Gå til sidens hovedinnhold

Derfor går det sakte i tunneler

1. juledag for fire år siden raste taket sammen i en ny tunnel på E18. Slikt skaper frykt.

De aller fleste som har kjørt bil i en tunnel har opplevd å havne bak en bil som setter ned farten betydelig i det en kjører inn i en tunnel. Når en kommer gjennom tunnelen, går farten igjen kraftig opp.

Irritasjonen kan være stor. Ulykkesfaren enda større.

- Påkjøring bakfra er hyppigste ulykkesårsak i tunnel. Portalområdet har generelt fem ganger så høy ulykkesrisiko som midtsonen, forteller seniorforsker Gunnar Jenssen i SINTEF til Nettavisen.

20-30 prosent har tunnelskrekk
Årsaken til at hastigheten som regel gå kraftig ned i tunneler, er at et sted mellom 20 og 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge har det SINTEF kaller tunnelskrekk eller tunnelangst.

- Tunnelangst er innen trafikkforskning et begrep som dekker en ubehagelig opplevelse, følelse og/eller tilstand tilknyttet tunnel og kjøring i tunnel. Angsten kan være alt fra mild til invalidiserende. Ved invalidiserende angst for tunneler har de avvisningseffekt. Det vil si at personen aldri benytter seg av veitunneler, sier Jenssen.

Flere alvorlige ulykker
Og frykten for tunneler er ikke helt ubegrunnet. 1. juledag 2006 raste en betydelig del av en nesten ny tunnel sammen på E18 ved Sande sammen. Bare tilfeldigheter gjorde at ingen den gangen ble skadet.

Verre gikk det i 1999 i den lange tunnelen under Mont Blanc i Frankrike. Kun 12 av 50 mennesker som ble sperret inne i tunnelen, da en lastebil begynte å brenne i midten av tunnelen, kom fra det i live. Brannen varte i 56 timer - og utformingen av tunnelen gjorde at den fungerte nærmest som en pipe for røyken som strømmet ut fra den voldsomme brannen.

Ellers er det ikke uvanlig at det av forskjellige årsaker skjer mer eller mindre alvorlige trafikkuhell inne i tunneler.

Flere årsaker til lav fart
Ifølge Jenssen er det flere årsaker til at mange velger å sette ned farten i tunneler, fremfor å sette den opp - som en kanskje skulle tro var det naturlige tingen om en ønsket å komme seg fort ut.

- Det kan være frykt, det kan være dårlig belysning i overgangssonen - og det kan være at det er trangt, sier Jenssen.

Vanskeligere å finne omveier
Og for noen er frykten så stor at de velger å kjøre omveier for å slippe å kjøre tunneler. Men etter hvert som stadig flere hovedveier legges i tunnel, blir det å unngå tunneler derimot ingen enkel oppgave.

- Det er klart at etter hvert som for eksempel store deler av hovedveinettet i Oslo blir lagt i tunnel, så får dette økt betydning for risikobildet. Både med hensyn til materiellskade, personskadeulykker og storulykkespotensialet, sier Jenssen.

Det er i dag nærmest umulig å kjøre gjennom Oslo uten å kjøre gjennom en eller flere tunneler. Blant annet er E18 lagt i tunnel under Operaen, veien fra E6 går gjennom Ekebergåsen, Ring1 består i stor grad av tunneler, og det samme gjør Ring3.

Har du tunnelangst eller har opplevd noe skremmende i en tunnel? Ta kontakt på vaktsjef@nettavisen.no

Lange tunneler er verst
Går vi ut av hovedstaden blir ikke situasjonen vesentlig bedre i vårt kuperte land. I Sogn og Fjordane har vi for eksempel verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen, på 24,5 kilometer - og E6 fra nord til sør har ikke mindre enn seks tunneler som er lenger enn tre kilometer.

Og ikke overraskende er det de lange tunnelene som skaper mest problemer.

- Angst og frykt for lange tunneler er større enn for de korte. Det er minst for korte der det er mulig å se gjennom og størst for ekstremt lange, sier Jenssen.

Norge har 30 tunneler som er mer enn fem kilometer lange - i 60 km/t tar det altså fem minutter eller mer fra man kjører inn til en kommer ut igjen.

Ønsker bedre utsmykning av tunneler
Skal vi tro SINTEF er det derimot en del som kan gjøres for å gjøre opplevelsen av tunneler bedre.

- Kunstnerisk belysning og event zones i lange tunneler slik SINTEF har dokumentert, virker positivt i lange tunneler, sier Jenssen - og viser blant annet til Lærdalstunnelen og den 2 x 18 km lange Zhognansan-tunnelen i Kina.

- I høytrafikkert bytunneler er det andre virkemidler som kan være viktige. Dette forskes det på nå. Uansett blir tunneler stadig et større og viktigere del av byrommet. Det er viktig at dette byrommet framstår som attraktivt enten trafikanten har angst eller frykt for tunneler eller ikke. Både for dem som ferdes der hver dag og for tilreisende, turister. I alle Norges største byer er dette snart det første møtet med byen!

Har du tunnelangst eller har opplevd noe skremmende i en tunnel? Ta kontakt på vaktsjef@nettavisen.no

Reklame

Slik gjør du bålpannen om til en pizzaovn

Kommentarer til denne saken