Renten er dermed kommet opp i intervallet 3,75-4,00 prosent, det høyeste nivået siden januar 2008. Det normale her hjemme og ute er at rentene endres med 0,25 prosentenheter av gangen, men kraftig prisvekst gjør at sentralbankene kliner til mer. Dagens rentebeslutning var enstemmig.
Etter å ha holdt renten på null gjennom koronapandemien, startet den amerikanske sentralbanken Federal Reserve med renteøkningene først 17. mars i år. I løpet av snaue syv måneder har renten økt med nærmere 4 prosentpoeng.
Federal Reserve er sterkt opptatt av å få prisveksten tilbake til målet på 2 prosent (se lenger ned) og mener dagens økning er passende for å nå målet. Med andre ord kan det bli en tilsvarende økning i desember, rentekomiteen vil følge nøye med på den høye prisveksten fremover.
Rentekomiteen vil fremover ta hensyn til den samlede innstrammingen i økonomien som følge av de høyere rentene, at det tar tid før rentene virker på økonomien og inflasjonen og utviklingen i finansmarkedene. Nøkkeltallene i økonomien blir viktige fremover (se også vurdering fra DNB Markets lenger ned).
Norges Bank må stagge rentehaukene og la den økonomiske «hestekuren» virke
Opp mot 5 prosent?
Gjennomsnittlig styringsrente i USA i perioden 1971–2022 er for øvrig på 5,4 prosent, men dette snittet trekkes veldig opp av rentene på 70-tallet og første halvdel av 80-årene. Markedet tror renten kan komme opp i 5 prosent til neste år for å takle den høye prisveksten.
Som alltid er markedsreaksjonene interessante når sentralbankene endrer styringsrenten, og de er som regel mest avhengig av signalene fremover. Den viktige amerikanske tiårige statsrenten lå før beslutningen på 4,03 prosent. De toneangivende amerikanske børsene var ned 0,2-0,6 prosent, mens i valutamarkedet måtte man ut med 1,01 dollar for 1 euro.
30 minutter etter at beslutningen ble kjent klokken 19 norsk tid, er tiårsrenten ned til 3,99 prosent, så rentemarkedet puster lettet ut. S & P 500 er i pluss med 0,5 prosent, mens fallet på den teknologitunge Nasdaq-indeksen er på 0,5 prosent. Dollaren har svekket seg noe mot euro til 1,003, slik at fortsatt er dollaren litt mer verdt enn euroen.
– Går mot gigantisk seier for Donald Trump
Bred enighet
Federal Reserve skriver i sin begrunnelse at ferske indikatorer peker mot en beskjeden økning i forbruk og produksjon. Sysselsettingsveksten har vært robust, og arbeidsledigheten har holdt seg lav. Men prisveksten er høy, som gjenspeiler ubalanser i tilbud og etterspørsel som følge av pandemien, høye matvare- og energipriser og et bredere prispress.
DNB Markets skrev i morgenrapporten at det er bred enighet både blant markedsaktører og analytikere om en heving med 0,75 prosentpoeng til 3,75–4,00 prosent. Dette rentenivået er godt over 2,50 prosent, som komitémedlemmene i Federal Reserve mener er et nøytralt nivå.
Det vil si et rentenivå som verken fyrer opp eller kjøler ned økonomien. Til sammenligning anslås den tilsvarende norske renten på 1,70 prosent (1,75 prosent), slik at vi allerede før torsdagens rentemøte her hjemme har en rente (2,25 prosent) som strammer noe inn.
Det er den altfor høye prisstigningen som gjør at sentralbankene setter opp renten. Handelsbanken Capital Markets skrev i sin morgenrapport at den faktiske kjerneinflasjonen, den underliggende prisveksten, vist seg klart sterkere enn ventet.
Som i Norge er det denne prisveksten Federal Reserve styrer rentene etter. I USA var denne prisstigningen i september på hele 6,6 prosent, skyhøyt over målet på 2 prosent.
Dyster Nato-spådom for Europa: – Utfallet vil være helt uforutsigbart
Svært stramt
Og det amerikanske arbeidsmarkedet er ifølge Handelsbankens økonomer fortsatt svært stramt, som presser opp lønningene. Den høye kostnads- og prisveksten risikerer å bite seg fast, med et betydelig gap mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft.
Derfor skal renten i USA ifølge DNB etter alle solemerker videre opp fra dagens nivåer. Men spådommen på morgenen var at sentralbanksjef Jerome Powell neppe gir noen klare signaler om hvor stort neste hopp blir. Det vil avhenge av utviklingen i økonomien.
Mellom novembermøtet og neste rentemøte i desember komme det to runder med arbeidsmarkedstall og to runder med inflasjonstall.
DNB tror disse tallene vil vise en tilstrekkelig svekkelse til at sentralbanken slakker av tempoet noe og «nøyer seg med» 0,50 prosentpoeng om en drøy måned. Mye tyder nå på at det blir enda mer.