OSLO (Nettavisen): Denne uka starter lærerforhandlingene. Et stridstema er hvem som skal styre lærernes arbeidstid. Kommunenes sentralforbund (KS) krever at rektorene må få større mulighet til å bestemme over lærernes tid. Rødt-leder Bjørnar Moxnes viser til danske erfaringer og frykter at fattige kommuner kan bruke dette som en innsparingsmulighet. I Danmark blir lærerne pålagt 15 prosent mer undervisningstid, og i Thisted kommune svarte man med å varsle foreldrene om at lærerne heretter var å treffe kun innenfor vanlig arbeidstid.

Ernas drømmelærer

- Statsminister Erna Solberg snakket i sin nyttårstale om at flere elever må få mulighet til å møte sin drømmelærer. Det hjelper lite hvis du ikke har tid til hver enkelt elev og tid til å forberede undervisningen godt. I dag har vi en avtale som skjermer tid til dette. Det er en kvalitetsavtale. Det er den avtalen KS vil fjerne. Da er det opp til den enkelte skoleleder å kommandere lærerne rundt, hevder Moxnes.

Forhandlingsstart denne uken

Torsdag 3. april starter forhandlingene mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene. Moxnes kaller KS-forslaget som ligger på bordet et angrep på kvaliteten i norsk skole.

KS firte på kravene

KS kom sist uke med nye signaler som gjorde at Utdanningsforbundet så lysere på utsikten til å finne en forhandlingsløsning. KS krevde opprinnelig å få fjernet alle bestemmelser som setter grenser for hvor mange timer lærerne skal undervise. Tett før forhandlingsstart kom beskjeden om at KS likevel ville gi lærerne en viss tid til forberedelser og etterarbeid.

Frykter innsparing

Rødt-lederen mener faren på ingen måte er over og sier KS fortsatt vil gi rektor mulighet til å pålegge lærerne flere undervisningstimer. Han frykter at fattige kommuner kan bruke dette som en innsparingsmulighet ved å innføre vikarstopp og i stedet la den enkelte lærer undervise mer eller la være å ansette nye lærere hvis elevtallet øker.

Danske erfaringer

Tirsdag hadde Moxnes besøk av Rosa Lund fra Rødts samarbeidsparti Enhedslisten. I Danmark er det innført endringer i lærernes arbeidstid, og dette brukes til å pålegge lærerne mer undervisning og mindre tid til for- og etterarbeid. I Danmark førte endringen til at lærerne måtte undervise 15 prosent mer, ifølge Lund.

- Man fjernet retten til forberedelser, og det betyr at undervisningen blir dårligere. Lærerne er svært frustrert. De vil helst sørge for en god undervisning, men de synes ikke de får tid, sier hun.

Hun mener diskusjonen i Norge nå minner om den man hadde i Danmark. I Danmark brøt forhandlingene mellom Kommunernes Landsforening og organisasjonene sammen. Lærerne ble sendt ut i lockout, og i én måned ble det ikke undervist. Så grep regjeringen inn og innførte det nye regimet. Nå er det stor spenning knyttet til individuelle forhandlinger mellom rektor og lærere om arbeidstiden. Rosa Lund frykter en splitt og hersk-taktikk.

- Mange kommuner har dårlig råd

Bjørnar Moxnes i Rødt frykter et tilsvarende press i Norge der for- og etterarbeid blir salderingsposten om lærerne skal presses til å undervise mer. For Norges del kan dette bety en reell innstramming på 6,7 milliarder kroner, ifølge Rødt.

- Så kan man si at rektor ikke har interesse av at undervisningskvaliteten går ned. Det er sant, men husk at mange kommuner har dårlig råd. Hvis denne grensen forsvinner, vil rådmannen kunne legge press på skolene. Hvis KS' forslag vinner fram frykter vi store innstramminger og i realiteten kutt i skolen. I Oslo vil man for eksempel kunne møte et voksende elevtall uten å ansette flere lærere.

- Er det ikke noe fornuft i KS-forslaget?

- KS' forslag er et angrep på kvaliteten i norsk skole. Rammer du lærerne, rammer også elevene. En lærer som må fly fra klasse til klasse uten tid til å forberede seg, blir ingen drømmelærer. Det blir en rømmelærer, sier Moxnes.

Poenget, mener Moxnes og Rødt, er å stole på at fagfolk selv vet best hvordan jobben skal gjøres. Han peker på at lærerne i dag ikke har full råderett over sin tid, men de har en del tid som er skjermet til forberedelser og etterarbeid.

Lærerstudenter bekymret

- Jeg håper forslaget fra KS ikke går igjennom. Gjør det det, tror jeg det vil ramme rekrutteringen til læreryrket, sier lærerstudentene Mari Tønnessen Flåtåmo, Lillian Buraas og Emma Narmo til Nettavisen.

De går andre og tredje året på Høgskolen i Oslo og Akershus og sikter mot jobber som lærere. De er allerede i full gang med praksis og har erfart at lærerjobben er mye mer enn å undervise.

Mer enn å undervise

- Vi valgte ikke lærerutdanningen fordi vi tror det er en åtte til fire-jobb å undervise. Forberedelser og etterarbeid er nødvendig, og det tar tid, sier de tre.

- Forslaget fra KS kan føre til at lærere ikke får tid til å ta den samtalen med en elev etter timen eller i ytterste konsekvens: At læreren må kalle inn til foreldremøte på dagtid, sier studentene.

Foreldresamtaler på dagtid?

I Danmark vakte det stor oppmerksomhet da børne- og familieutvalget i Thisted kommune nå i mars sendte ut brev til foreldrene som et svar på nye regler om arbeidstid for danske lærere:

"For skolene er det nå forbundet med en ekstra utgift å kalle lærerne inn til møter, arrangementer m.v. etter normal arbeidstids slutt. Som foreldre kommer dere derfor til å oppleve at skole-hjem-samtaler fremover kommer til å bli lagt til alminnelig arbeidstid", het det i brevet fra det kommunale utvalget ifølge nettstedet folkeskolen.dk.

Ingen kommentar fra KS

I Kommunenes Sentralforbund ønsker de ikke å kommentere spørsmålet om lærernes arbeidstid overfor Nettavisen tirsdag. Der viser de til en pressekonferanse onsdag og at forhandlingene starter torsdag.

På sine nettsider har KS oppsummert sitt tilbud i lærerforhandlingene slik:

* Norsk og internasjonal skoleforsking, og mye god praksis, viser at god ledelse skaper gode lærere og god skole. Men skal vi få enda bedre ledelse i skolen, er det viktig at lederne gis mulighet til å lede.

* Dette handler ikke om at rektorer skal detaljstyre lærernes tid. Det verken trenger eller ønsker de. Men de må ha mulighet til å styre, slik at lærerne i større grad kan være til stede på arbeidsplassen samtidig – for at de skal kunne samarbeide enda bedre med hverandre.

* Dagens arbeidstidsavtale gir i praksis vetorett til dem som motsetter seg endringer, også om de skulle utgjøre et mindretall på en skole.

* KS har aldri krevd at lærerne skal jobbe i 45 uker i året. KS har full respekt for læreryrkets særpreg. Men KS har gått inn for at arbeidsåret skal kunne fordeles innenfor en ramme på INNTIL 45 uker. I det ligger verken et krav, ønske eller tro på at rammen skal utnyttes fullt ut.

* I dag er de fleste enig om at det er viktig å legge til rette for etter- og videreutdanning for lærerne. I dag kan lærerne bruke maksimalt 45 timer – mindre enn tre prosent av arbeidsåret – til dette i tiden elevene ikke er på skolen. All kompetanseutvikling ut over dette må foregå samtidig som elevene skal ha undervisning. Det betyr at det må settes inn vikarer, en klart dårligere løsning for elevene.