I forrige ukes mellomvalg gjorde Det republikanske partiets et historisk svakt valg for et opposisjonsparti å være, tross prisstigning og at deres hovedmotstander, Joe Biden, er lite populær.

Republikanerne har tatt et knapt flertall i Huset, men har tapt seter i både Senatet og i guvernørvalgene.

Les mer: – Definitivt ikke en bølge, det er søren meg sikkert!

Det er ikke tvil om at Donald Trump hadde en negativ innvirkning på partiets valgoppslutning, mener storstrateg Tim Phillips fra Det republikanske partiet. Denne uken besøkte han Washingtonsseminaret i Oslo, der han ble introdusert som den viktigste mannen i amerikansk politikk du aldri har hørt om.

– Trump støttet kandidater i nøkkelvalg til Senatet, og enkelte guvernørvalg, som presterte elendig og sannsynligvis kostet oss seter, sier Phillips til Nettavisen.

Gjennom karrieren gikk Phillips veien fra rådgiver til en kongressrepresentant fra hjemstaten South Carolina på starten av 90-tallet til å bli en mesterhjerne bak Tea Party-bevegelsens politiske innflytelse.

Fra 2010 til 2021 ledet nemlig Phillips mektige Americans for Prosperity, Tea Party-bevegelsens lobbyarm, finansiert av de søkkrike Koch-brødrene. Siden i fjor høst har Phillips vært selvstendig konsulent.

Les også: – Dette vil skremme Trump

Han nevner en rekke eksempler på omstridte kandidater som vant partiets nominasjon til viktige valg etter å ha blitt løftet fram av Trump, men som tapte til slutt.

– De var rett og slett svake kandidater. De var støttet av den tidligere presidenten og de underpresterte. Det kan man ikke bortforklare.


Phillips er særlig oppgitt over Arizona, der partiets guvernørkandidat, Kari Lake, klistret seg til Trump og konspirasjonsteorien om valgfusk i 2020. Hun og Trumps utvalgte senatskandidat i Arizona tapte.

– Demokratene hadde ikke vunnet et guvernørvalg i Arizona på over et tiår. Her er greia: Republikanerne lengre ned på valgseddelen i Arizona klarte seg. De gjorde det greit. De beholdt veldig knappe flertall i delstatssenatet og delstatshuset, og de vant tre jevne valg til Representantenes hus, så det er ikke sånn at alle republikanere ble avvist, sier Phillips.

Les også: – Trump er frustrert og skylder på Melania

– Men det var enkelte kandidater som velgerne tok en titt på og tenkte at nei, dette blir vi ikke med på. Jeg tror det delvis handlet om tone og stil. Det skadet dem, sier han om kandidatene som etterlignet Trumps stil.

Mener Trump ikke oppnår det han ønsker

Torsdag møtte Phillips blant annet Venner av USA-foreningen på Stortinget, ledet av Høyre-representant Bård Ludvig Thorheim. Dagen før, natt til onsdag norsk tid, kunngjorde Trump at han stiller som kandidat i presidentvalget i 2024. Han er så langt den eneste kandidaten fra ett av de store partiene som har kunngjort et kandidatur.

Trump har snakket mye om påstått valgfusk da han tapte valget i 2020, men under talen onsdag ble det så vidt nevnt. Han nevnte heller ikke at høyesterettsdommerne han selv oppnevnte ble avgjørende da den føderale retten til abort ble fjernet.

– Det var en dempet opptreden, som jeg tror viser at han forstår at han til en viss grad fikk seg en på trynet i mellomvalget, sier Phillips om Trumps nye tone.

Les også: Så stor er Donald Trumps gigantiske «krigskasse»

Det er heftig spekulert i at årsaken til at Trump kunngjorde sitt kandidatur allerede to år før valget, er å skremme andre mulige kandidater fra å stille. «Clear the field», som man kaller det i USA.

Det får han ikke til, tror Phillips.

– Jeg tror det blir stor konkurranse om nominasjonen på republikansk side, og jeg tror det blir blant de jevneste og tøffeste primærvalgene på republikansk side på lang tid.

Les også: Trump klikker på DeSantis i ny melding

– Hva er ståa mellom han og DeSantis nå?

– Blant republikanske primærvalgsvelgere er situasjonen flytende, men Trump starter med et forsprang. Men det blir en kamp. Hvis DeSantis stiller, blir han en sterk motstander. I tillegg er Glenn Younkin i Virginia en ung og dynamisk nykommer. Senator Tim Scott i South Carolina blir en sterk kandidat dersom han stiller. Det er flere og jeg tror mange kandidater vil stille - flere av dem høyt kvalifiserte. Det blir en elektrisk og åpen kamp om nominasjonen, konkluderer Phillips.

DeSantis' svakhet

Florida-guvernør Ron DeSantis er sterkt ryktet å stille mot Trump neste år. På flere målinger tatt opp etter valget 8. november leder han over Trump i kampen om partiets presidentnominasjon.

Men selv om Trump er svekket, er ikke Phillips sikker på at Florida-guvernøren vinner til slutt.

– Det er for tidlig til å konkludere, fordi DeSantis ikke har reist rundt i landet og drevet valgkamp ennå. Jeg er sikker på at han kommer til å bli en sterk kandidat. Hans evne til å samle inn penger er utmerket og han har levert fantastisk politikk i Florida. Men vil republikanske primærvalgsvelgere like han når de ser han på kloss hold? Jeg vet ikke.

– Etter hvert går valgkampen fra å handle om gjennomslagene hans gjennom fire år i Florida, som er veldig gode, og den offentlige debatten, til at han står i en åker i Iowa og snakker med 30 bønder. Det er noe helt annet. Deretter går turen til New Hampshire og South Carolina. Det er en ny og annen fase av valgkampen, og man vet ikke hva som vil skje.

Phillips er ikke den eneste som stiller spørsmålstegn ved DeSantis' evne til å trykke hender og kysse babyer. I en lang portrettsak om DeSantis har The New Yorker intervjuet en lang rekke personer fra DeSantis' oppvekst og tidlige karriere.

Flere av disse forteller til avisen at DeSantis har svake medmenneskelige egenskaper og mangler evnen til å vise sympati og medfølelse overfor andre. Han portretteres av flere som en hyperintellektuell og kynisk egoist.

Phillips påpeker at den type valgkamp DeSantis har gjort i Florida er noe annet enn det man gjør i Iowa og New Hampshire. I Florida driver man valgkamp lengre unna velgerne.

– Florida er en delstat der mye av valgkampen dreier seg om å bruke media. Valgkampen handler om å bruke titalls millioner dollar på TV-reklamer.

Dersom DeSantis stiller mot Trump, vil han trolig ikke kunngjøre sitt kandidatur før tidligst til våren.