller våt vei.

- Dette dreier seg også om å sette krav til trafikanten, som må tilpasse farten sin til underlaget. Man kan ikke alltid plassere en brøytebil foran bilen til enhver tid, understrekte Amundsen.

12 prosent hadde også veiens horisontale eller vertikale linjer som medvirkende årsak.

- Svinger som kommer overraskende på trafikantene fører ofte til utforkjøringer, sa Amundsen.

TEST DEG SELV:Kan du trafikkreglene?

Hvorfor blir en ulykke en dødsulykke?
Bilbelte har vist seg å være et enkelt og livsviktig tiltak mot trafikkdøden.

Vegvesenet har registrert at 94,5 prosent av bilistene bruker bilbelte.

Det finnes altså rundt 5,5 prosent som ikke bruker belte. - 47 prosent av de omkomne i bil har hatt manglende beltebruk som medvirkende dødsårsak i kollisjon, påpekte Amundsen.

Når det kommer til MC/moped utgjorde manglende eller feilaktig bruk av hjelm 43 prosent av dødsulykkene.

SJEKK DET SISTE PÅ MOTOR


Økning i utforulykkene
I 2007 registrerte man en økning i antall møteulykker, hvor antallet har holdt seg på omtrent samme nivå hittil i år.

- Men så langt i år har vi imidlertid sett den største økningen ved utforulykker, fortalte Amundsen.

Det er spesielt ungdom som er involvert i disse dødsulykkene.

- Det skjer gjerne i kombinasjon med rus og høy fart. I tillegg er det ofte flere passasjerer med i ungdomsbilen, som kan gi tragiske utfall, påpekte Amundsen.

Hittil i år er det registrert 153 dødsulykker i bil. For hele 2007 omkom 148 personer i bil.

- Vi har også flere fotgjengerulykker nå enn tidligere. Så langt er det registrert 29 drepte fotgjengere i 2008, og i 2007 ble det registrert 21 tilfeller, fortalte Amundsen.

Antall ungdom som dør i trafikken har vært stigende.

Hittil i år har 57 personer i aldersgruppen 18-24 år blitt drept i trafikken. I 2007 ble det registrert 36 tilfeller.

Endre holdninger
- Vi ønsker å skape den samme holdningen til fart som vi har til promillekjøring, sa Amundsen.

For å få ned antall ungdomsulykker skal vegvesenet nå i gå gang med en kampanje i samarbeid med politiet og Trygg Trafikk.

- Vi vil ikke stå med pekefinger eller bruke blod og gørr i kampanjen. Det kommer til å bli i den retningen som vi har tatt i «husk bilbelte»-kampanjen, fortalte Amundsen.

- Det enkle ofte det beste
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete påpekte at ofte er det enkle det beste når det kommer til trafikksikkerhet.

- Å bruke refleks og bilbelte har stor betydning for trafikksikkerheten. Det kan noen ganger virke litt overraskende at noen ikke velger å sikre seg bedre med enkle hjelpemidler, påpekte Navarsete.

Hun la også til at strykprosenten ved teoriprøven er for høy blant ungdommen.

- Derfor har vi valgt å innføre gebyrfritak på teoriprøven fra neste år, for å få ungdommen til å bruke mer tid på dette, fortalte Navarsete.

UP-sjef Odd Reidar Humlegård har tidligere gitt uttrykk overfor Nettavisen at det mangler ordentlig utstyr som gjør det enkelt å påvise bilister som kjører i ruset tilstand av andre rusmidler enn alkohol.

LES MER:Her kjører Nettavisen «i fylla»


Dette problemet påpekte også Navarsete.

- Vi må se på hvordan vi kan få til et enklere system, i dag bruker vi jo blodprøver som fort kan bli komplisert. Det er stadig flere som kjører i ruset tilstand på annet enn alkohol, for eksempel i kombinasjon med medikamenter, fortalte Navarsete.

Navarsete understrekte imidlertid at hun var meget glad for å se at antall ulykker har gått kraftig ned i løpet av de siste fire månedene, sammenlignet med første halvår.

- Trafikksikkerhet er et prioritert område for regjeringen. Jeg har selv møtt mange pårørende, og det har gjort et sterkt inntrykk på meg. Vi ønsker absolutt å satse ytterligere, og vi ønsker at folk skal forstå at det å sette seg bak rattet gir frihet – men også en risiko, fortalte Navarsete.

Firefeltsvei er effektivt
Vegdirektør i Statens vegvesen Terje Moe Gustavsen påpekte hvor effektivt de nye 4-feltsveiene har vært.

- Det er ingen tvil om at 4-feltsveiene gir en god sikkerhet. De er noe av det mest trygge man kan kjøre på. Men i forbindelse med trafikksikkerhet må man se hva den gitte summen med penger kan føre til redusert antall døde i trafikken, og derfor må man også tenke hvilke andre tiltak som finnes, sa Gustavsen.

Navarsete fortalte at dette er en av årsakene til at regjeringen har økt støtten til samferdsel.

- Det er viktig å bygge 4-felts vei, men vel så viktig er det å sikre veiene med tiltak som gjør veiene sikrere. Vi må ikke gi opp, men må bare fortsette å ruste oss bedre, påpekte Navarsete.

I det nye statsbudsjettet er det blant annet bevilget 15 kilometer med midtrekkverk. - Dette skal vi bygge i år, i tillegg skal vi påbegynne ytterligere 20 kilometer, fortalte Amundsen.

LES OGSÅ:Norge: 106 km, Sverige: 3830 km

LES OGSÅ:Derfor er Norges veier så dårlige

Når det kommer til møteulykker vil vegvesenet se på mulighetene ved å sette opp midtmarkeringer og sperrefelt.

Les den nasjonale årsrapporten for ulykkesanalysegruppenes arbeid i 2007 her.

Det siste fra Nettavisen Motor:

- Slik unngår du å dytte

- Dette skapte kaos

- De mest populære motorsyklene

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

TEST DEG SELV:Kan du egentlig kjøre bil og MC?

Reklame

NÅ: 30 % rabatt på alle Kastel-modeller

Kommentarer til denne saken