Siden mars har Posten gitt nordmenn mulighet til å sende uadresserte pakker til Ukraina gratis, med hjelp til det krigsrammede folket.

20. desember skrev Nettavisen at de så seg nødt til å oppfordre folk til å vente med å sende flere pakker til over nyttår, da kapasiteten på mottakssenteret i Polen var sprengt.

Nå må Posten be hjelpevillige nordmenn til å vente enda lenger, da problemene foreløpig ikke har løst seg.

– Det har vært en enorm pågang og den har vært så stor at det ble behov for å få opp mer lagringskapasitet i Polen. Terminalen ble full og den store mengden med pakker ble vanskelig å håndtere i Polen, derfor måtte vi pause deler av forsendelsene. Vi har nå et stort lager med Ukraina-pakker på vår terminal i Oslo som også må sendes nedover før vi kan starter opp igjen tilbudet, forteller pressesjef Kenneth Tjønndal Pettersen.

Stor pågang

Posten samarbeider med den ukrainske ambassaden, og den ukrainske posttjenesten Ukrposhta. De har ansvaret for å distribuere pakkene inne i Ukraina, etter å ha hentet dem på mottakssenteret som ligger på den polske siden av grensen. Det er altså her problemet ligger, da det har vært så stor pågang at det nå er helt fullt på mottakssenteret.

– Hele verdikjeden må fungere, stopper det et sted hoper det seg opp andre steder. Derfor må vi ha alt på plass før vi kan starte opp igjen, forklarer Pettersen.

Les også: Intense kamper om ukrainske gruver: – Bekymrer begge sider

– Tenker på mer enn seg selv

Utfordringen oppsto i november, og Pettersen forteller at det er på grunn av en ekstra stor giverglede i tiden før jul. Fra de startet med dette i mars har de sendt i snitt en lastebil med pakker i uka, mens de i desember sendte hele tre i uka.

– Det er åpenbart at folk tenkte på mer enn seg selv når de dro på julehandel. Mange kjøpte kanskje to sett med ulltøy i stedet for ett, for å gi til Ukraina. Eller kanskje de så om de hadde noe liggende som de kunne gi bort til noen som trenger det, forteller Pettersen.

– Det er en stor giverglede i hele landet. Det er rørende å se. Folk tegner ukrainske flagg og skriver oppmuntrende beskjeder på pakkene. Det er en utrolig hjertevarme. Det har vært en sann glede for oss i Posten å se det store engasjementet som dette tilbudet har skapt.

Han er usikker på når problemene vil løse seg, men håper at det kan skje i løpet av måneden og forsikrer at Posten vil gå ut med informasjon når det igjen er mulig å sende uadresserte pakker. Samtidig vil han understreke at det fortsatt er mulig å sende adresserte pakker til Ukraina.

Les også: Generalen fikk skylden for russisk fiasko – nå skal han være klar for ny toppstilling

– Bedre å gi penger

I mellomtiden er det mulig å bidra på andre måter. Seniorrådgiver for Europa i Røde Kors, Morten Tønnessen-Krokan, forteller at de jobber på andre måter enn å sende pakker.

– Røde Kors hjelper ofrene på mange måter, også der det er kamphandlinger. Røde Kors gir helsehjelp, reparerer vannforsyning, finner savnede, deler ut kontanter så folk kan bestemme selv hva de trenger mest, isolerer og reparerer hus, besøker krigsfanger i fengsler, gir psykososial støtte, deler ut mat og annen nødhjelp, forklarer Tønnesen-Krokan.

Han er klar på hva Røde Kors mener er den beste måten å bidra på.

– Det beste er å gi penger til nødhjelpsarbeidet. Hovedutfordringene er ikke tilgang til nødhjelpsartikler, men mangel på strøm, ødelagte hus, tilgang til helsehjelp, vannforsyning, sikkerhet og mental helse. Det er også en stor utfordring med miner og udetonerte eksplosiver spredt rundt i over 40 prosent av landet, som dekkes av snø.

Norsk Folkehjelp jobber heller ikke med sending av pakker til Ukraina. Kommunikasjonsrådgiver Håkon Ødegaard påpeker at det ofte er problemer med å sende pakker for å hjelpe.

– Når man sender pakker blir det ofte problemer med lagring og distribusjon. Det som vi hele tiden sier er at det er bedre å gi penger enn ting, og da gjennom seriøse aksjoner, mener han.

Flyktninghjelpen sier seg enig i dette, og mener at den mest effektive måten nordmenn kan hjelpe ukrainere på er å donere penger til solide hjelpeorganisasjoner.

– Da er man også trygg på at hjelpen kommer frem. Flyktninghjelpen har jobbet i Ukraina siden 2014, vi kjenner landet godt og vi samarbeider tett med lokale organisasjoner, forteller Helene Sandbu Ryeng.

Les også: Aasland slår tilbake mot Borten Moe – avviser kraftsløseri