Gå til sidens hovedinnhold

Hundre år og ingen «Medel-Svensson»

Bredt anlagt svensk storfilm om en hundreåring som ikke akkurat er noen «Medel-Svensson».

HTML EMBED

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant - Sverige 2013. Regi: Felix Herngren. Med: Robert Gustafsson, Iwar Wiklander, David Wiberg, Mia Skäringer, Jens Hultén, Bianca Cruzeiro

Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)

Det er ikke bare her i Norge man tyr til populære bøker når det lages film. Den svenske komedien «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant» er basert på romanen med samme navn, som året etter utgivelsen i 2009 havnet på førsteplass på boklistene i hjemlandet. Nå er boka (som også er oversatt til norsk) blitt en svært bredt anlagt storfilm, med «Solsidan»-skaper og skuespiller Felix Herngren som regissør (som denne gang holder seg bak kamera) og killinggäng-medlem og norgesvenn Robert Gustafsson i hovedrollen.

Filmen forteller den noe spesielle historien om Allan Karlsson, som havner på gamlehjem etter en episode med relativt sprengekåt omgang med dynamitt. Men når de ansatte noe senere skal feire Allans hundrede fødselsdag, oppdager de at han, slik tittelen lover, har klatret ut av vinduet og forsvunnet. Det vil si, han har tatt bussen til et tilfeldig, lite sted på den svenske landsbygden, like tilfeldig med en koffert full av penger som ikke tilhører ham. Dermed er det duket for en rekke forviklinger og ablegøyer av den elleville typen, da vår modne hovedperson og den brokete gjengen han allierer seg med på veien får både hardbarkede forbrytere og mindre kløktige etterforskere på nakken.

Men jevne mellomrom får vi dessuten tilbakeblikk til hundreåringens begivenhetsrike liv, som i grunn er vel så viktige for denne Forrest Gump-aktige fortellingen. For Allan Karlsson er så visst ingen «Medel-Svensson». Alt skal ikke røpes her, men livshistorien hans rommer både deltakelse i den spanske borgerkrigen og engasjementer for diverse etterretningsorganisasjoner, samt møter med stasledere i både øst, vest og sør. Med andre ord serveres vi på et vis historien om et århundre.

Der fantastiske «Solsidan» baserer seg på det hverdagslige og gjenkjennelige, er «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant» i større grad fundert i ekstraordinære tilfeldigheter og usannsynligheter, med en utførelse som har mer til felles med de gamle, svenske humortraverne Hasse & Tage. Filmen er dessuten gjennomført med noen ganske imponerende spesialeffekter (den er visstnok kun spilt inn i Budapest og Trollhättan, selv om handlingen utspiller deg over hele kloden) – inkludert en ganske overbevisende oldingutgave av Robert Gustafsson.

Gjennom de mange påkostede og teknisk utfordrende scenene har imidlertid filmen klart å bevare en viss sjarm, noe regissør Herngren skal ha honnør for. Men også hovedrolleinnehaver Gustafsson, da mye av denne sjarmen smitter over fra hans artige og kyndige prestasjon.

Men filmen gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å prøve for hardt å være en bredt anlagt storfilm. Ikke minst kommer dette til syne i humoren, som ofte blir for plump i forsøket på å være folkelig. For eksempel skusles mye potensial bort i å la hovedpersonen være full opp gjennom historien. Det blir for enkelt, og dessverre ikke morsomt nok.

«Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant» vil sannsynligvis glede mange publikummere, men som likevel vil sitte igjen med følelsen av at den burde ha gledet dem enda mer. Men siden det er jul og tid for å være litt raus, skal den få en firer på terningen.

Reklame

Ny grillpakke for sommeren 2021: - Våre absolutte favoritter i en pakke

Kommentarer til denne saken