(SIDE2): Den siste tiden har det blitt satt stor fokus på at «sterk er det nye tynne». Oppfordringer om å trene promoteres følges av bilder av pene mennesker med muskuløse kropper i sosiale medier.
Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå
Dette medfører at trening nå lett kan assosieres med slanking og kroppsfokus, og mindre om helsemessige gevinster.
Derfor kan det være vanskelig for personer som enten har, eller som har hatt spiseforstyrrelser, å fortsette og trene, eller i det hele tatt begynne om man har som mål å bli frisk.
I et nylig blogginnlegg skriver Mamma med spiseforstyrrelser, Nina Marie Solheim, under tittelen «Strong VS Skinny» dette.
«Jeg får ofte høre at det er så bra at man har begynt å gå litt bort i fra å være supertynn, og at man nå heller skal være sterk ogå ha en muskuløs kropp; «strong is the new skinny». Så klart er det veldig bra at det ikke er like populært å være anorektisk tynn, men hvorfor er det slik at man skal arbeide så hardt med kroppen sin for at den skal passe inn i hva andre mener er pent? Dette er noe jeg arbeider mye med meg selv om, siden jeg på grunn av sykdommen er veldig opptatt av hva andre mener om kroppen min.», skriver hun i innlegget.
- Hva med å fortelle hvordan man skal leve for å få god helse?
Solheim synes det er bra at det ikke lenger er like populært å være sykelig tynn, men hun skjønner ikke hvorfor man skal måtte presse kroppen sin - om enn på en annen måte, for å skulle oppnå "det nye" kroppsidealet.
Fokuset med treningen blir for mange å få en kropp som samsvarer med inspirasjonsbildene man ser.
- For det første så er jeg veldig lei av medienes forsøk på å fortelle hva man skal spise og trene for å få drømmekroppen. Hva med å heller fortelle hvordan man skal leve for å få god helse? Og når det gjelder det ordtaket; har du noen gang sett en «strong» jente som ikke er tynn? De er jo som regel både slanke og muskuløse og de lever på strenge dietter. For meg som har et så sterkt fokus på kropp er dette veldig problematisk, sier Solheim til Side2.
Solheim vet at om hun begynner å trene, så kommer hun til å påvirkes av det nye kroppidealet.
- Jeg er veldig «alt eller ingenting», og jeg føler at det ikke er noe vits i å trene om jeg ikke går inn for det skikkelig. Dessuten er jeg redd for at jeg skal begynne å slanke meg igjen om jeg begynner å trene, siden jeg forbinder trening med slanking , sier hun.
Usunn påvirkning
Sosialkurator Ellen Berg ved Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) ser problematikken.
- Om trening er noe som kan trigge deg til å falle tilbake til dårlige vaner, så handler det om at fokuset nå dreier seg veldig mye om hvordan du blir seende ut av av å trene. Det dreier seg mindre om helsegevinstene. Trening markedsføres på mange måter ofte rundt det å for eksempel trene bort magefettet, eller å få «sommerkroppen». Det å lokke kunder med slikt, skaper mye usunn påvirkning, og det gjør det heller ikke enklere for de som enten har eller har hatt spiseforstyrrelser og som lett blir trigget av at fokuset ligger mer på kroppen enn på helsa, sier Berg til Side2.
- Det hadde vært bedre om det dreide seg mer om helse enn at du blir så innmari pen av det. Men at trening kan være negativt, handler også om følelsesreguleringen treningen gir. Du må kunne trene på en god måte. Noen trenger også en reel pause for å skape avstand før man kan begynne å gjøre det på en god måte, sier hun.
En spiseforstyrrelse handler ofte om en måte å regulere følelsene på, forteller Berg.
- Vi vet at det er mange som trener ekstra mye når selve matsymptomene dempes. Det kan handle om å få regulert følelser som de tidligere ville fått ut gjennom ikke å spise, eller å spise for den saks skyld. Men det er jo det spiseforstyrrelser handler om, nettopp hvordan man takler eller demper følelser.
Må kutte ut treningen helt
Det er derfor vanskelig å finne en god balanse for treningen når du har slitt med en spiseforstyrrelse.
- Det er lett at det går fra god trening til overdreven, og det jeg vil kalle, ugrei trening. Det blir ingenting eller så blir man hekta. Jeg har ikke opplevd det selv, men har hørt andre si at de rett og slett måtte slutte helt, og arbeide med å få et nytt fokus, sier Berg.
Organisasjonen har fått tilbakemeldinger på at det er noen som synes det er spesielt vanskelig å trene på «de hippe treningsentrene» hvor de hører veltrente mennesker i garderoben - ikledd trendy treningsklær - erklære at de bare har trent fem dager i uka.
- Det kan være bedre å trene på et treningssenter i regi av fysioterapauter hvor det er folk i alle aldre som trener i joggebukse og t-skjorte, og hvor det generelle kroppsfokuset ikke er like stort. Om du sliter med en frykt for å bli trigget kan for eksempel begynne å gå turer - selv om det kanskje føles unyttig, fordi det kan gi et annet fokus det kalorikjøret på tredemølla for eksempel, mener Berg.
Tidligere var det ofte treningsforbud for de med spiseforstyrrelser, men her har det skjedd endringer. Nå er det mer fokus på å lære seg å trene riktig.
- Man må lære seg å trene på en måte som ikke trigger, og å finne roen rundt trening. Ta deg en skitur, ta deg en sykkeltur, eller gå en tur. Ikke la det bli så tvangspreget at du ikke kan ta deg treningsfri om du kjenner at du behøver det. Mange som får tvangstanker rundt trening trener alene, og tenker da kanskje på slanking, kalorier, forbrenning, og den nye kroppen de skal få, og bruker det for å komme bort fra følelsene sine. Derfor kan det være bedre å trene sammen med andre for å få et annet fokus.
Fysisk aktivitet kan være gunstig for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, men..
Forsker Solfrid Bratland-Sanda, førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark, har skrevet en bok om trening og spiseforstyrrelser, og arbeider med problematikken ved Modum Bad.
Hun mener fysisk aktivitet og trening kan være veldig gunstig i tilfriskning av spiseforstyrrelser. Men for å få denne gevinsten forteller hun til Side2 at man må være bevisst på disse faktorene:
- Aktivitetene bør ha fokus på bevegelsesglede, positive opplevelser og mestring
- Aktivitetene bør være lystbetonte, og personen må selv få velge hva som passer best for seg. For noen passer treningssenter, for andre passer naturopplevelser og friluftsliv
- Aktivitetene bør ledes av personer med fagkompetanse
- Personer med et tvangspreget forhold til fysisk aktivitet må få hjelp til å endre tankemønstre knyttet til fysisk aktivitet. På den måten blir fysisk aktivitet en kilde til liv og ikke nok en byrde.