Torsdag forrige uke kunngjorde USA at de vil forsyne Ukraina med 50 stormpanservogner av typen Bradley. Samme dag bekreftet Tyskland en leveranse på 40 Marder-stormpanservogner til Ukraina, mens Frankrike skal donere et ukjent antall panservogner av typen AMX-10 RC.

USAs tidligere utenriksminister Condoleezza Rice og tidligere forsvarsminister Robert Gates er to tungvektere innen amerikansk sikkerhets- og forsvarspolitikk som ved flere tidligere anledninger har måttet håndtere Vladimir Putin.

Rice og Gates, som har skrevet en felles kronikk i storavisen The Washington Post, er overbevist om at Putin vil gjøre alt i sin makt for å gjenopprette «det russiske imperiet», og at et nederlag i Ukraina er uaktuelt for den russiske presidenten.

De mener at Putin, som de beskriver som en tålmodig person, vil forsøke å hale ut tiden for å svekke både Ukraina og vestlig støtte til ukrainerne.

Les også: Han var Putins mann i Donetsk – nå tar han et oppgjør

Rice og Gates fraråder en lengre periode med stillstand i krigen, ettersom en slik situasjon vil kunne tvinge fram vestlig press på Ukraina om å forhandle fram en våpenhvile.

«Under nåværende omstendigheter vil enhver forhandlet våpenhvile gi russiske styrker en sterk posisjon til å gjenoppta invasjonen når enn de er klare til å gjøre det. Det er uakseptabelt,» skriver Rice og Gates.

Eneste måten å unngå et slikt scenario, ifølge Rice og Gates, er en rask og dramatisk opptrapping i vestlig militær støtte til Ukraina. Det er ikke snakk om måneder, men uker, skriver de.

De to utenriks- og forsvarspolitiske tungvekterne krever at USA og deres allierte «tar nødvendige beslutninger om å forsyne Ukraina med ytterligere militært utstyr som de trenger – og fremfor alt annet, pansret kjøretøy».

Rice og Gates omtaler USAs kunngjøring om leveranser av stormpanservogner som en prisverdig, men forsinket beslutning.

Les også: Generalen fikk skylden for russisk fiasko – nå skal han være klar for ny toppstilling

– Nato-allierte i Europa bør sende stridsvogner

Nå ber Rice og Gates europeiske Nato-allierte om å komme på banen for å levere tunge stridsvogner til Ukraina.

«Ettersom det er store logistiske utfordringer forbundet med å sende tunge, amerikanske Abrams-stridsvogner, bør Tyskland og andre allierte fylle dette behovet,» skriver Rice og Gates.

Ståle Ulriksen, som er forsker og lærer ved Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen, sier at det står relativt dårlig til med stridsvognbeholdningen i Europa, men påpeker at en rekke europeiske land har lagt inn store bestillinger på nye, moderne vogner.

Ulriksen sier at de store Nato-landene Storbritannia og Frankrike har litt over 200 stridsvogner hver, mens Tyskland sitter på om lag 300 stykk. I tillegg har Tyskland et viss antall ferdig overhalte stridsvogner som står på fabrikken.

– Dette er veldig lite. Tyskland hadde for eksempel rundt fem-seks tusen stridsvogner under den kalde krigen, sier Ulriksen til Nettavisen.

– Det er ikke overskudd på moderne vestlige stridsvogner. Det er ingen vestlige land som har kjøpt inn nye stridsvogner på 30 år.

Les også: Nå bærer Putins mobilisering frukter: – De kommer i store horder

Ulriksen sier at Norge har for øyeblikket ingen stridsvogner å avse.

– Norge har rundt 50–60 tyskproduserte stridsvogner av type Leopard 2 som er bygget på 1980-tallet. Vi skal kjøpe nye stridsvogner, men vi kan ikke gi fra oss noen før vi har fått nye, sier han.

Planen er at Forsvarets gamle stridsvogner skal erstattes med nye stridsvogner en gang i 2025.

– Dette er den klassiske oppskriften

Ulriksen sier det er en vesentlig forskjell på stormpanservogner og stridsvogner, og at det er et stort behov for sistnevnte dersom ukrainske styrker skal klare å gjenerobre russiskokkuperte områder i Ukraina.

– En Bradley (amerikansk stormpanservogn) er på rundt 30 tonn og er utstyrt med en 25 millimeter kanon, og kan frakte med seg et infanterilag på seks mann. Den er ment for å frakte infanteri (bakkestyrker red.anm.) inn i slag. En stridsvogn har tjukkere panser, veier mellom 60 og 70 tonn og er utstyrt med en 120 millimeter kanon. En stridsvogn gir langt mer beskyttelse og har mye mer ildkraft enn en stormpanservogn, sier han. De fleste land bruker stridsvogner og stormpanservogner sammen, for å få til synergi. Hver for seg har de mindre verdi, sier han.

– Ukraina trenger ikke stridsvogner for å holde stand mot russerne, men de trenger stridsvogner for å ta tilbake områder som russerne allerede har okkupert. Da trenger de tung beskyttelse og mye ildkraft. Det er naturligvis mulig å gjennomføre et angrep på andre måter, men dette er den klassiske oppskriften, understreker Ulriksen.

Les også: Intense kamper om ukrainske gruver: – Bekymrer begge sider

– Terrenget i Ukraina er veldig flatt og gir lite skjul. Hvis de skal trenge gjennom frontlinjen i Kherson og Zaporizjzja, trenger de god beskyttelse, og den beskyttelsen får de fra stridsvogner. Russerne sitter nå nede på slettelandet og har gravd seg ned i skyttergraver og har lagt ut landminer. Den amerikanske hæren har en tommelfingerregel som sier at hvis man skal få et vellykket angrep på en forberedt posisjon, trenger man et styrkeforhold på seks til én (seks ganger større enn motparten). Det blir krevende for Ukraina å bygge opp sånne styrker.

– Hvor mange stridsvogner tror du Ukraina trenger for å kunne ta tilbake okkuperte områder?

– Vi snakker om noen hundre stridsvogner hvis det skal gi ordentlig mening.

– Hvis han slipper unna, er det slutten for Europa slik vi kjenner det

Russland-ekspert Fiona Hill kjennere både Rice og Gates fra tiden hun tjenestegjorde som etterretningsanalytiker i George W. Bush-administrasjonen.

Hill viser til andre verdenskrig som eksempel, da USA støttet de allierte med materiell gjennom «låne- og leieavtalen» (Lend-Lease Act), og første verdenskrig da amerikanerne omsider intervenerte i konflikten.

– Vi må vurdere alle mulige scenarioer, og dette kan også knyttes til problemets kjerne. Hvis Putin slipper unna med annekteringen av territorier i Ukraina – Krim, Donbas, Zaporizjzja og Kherson – så er det slutten på Europa slik vi kjenner det etter andre verdenskrig, da vi sa at grenser ikke skal kunne flyttes med maktbruk, sier hun til Nettavisen.

Løsningen kan ligge hos Polen

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har i lang tid etterlyst tunge stridsvogner fra Nato-landene. Mandag denne uken meldte britiske medier at Storbritannia vurderer å gi bort ti britiskproduserte Challenger 2-stridsvogner.

Men per dags dato er det altså ingen land som har levert denne typen kraftige våpen til Ukraina. Nølingen skyldes først og fremst frykten for at donorlandet kan bli oppfattet av Russland som en aktiv part i krigen dersom de gir Ukraina såpass kraftige våpen.

Les også: Verdens største minefelt ligger noen hundre mil fra Norge: – Kan ta minst 15 år å rydde opp

I Tyskland, som har stridsvogner stående klare på fabrikk, pågår det en debatt om hvorvidt landet skal donere stridsvogner til ukrainerne. Nestleder i det tyske regjeringspartiet SPD, Lars Klingbeil, stiller seg skeptisk til å donere stridsvogner, og viser til at ingen land har sendt stridsvogner som er så kraftige som Leopard 1 eller 2.

Ulriksen tror at Ukraina omsider vil få stridsvognene de etterlyser. Han tror løsningen ligger hos Polen. Polakkene har allerede skrevet kontrakt på bestilt 1000 nye sørkoreanske stridsvogner (K2 Black Panther) og over 366 nye og brukte fra USA (Abrams). Polen sitter på et rundt 250 tunge, tyskproduserte Leopard-stridsvogner. Men før de kan gi Leopard-vognene videre til Ukraina, trenger de en godkjenning fra Tyskland.

– Jeg tror Ukraina kommer til å få stridsvogner. Hvis polakkene får lov av Tyskland til å levere sine Leopard-vogner, kan det skje ganske fort. Når et land kjøper brukt materiale fra et annet land, er det begrensninger på hva man kan selge eller gi videre. Polakkene har 250 Leoparder de kan gi til Ukraina hvis de får lov av Tyskland, og hvis Leopardene deres kan bli erstattet av amerikanske Abrams. Sør-Korea har sagt at de kan levere ganske raskt til Polen, sier Ulriksen.

Polens president Andrzej Duda kunngjorde onsdag denne uken at de er villig til å sende 14 Leopard-stridsvogner til Ukraina. Den polske presidenten stiller imidlertid betingelser om at leveransen kun kan finne sted om en koalisjon av flere land sender denne typen våpen til Ukraina.

Les også: Eksperter spår mer spenning mellom Biden og Xi i år: – Kina vil aldri vike

– Hvis Ukraina får disse stridsvognene, tror du de da klarer å gjenerobre russiskokkuperte områder, Ulriksen?

– Det kommer an på hvor mye russerne har forberedt seg, hvor mye miner de har gravd ned og hvordan det står til med moralen hos russiske soldater. Det blir uansett ingen enkel oppgave, og det vil ta lang tid. Man slåss gjerne i ukevis for å kare til seg et par hundre meter. Men av og til kollapser posisjoner, noe som kan bryte ned motstanderens vilje og moral til å slåss videre. Det kan selvfølgelig skje, sier han.

– Samholdet kan svekkes over tid

Rice og Gates skriver i The Washington Post at det er fare for at amerikansk og europeisk samhold og støtte til Ukraina vil omsider «fortæres og slå brister».

«Det er bedre å stanse ham (Putin red.anm.) nå, før det kreves enda mer fra USA og Nato som helhet. Vi har en besluttsom partner i Ukraina som er villig til å bære konsekvensene av krig, sånn at vi slipper å gjøre det selv i framtiden,» skriver Rice og Gates.

Les også: Wagner-sjefen sier han har 52 nordmenn klare til å reise hjem og gjennomføre statskupp

Ulriksen tror ikke Putin vil gi seg i Ukraina med det første. Og dersom Russland skulle bli drevet ut av Ukraina, tror han Putin-regimet vil være preget av hevntanker.

– Hvis Russland vinner denne krigen, og så lenge vi har det russiske regimet som vi har i dag eller et regime som ligner, er det bare et tidsspørsmål før de vil forsøke seg på noe nytt. Det er ikke godt å si hva det vil være, men det er en risiko for at Nato blir involvert, sier Ulriksen.

– Det blir ingen ordentlig fred med Russland så lenge man har dagens regime eller et lignende regime. Hvis Russland taper krigen i Ukraina, vil de få en revansjistisk holdning, sier han.