Ukraina-invasjonen fører som kjent til en massiv flyktningstrøm ut av Ukraina. Men også russere forlater nå sitt hjemland.

Den mest populære destinasjonen er den armenske hovedstaden, Jerevan.

Anslagsvis har 100.000 russere dratt hit etter at krigen brøt ut. Leieprisen for en vanlig sentrumsleilighet har økt fra $300 til $1100 i måneden.

Godt over 200.000 russere har nemlig forlatt landet siden krigens utbrudd, anslår den russiske økonomen Konstantin Sonin ved University of Chicago. Snaut halvparten drar til Armenia.

De fleste vestlige land har stengt flyrommet for russiske fly, men til Jerevan i Armenia kommer det over 30 fly om dagen, ifølge Euronews.

Gjennom en kryptert meldingstjeneste snakker Nettavisen med en av de som har forlatt Russland.

«Alexander» (29) ønsker ikke å stille opp med ansiktsbilde eller sitt ekte navn, i frykt for potensielle konsekvenser fra russiske myndigheter.

De fleste russerne i Armenia støtter ikke krigen. De reiser ned på grunn av jobb, studier eller frykt for å bli dratt inn i krigen, forteller han.

En hel bransje på flukt

De fleste russerne i Armenia jobber innen IT. Det gjør også Nettavisens kontakt, som jobber for et vestlig IT-selskap.

– Jeg har enormt mange venner og tidligere kollegaer i Ukraina. Og som veldig mange russere, fordi landene våre står så nært kulturelt, språklig og historisk, så har jeg i tillegg familierøtter i Ukraina, forteller han.

– Da det hele startet var sjokk min første reaksjon - særlig knyttet til at jeg har venner og familie i Ukraina, midt oppi det som skjer. Jeg gråt mye den kvelden.

For «Alexander» var det ikke aktuelt å bli værende i Russland.

– Jeg forstod raskt at det vil komme flere og flere sanksjoner mot Russland som vil gjøre det vanskelig for selskapene i landet. Derfor måtte vi bestemme oss for hva vi skulle gjøre.

Avgjørelsen ble at selskapets russiske ansatte måtte operere fra utenfor Russland.

– Jeg var den første av de rundt meg som forlot landet, forteller han. Deretter har mange andre gjort det samme.

Til sammen har han hjulpet 40 kollegaer og venner med å planlegge en reise ut av Russland. Over halvparten av dem har gjennomført reisen.

– 23 har kommet ned, og jeg skal gjøre mitt beste for å hjelpe to-tre til med å reise de neste dagene, men flere av dem er igjen, selv om de ønsker å dra. Det handler om at de har barn i skolen, husdyr som må mates eller syke foreldre som må passes på. Så selv innen IT kan ikke alle forlate umiddelbart.

Armenia er en mulig destinasjon på grunn av det tette forholdet mellom Armenia og Russland - Russland har en militærbase i landet og Putin er en slags sikkerhetsgaranti for Armenia mot Aserbajdsjan. Dermed kan russere oppholde seg visumfritt i Armenia i seks måneder.

– Jeg pakket på to timer og fløy ned med min forlovede, sier han om dagen han bestemte seg for å dra til Armenia.

«Alexander» forteller at russerne blir godt tatt imot i Armenia. Men det gode forholdet mellom Putin og Armenia betyr ikke nødvendigvis at det armenske folk støtter invasjonen av Ukrainia. På sosiale medier deles det bilder av pro-ukrainske demonstrasjoner i Jerevan.

– Hjerteknusende

Enn så lenge har «Alexander» leid ut leiligheten sin i Russland. Leieinntekten går til å støtte moren, som ikke kan forlate Russland på grunn av jobb.

– Hva synes du om krigen?

– Dette er den type spørsmål jeg var redd for, fordi vi kan havne i fengsel i 15 år hvis vi sier noe galt, svarer «Alexander».

– Men for meg er det utrolig smertefullt å se vennene mine sitte i kjellere i ulike byer i Ukraina. Det knuser hjertet mitt. Jeg vil bare gråte eller skrike.

– Jeg hater at folk som ikke har noe med politikk å gjøre må lide - i begge land. Russland var integrert i den internasjonale økonomien, men nå vet jeg ikke hvor lenge landet blir isolert. Det gjør meg bare trist å se vanlige borgere lide.

– Hva slags informasjon har dere om det som skjer i Ukraina?

– Faktisk hadde vi en del nyhetskilder selv før vi forlot Russland, så vi kunne sammenligne informasjon. I Russland kan man bruke VPN til å finne synspunkter som skiller seg fra det man blir fortalt på radio eller TV - det offisielle. Man kan få så mye informasjon man vil, men mange er ikke interessert i det. IT-folk prøver nok i større grad å finne ut hva som foregår.

Russere overalt

«Alexander» beskriver Jerevan som nærmest en russisk IT-koloni.

– Det er som å være på en IT-leir eller en konferanse. Hvor enn du går i Armenia hører du russisk. Man skjønner at de fleste av dem jobber innen IT, basert på det de diskuterer og at de går i hettegensere og ryggsekker med logoen til selskapene deres på.

– Så jeg treffer folk bare ved å gå på butikken. Vi begynner å prate og så utveksler vi ID på en kryptert chattetjeneste. På bare en uke virker det som om vi har skapt en egen Silicon Valley i Armenia. Det er utrolig.

En hjerneflukt - såkalt «brain drain» - fra Russland kan ha en oppside for andre land. I Armenia prøver man å utnytte situasjonen.

Rektoren ved det russisk-armenske universitetet i Jerevan skriver på Facebook at de ønsker å ta imot russiske studenter som blir kastet ut av europeiske universiteter. Næringslivsaktører bruker sosiale medier til å opprette kontakt med russiske IT-arbeidere som trenger ny jobb.

Får ikke ut penger

Siden «Alexander» dro til Armenia tidlig i krigen, har han sett en stor endring på kort tid.

– Gjennomsnittsleia for en leilighet i Jerevan har økt fra $300 til $1100 på kun to uker på grunn av tilstrømningen av russiske IT-arbeidere. Det er synd for de lokale som ønsker å flytte inn i en leilighet og plutselig blir prisen firedoblet.

Og nettopp penger er et problem for mange russere, siden landet er kastet ut av internasjonale bank- og betalingssystemer.

Russland har sitt eget betalingssystem, Mir - ordet betyr fred. Det ble funnet opp etter Krim-annekteringen i 2014, som et svar på vestlige sanksjoner. Men i fjor var det fortsatt kun halve befolkningen som hadde et eget Mir-kort. Det har ført til kaos og fortvilelse blant enkelte av utflytterne.

– Jeg har vært her i over to uker. Folk har tatt godt imot oss, men sanksjonene har gjort dagene veldig krevende og nervøse. Én dag sluttet både Mastercard og Visa å fungere, og mange hadde ikke det russiske betalingssystemet Mir, forteller «Alexander».

– Hva gjorde dere da?

– Vi prøvde bare å skaffe så mye penger som mulig, så vi kunne gi det til kollegaer. De må betale leie i minst én måned for å kunne bo her. Alle hjalp alle, kan man si, med å få seg et liv her, inntil vi finner ut av hva vi skal gjøre fremover.

– Utenfor Russland fungerer Mir kun i Armenia og Tyrkia. For øyeblikket har jeg fem kollegaer i Montenegro og de får ikke ut noe penger. De har bare kontantene de tok med seg og nå går de snart tom. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Noen må sannsynligvis fly dit eller fly dem hit, så de kan leve, forteller han.

Mange vil ikke tilbake

Selv om Armenia er vennligstilt til russere, tror ikke 29-åringen at mange russere ønsker å bli værende i Armenia på lang sikt.

– Selskapene tenker på hva de skal gjøre videre. De fleste europeiske land gir ikke visum til russere, og for de fleste her - selv om jeg ikke vil si noe negativt om Armenia, som er et flott land - var ikke Armenia det landet de hadde mest lyst å flytte til. Mange tenker nok på hva som blir det neste stedet de kan dra til.

– Men hvis krigen tar slutt nå snart, vil de dra hjem igjen?

– Jeg tror ikke det. Noen av dem vil det - i hvert fall i en periode - fordi man fremdeles har familie hjemme. Jeg er blant de heldige fordi både lillebroren min og forloveden min jobber innen IT, og vi tre er her nede sammen.

Så lenge krigen og sanksjonene vedvarer, vil nok mange i IT-bransjen holde seg unna Russland, spår 29-åringen.

– Vi aner ikke hva som skjer med den russiske økonomien fremover, men det ser ikke bra ut. Dermed er det nok mange IT-folk - som har penger og ressurser til å jobbe hjemmefra - som vil unngå Russland. De vil foretrekke å følge situasjonen fra avstand.

Selv ønsker han å komme seg vestover. Nederland, en storimportør av russisk gass, har lettere for å slippe inn russere enn de fleste andre EU-land, forteller han. Hvis ikke har selskapet hans kontorer i to andre EU-land. Kanskje kan han og kollegaene komme seg dit.

Enn så lenge er «Alexander» og 100.000 andre russere adskilt fra både hjemland og familie. «Alexander» er ikke særlig optimistisk til situasjonen i hjemlandet.

– Moren min og resten av familien er i Russland, uten noen muligheter til å jobbe andre steder. De må være hjemme og jobbe. Sanksjoner har det med å ikke forsvinne så lett. Det vil nok være sanksjoner en stund og da vet vi ikke hvorvidt den russiske økonomien overlever eller ikke. Jeg håper den gjenopplives raskt, men det vet vi ikke.

– Hva gjør dere for å slå i hjel tid der borte, utenom jobb? er det siste Nettavisen spør «Alexander».

– Bortsett fra masse jobb med alle endringer og alt som er nytt, så er Jerevan en stor by, så det er mange restauranter, et kulturliv og mye å se, svarer han og nevner kino som en aktuell aktivitet.

– De nye filmene kommer jo ikke akkurat til å bli vist i Russland, sier han lakonisk.

– Men på grunn av all jobbingen har jeg har bare vært på kino én gang siden jeg kom hit, avslutter 29-åringen.