I sosiale medier verserer det flerfoldige bilder av mennesker som er teipet fast til stolper og som står der til spott og spe. Enkelte har grønn maling i fjeset, og noen har blitt kledd av. Noen blir også slått og utsatt for vold.
Flere russiske regimevennlige medier påstår at dette er eksempler på hvordan Ukraina benytter russere i landet som levende skjold i krigføringen – blant annet i den krigsherjede byen Mariupol.
Disse bildene har blitt delt og spredd for alle vinder på internett og flere har spurt seg om det man faktisk ser på bildene, er det som beskrives fra russisk hold.
Les også: Butsja-bilder sjokkerer: - Russland har en historie med bruk av mye makt
Avliver levende skjold-påstand
Det belgiske faktasjekker-nettstedet Knack har sett på bildenes opphav, og de har sporet opp hvor og når de først ble lastet opp på internett.
Første gang bildene ble delt var den 21. mars på et russisk nettsted, der det ble påstått at dette var «dagligdags nazisme i Lviv» og at kvinnene som er avbildet er romfolk.
Dette innlegget var dog publisert av en enkeltperson, uten at det gis noen videre kontekst eller forklaring på hva som er avbildet.
Nyhetsnettstedet France24 har lokalisert 17 ulike videoer som viser lignende hendelser som av den fastteipede kvinnen. De mener å kunne dokumentere at slike hendelser har funnet sted i byene Kyiv, Irpin, Dnipro, Kryvyi, Kharkiv, Kherson, Kakhovka og Dubno.
Samtlige videoer er publisert i mars måned. France24 skriver at mange av disse har blitt bundet fast etter at de har blitt anklaget for å ha gjort innbrudd i hus, og å ha stjålet fra butikker. Enkelte av de som er fastbundet, har også en merkelapp klistret på seg, der det står at de er plyndrere og tyver.
Sender soldater uten trening og med våpen fra 1800-tallet til frontlinjen
– Lommetyver
Den 22. mars ble bildene omtalt av et tsjekkisk nettsted som heter Romea, et nyhetsmedium som dekker og fokuserer på romfolk. De skriver at «Russland bruker bilder til propagandaformål, og at ideelle rom-organisasjoner advarer ukrainske myndigheter».
De rapporterer at bildene som er spredt, er av romfolk i Lviv, og at disse personene har blitt tatt for lommetyveri av ulik karakter – for så å bli straffet og ydmyket offentlig av frittstående borgervern-bevegelser.
– Personene på bildene har blitt tatt for lommetyveri i Kyiv flere ganger. Det har blitt tatt bilder av dem som har blitt spredt i forum som deler bilder av lommetyver. I Lviv er det en gruppe som kaller seg «The Hunters», som forfølger romfolk som tidligere har vært involvert i lommetyverier, sier Julian Kondur til kanalen.
Les også: Ukrainsk ordfører og familien hennes funnet drept i grop
Ber myndighetene ta grep
Kondur er en ukrainsk advokat og menneskerettighetsaktivist som spesielt jobber med romfolks rettigheter i landet. Han sier at ukrainske myndigheter allerede er orientert om hendelsene, og at de etterforsker dem.
Fakta om romfolket
- Flertallet av folkegruppen som også kalles sigøynere, kaller seg selv «roma». Noen grupper bruker andre betegnelser som «sinti» og «kale».
- Tradisjonelt et reisende folk. Opprinnelig fra India, kom trolig til Europa på 1300-tallet.
- Utsatt for forfølgelse gjennom flere hundre år. Nazistene tok livet av mellom 220.000 og 1,5 millioner sigøynere/rom i sine utryddelsesleirer. Økt forfølgelse etter kommunismens fall i Øst-Europa førte til en ny innvandringsstrøm til Vest-Europa.
- Antas å utgjøre mellom 5 og 12 millioner. Tallet er usikkert på grunn av ufullstendig registrering. De fleste er bosatt i Øst-Europa.
- Ifølge offisielle tall finnes den største gruppen romfolk i Spania med 650.000, fulgt av Romania med 535.000, Frankrike og Tyrkia med 500.000 hver, Bulgaria med 371.000, Ungarn 206.000, Hellas 200.000, Russland 183.000, Italia 130.000 og Serbia 108.000.
- Minst 500 romfolk har norsk statsborgerskap. De har siden 1998 vært anerkjent som nasjonal minoritet i Norge.
(Kilde: Store norske leksikon, Wikipedia) (©NTB)
Ifølge Kondur er flere personer allerede arrestert, mistenkt for å tatt avstraffelsen i egne hender ved å teipe disse kvinnene fast. Advokaten ber ukrainske myndigheter om å ta hatytringer og hatmotivert vold på dypeste alvor, spesielt nå – siden slike hendelser kan misbrukes.
– Det skader vårt internasjonale rykte og gir aggressoren [Russland] muligheten til å manipulere, sier han videre.
Den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen «Zmina» omtalte hendelsene 22. mars, og skriver at dårlig behandling av romfolk, som på de omtalte bildene, blir brukt som russisk propaganda for å fremme narrativet om at det er nynazister i Ukraina.
Les også: Butsja-bilder sjokkerer: - Russland har en historie med bruk av mye makt
Borgervern i krigstid
France24 har snakket med en lokal innbygger i hovedstaden Kyiv. Han tror at det er alle typer mennesker som står bak disse type handlinger, og at denne typen offentlig ydmykelse blir påført spontant, uten at det er utsendt noen form for ordre.
– Så lenge ingen blir fysisk skadet synes jeg det er greit. Vi kan ikke tolerere plyndring i en tid der tusenvis mister hjemmene sine og mange flere gjemmer seg i tilfluktsrom. Det er en sosialt akseptabel form for selvorganisering i krisetider, sier Taras til kanalen og fortsetter:
– Når Ukraina er i krig har de som opprettholder lov og orden tradisjonelt sett – viktigere ting å gjøre. Derfor tar folk saken i egne hender. Hvordan skal man liksom ha rettssaker i et land som kjemper for å overleve? spør ukraineren.
Les også: Russland og Ukraina ber om møte i Sikkerhetsrådet
Avstraffelse får støtte fra offentlig hold
Flere ulike offentlige stemmer har også tatt til orde for at de som stjeler og plyndrer, vil kunne straffes i lys av unntakstilstanden krigen medfører i Ukraina.
– Enhver plyndrer vil ikke bare bli varetektsfengslet, men vanæret og straffet. Ikke vær en plyndrer. La oss hjelpe hverandre i stedet, opplyste Ukrainas nasjonale politi i mars.
Rådgiveren til Ukrainas innenriksminister har uttalt at det å binde fast og kle av plyndrere ikke er å anse som grenseoverskridende i krigstid.
– Dessverre er det ikke nok styrker fra det nasjonale politiet for øyeblikket. Politiet kan ikke alltid komme i tide, sa Denisenko og fortsatte:
– En plyndrer må forstå at han vil få som fortjent, sa han ifølge den ukrainske avisen CTPAHA.
En rekke ukrainske ordførere har tatt til orde for det samme, om ikke enda hardere avstraffelse for plyndring. Enkelte, som Kyivs borgermester Vitali Klitsjko, har uttalt at plyndrere risikerer å bli skutt av sikkerhetspoliti.