Tirsdag avslørte Politico at et lekket utkast til en dom i den amerikanske høyesteretten viser at et flertall ønsker å fjerne den grunnlovsbeskyttede retten til selvbestemt abort.

Nyhetsanalyse: Utkastet som kan knuse abortbeskyttelsen i USA

Ifølge Politico er dette flertallet på 5-4. Dette på tross av at de konservative på Høyesterett utgjør et flertall på 6-3.

– Hvorfor kan ikke menn diskutere abort?

De fem som ønsker å reversere dommen Roe v. Wade fra 1973, som etablerte abort som en grunnlovsbeskyttet rett, er Samuel Alito, Amy Coney Barrett, Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Clarence Thomas. Coney Barrett tok plassen til abortforkjemper Ruth Bader Ginsburg høsten 2020.

Den sjette av de konservative, John Roberts - som leder Høyesterett - ønsker ifølge både eksperter og kilder ikke å fjerne den juridiske abortbeskyttelsen som Høyesterett etablerte i 1973 og bekreftet i 1992.

– Burde gitt seg

Det hele kunne vært unngått dersom tidligere høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg hadde pensjonert seg under Obama-årene, mener Sigrid Rege Gårdsvoll, kommentator i AmerikanskPolitikk.no.

I 2013 og 2014, da Ginsburg var i starten av 80-årene, var det heftige spekulasjoner rundt hennes framtid. Stadig flere stemmer på venstresiden tok til orde for at hun burde pensjonere seg mens det ennå satt en demokrat i Det hvite hus.

– Jeg mener hun burde gitt seg i 2013, da Obama var president og demokratene hadde flertall i Senatet, sier Gårdsvoll til Nettavisen.

– Det ville det vært et naturlig tidspunkt å gi seg på. Man kunne erstattet henne, kanskje med noen som var litt mer moderat enn henne, men som fortsatt stod tydelig bak selvbestemt abort som en føderal rettighet.

Ginsburg ble oppnevnt til Høyesterett av president Bill Clinton i 1993.

– Hvorfor tror du hun ikke gav seg?

– Det handler nok både litt om at hun følte hun hadde viktige ting å bidra med og at man har denne tradisjonen der det har vært vanlig å sitte livet ut.

Høyesterettsdommere oppnevnes for resten av livet, men i moderne tid har det blitt mer vanlig å pensjonere seg før man trekker siste pust. Åtte av de 11 dommerne som har forlatt Høyesterett siden 1990, har pensjonert seg.

Lunsjen i 2013

Gårdsvoll ser tilbake på en lunsj mellom daværende president Barack Obama og Ginsburg, sommeren 2013. Obama var bekymret for at Ginsburg, som hadde overlevd kreft to ganger, skulle dø på et politisk uheldig tidspunkt.

Les også: Biden: – Kvinner har en grunnleggende rett til å velge

Obama forstod at Demokratene risikerte å miste flertallet i Senatet året etter - noe de også gjorde. Han ønsket å oppnevne en etterfølger i Ginsburgs ånd, før det politiske klimaet ble mer krevende.

– Da hadde hun hatt kreft to ganger og var 80 år gammel, sier Gårdsvoll i AmerikanskPolitikk.no.

– Det ble foreslått for henne av Obama i 2013 at hun kunne pensjonere seg, slik at hun ville blitt erstattet av noen som satt på omtrent samme sted som henne, rent ideologisk.

– En president skal egentlig ikke påvirke dommere på den måten, men på det tidspunktet virket det ikke utenkelig at hun skulle pensjonert seg, sier hun.

Ifølge New York Times var formålet med lunsjen å finne ut om det var aktuelt for 80-åringen å pensjonere seg. Obama spurte henne ikke direkte, men Ginsburg understreket sitt klare ønske om å fortsette i jobben.

Kunne vært unngått

Ginsburg gikk bort 18. september 2020, 87 år gammel, grunnet en svulst i bukspyttkjertelen. Hun overlevde to kreftbehandlinger tidligere i livet: Tarmkreft i 1999 og bukspyttkjertelkreft i 2009.

– Hvis Ruth Bader Ginsburg pensjonerte seg på et tidspunkt der man kunne erstattet henne så ville det ikke vært mulig for Trump å erstatte henne med en ganske konservativ dommer, sier Gårdsvoll.

Det var Amy Coney Barrett, som ifølge domsutkastet støtter å stryke Roe, som tok plassen til Ginsburg høsten 2020.

Uten Coney Barrett ville det ikke hatt flertall å stryke dagens juridiske abortrett, ettersom den konservative Roberts ikke støtter dette.

– Roberts er ikke villig til å gå som langt som å rokke ved selve grunnlaget for abortretten. Han ønsker å sitte stille i båten når det kommer til saker som kan skade omdømmet til Høyesteretten, sier Gårdsvoll.

Debatten fra behandlingen av saken det nå er snakk om, der Mississippi ønsker å senke grensen til 15 uker, gav sterke indikasjoner på dette.

Les også: Ble rasende etter Trump-avgjørelse: Amy Coney Barrett grilles

Her stilte Roberts flere spørsmål til advokatene om levedyktighet som en standard for abortretten, og hvorvidt man kan senke terskelen til 15 uker samtidig som man beholder Roe og den grunnlovfestede retten til abort.

Det fordi det spesifikke levedyktighetskravet, som setter standarden til 24 uker, ikke kommer fra Roe, men ble spesifisert i saken Planned Parenthood v. Casey i 1992. Ekspertene mener at Roberts ønsker et kompromiss som stryker 24 ukersstandarden satt i Casey, men beholder selve rettigheten til abort, som stammer fra Roe.

Gårdsvoll tror Roberts ønsker å senke abortgrensa til 15 uker.

– Om det er fordi han mener Roe ikke er god lov eller at han ikke er villig til å lage store bølger, vet jeg ikke. Men man vet at han er opptatt av rettens omdømme, sier hun.

Ginsburgs døende ønske skal ha vært å bli erstattet av noen andre enn president Trump. Det trodde ikke presidenten selv noe på:

Gir Ginsburg skylden

– Dersom presedensen i Roe fjernes, vil det være den største policy-katastrofen for Det demokratiske partiet på mange år.

Det sier Paul Quirk, professor i statsvitenskap ved Universitet i British Columbia til Newsweek.

– Hvem man skal legge skylden på, ut fra et liberalt eller «pro-choice»-perspektiv, kunne ikke vært mer åpenbart: Den avdødde Ruth Bader Ginsburg, sier han.

Dersom den juridiske abortbeskyttelsen fjernes, tror professoren at det vil skade ettermælet til Ginsburg, som i stor grad har blitt en folkehelt på den amerikanske venstresiden.

– Hvis man fjerner Roe, i tillegg til det som vil komme i framtiden fra dagens Høyesterett, så kan det føre til at liberale revurderer den enorme beundringen man viste Ginsburg da hun gikk bort.

Utkastet som er lekket fra Høyesterett er bekreftet å være ekte, men er samtidig kun et utkast. Trolig er det ikke før i juli vi får svare på hva Høyesterett gjør med Mississippi-saken som truer den grunnlovsbeskyttede retten til abort i USA.