President Vladimir Putins blodige angrepskrig mot Ukraina har de siste ni månedene ført til masseflukt fra Ukraina. Putins beslutning om en militær mobilisering av russiske reservestyrker tidligere i høst, utløste masseflukt blant russere som ville flykte fra det russiske regimet.

Enkelte ankom Norge ved å krysse grensen ved Storskog.

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser til Nettavisen at det er 307 russiske statsborgere som har søkt om beskyttelse i Norge til og med oktober i år. Dette inkluderer 82 søknader registrert under midlertidig kollektiv beskyttelse. Ved månedsskiftet var det fortsatt 120 russere i UDI-mottak som ventet på svar på sin asylsøknad.

– Det er 76 russere som har fått innvilget beskyttelse i perioden januar til oktober i år. De fleste av disse, 68 personer, har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, sier direktør for UDI Beskyttelse, Wenche Fone, til Nettavisen.

– Jeg vil tro at dette er russiske statsborgere som av en eller annen grunn er offer for den russiske invasjonen av Ukraina, sier generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Pål Nesse, til Nettavisen.

Les også: USA: – Økende bevis for systematiske krigsforbrytelser i Ukraina

Midlertidig kollektiv beskyttelse

I utgangspunktet er det bare ukrainere på flukt fra Ukraina som oppfyller kriteriet for midlertidig kollektiv beskyttelse – det vil si at asylsøkeren slipper individuell vurdering, og får midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en gruppevurdering.

Kollektiv beskyttelse skal sikre at ukrainere raskere får hjelpen de trenger.

Russiske statsborgere kan imidlertid i enkelte tilfeller oppfylle kriteriene, som for eksempel hvis de er innenfor personkretsen til en ukrainer som har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.


– De vi er mest nysgjerrige på, er dem som flykter fra Russland på grunn av militærnekt, sier Ness.

Militærnektere i Russland risikerer bøter og fengselsstraffer i hjemlandet. Hvis de velger å delta i krigshandlingene mot Ukraina, kan de risikerer å være delaktige i eventuelle krigsforbrytelser.

Les også: Russland: Ingen planer om videre mobilisering

Et ukjent antall russiske militærnektere

UDI bekrefter at et ukjent antall russiske asylsøkere har oppgitt unndragelse fra militærtjeneste som grunn til at de søker asyl i Norge.

– Av personvernsgrunner er det ikke hjemmel til å registrere slike anførsler i våre systemer. Det er heller ikke mulig å tallfeste asylgrunn i vedtak om beskyttelse, sier Fone.

UDI har per dags dato ikke tatt endelig stilling til hvordan søknadene til russiske militærnektere skal behandles. Det innebærer mest sannsynlig en lengre ventetid enn normalt.

– Vi kan ikke si hvor lenge de må vente, og oppfordrer søkerne til å følge med på våre nettsider våre, sier Fone.

– UDI vurderer beskyttelsesbehovet til asylsøkere ut fra norsk regelverk og tilgjengelig opprinnelsesland, men praksis i andre europeiske land kan også være av interesse, legger hun til.