Gå til sidens hovedinnhold

- Du må passe deg for de typiske «lommetyvene»

Slik får du stipendet fra Lånekassen til å vare litt lenger.

(Side2): Til tross for at de fleste studenter som bor hjemmefra får utdelt hele 48 925 kroner i lån og stipend hvert semester, er det ikke til å stikke under en stol at vi også bor i et av verdens dyreste land, og at stipendet slett ikke har økt i takt med lønningene og leieprisene de siste årene.

I de fleste tilfellene stikker boutgiftene av med så mye som 70% av månedsstipendet, og flere studenter blir derfor helt avhengig av en ekstrajobb ved siden av studiene for å betale både bolig, mat, telefonregninger og annet moro.

Vi tok en prat med økonomen Elin Reitan i Nordea, for å høre om hun hadde noen tips til hvordan studentene kan få stipendet til å rekke litt lenger.

Få oversikt

Ikke overraskende viser det seg at det å skaffe en ordentlig oversikt over hva du bruker pengene dine på er noe av det viktigste du kan gjøre.

- Det første man bør gjøre er å åpne nettbanken for å se hvor alle pengene har forsvunnet den siste måneden. Det gir ofte et godt og visuelt bilde, og da er det lettere å se hvor man bør stramme inn og kutte, sier Reitan til Side2.

Deretter er det på tide å sette opp et budsjett, uansett hvor kjedelig det virker, skal vi tro økonomen.

- Én enkelt kaffelatte om dagen kan lett koste deg opp mot 18 000 kroner i året. Det er viktig å skaffe seg en oversikt, og deretter eliminere de typiske «lommetyvene», sier Reitan, før hun legger til:

- Og smør alltid matpakka di selv. Det å bruke 50 kroner i kantina hver dag blir fort mye penger.

Bo utenfor byen

Boutgiftene spiser ofte over halvparten av stipendet studentene får utdelt, spesielt om du bosetter deg i sentrum av byen du studerer i. Ofte er prisene betydelig lavere i utkanten av sentrum, en liten busstur unna.

- Dette ser man spesielt i Oslo. Det er sjelden populært å foreslå for en student at han eller hun skal bosette seg utenfor sentrum, men man kan ende opp med å spare mye penger på det. I Oslo og Trondheim er det jo også kjempegode kollektivtilbud, så da føler man seg ikke like avskjært fra sentrum heller, sier Reitan.

Det kan også være lurt å bosette seg sammen med flere i et kollektiv, og dele på bad og kjøkken.

- Det å bo i et kollektiv kan ofte være en fin måte å redusere utgiftene på, men da er det også veldig viktig at man lager gode og omfattende avtaler på forhånd, både i forhold til økonomi og renhold, da dette ofte kan føre til krangling og uenigheter, forklarer hun.

Også det å planlegge matinnkjøpene en uke i forveien er en god metode å spare penger på, sier økonomen.

- Hold matinnkjøpene til én dag i uka hvor du kjøper alt du trenger, så reduserer du faren for å dra med deg en ekstra sjokolade og brus hver gang du er på butikken.

Legater og studielån

Det å lete etter legater og støtteordninger kan være både omfattende og forvirrende, men med legathåndboken har du en komplett og lett oversikt over ulike legater du kan få tildelt, i tillegg til pengene du får fra Lånekassen.

Det eneste du imidlertid er nødt til å være klar over, er at inntekter som er beregnet å dekke skolepenger må meldes inn til Lånekassen.

- Om legatet gir deg skolepenger, er dette nødt til å meldes inn til Lånekassen, og deretter vil vi trekke dette beløpet fra skolepengene dine, krone for krone, sier Inger Sandnes i Lånekassen til Side2.

Om beløpet derimot ikke er beregnet til å dekke skolepengene, men er støtte på et annet grunnlag, er det ikke nødvendig å informere Lånekassen om støtten.

Selve legatboken koster 299 kroner, men du kan benytte hjemmesidene deres helt gratis, og enkelt sortere ut hvilke legater som er aktuelle for deg.

- Legater er en gyllen mulighet for noen, og om man ønsker å spe på inntekten med noen småjobber ved siden av studiene kan man faktisk tjene så mye som 6000 kroner fra hver enkelt arbeidsgiver helt skattefritt, sier Reitan.

Det eneste du trenger å passe på, er at arbeidet gjennomføres innenfor arbeidsgiverens eget hjem. Dermed kan det å sitte barnevakt, eller å vaske huset til naboen, være gode og lovlige skattefrie kroner.

Må lære tidlig

Det er imidlertid ikke alle av oss som er like flinke til å spare, og sette unna ukentlige beløp, og skal vi tro Elin Reitan er det slett ikke så rart at noen er flinkere til å spare enn andre.

- Det å spare er ikke noe som kommer av seg selv. Det er noe som må læres, og jo tidligere du lærer, jo lettere er det å legge til seg denne vanen senere i livet. Derfor er det viktig at foreldrene lærer barna sine å spare i tidlig alder. De vil ha mye igjen for det senere, sier hun.

For de som ikke klarer å sette til side penger til trangere tider, finnes det imidlertid en løsning de kan benytte i samarbeid med banken.

- Det finnes noe som heter Microspar, som enkelt og greit går ut på at det automatisk trekkes noen kroner fra brukskontoen som settes inn på sparekontoen hver gang du bruker bankkortet, sier Reitan.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien

Kommentarer til denne saken