Fredag forrige uke kunne Nationen melde at Kommunal- og distriktsdepartementet besluttet å ikke publiserer en uavhengig rapport om mulig uønsket valgpåvirkning på sine egne hjemmesider. Rapporten Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg er et bestillingsverk fra departementet til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) er ansvarlig statsråd for gjennomføring av valg. Han opplyser til Nationen at funnene i rapporten kan gi næring til konspirasjonsteorier og koble EØS-motstand til ekstreme politiske synspunkt, og besluttet dermed å ikke publisere rapporten.

Statsrådens beslutning har utløst en storm av kritikk på sosiale medier i helgen. Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide har også kritisert Gjelsviks håndtering av saken.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kommenterer følgende til Nettavisen mandag kveld:

– Kommunal- og distriktsministeren har nå forklart sin håndtering av denne saken i en nettsak på regjeringens sider, som også lenker til rapporten, slik at alle som ønsker, kan lese den. Det mener jeg er riktig og bra, skriver statsminister Støre i en e-post til Nettavisen.

Eskil Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er spesialrådgiver for FFI-prosjektet «Cyber-Social Propaganda & Influence (C-SPI)» og er medforfatter i rapporten som statsråden nektet å publisere.

Sivertsen har allerede fremmet kritikk mot statsrådens beslutning om ikke å offentliggjøre «fordi han ikke liker innholdet», og mener det bryter med grunnleggende prinsipper for uavhengig forskning, åpenhet og offentlighet.

– Det sitter langt inne for oss å gå ut med så tydelig kritikk, men i den situasjonen her vurderte vi at det var riktig å gjøre. Det har å gjøre med to ting. Det ene er forhistorien og det andre er at statsrådens kritikk bærer preg av at han ikke har forstått hva scenarier er for noe eller hvordan påvirkningsoperasjoner fungerer, sier Sivertsen til Nettavisen.

– Det at statsråden velger ikke å offentliggjøre rapporten, er alvorlig ut fra prinsipielle årsaker. Men det å vise en manglende forståelse for den tematikken som hans departement har bedt oss om å komme med kunnskap om, er enda mer alvorlig, sier han.

Les også: Enighet om strømstøtte til næringslivet: – Viktig at fellesskapet stiller opp på en skikkelig måte

– Blander fiksjon og virkelighet

Nettavisen har spurt statsråd Gjelsvik og hans departementet om de eventuelt vil revurdere beslutningen om ikke å publisere rapporten på departementets hjemmesider, og om statsråden vil kommentere kritikken som er fremmet av Sivertsen og Ine Eriksen Søreide (H). Eriksen Søreide har mandag stilt to skriftlige spørsmål til regjeringen vedrørende saken.

– Departementet har hele tiden vært tydelig på at FFI kan publisere rapporten på sine nettsider. Dette ble også formidlet skriftlig til FFI 29. september. Vi har også gitt innsyn i rapporten til journalister og andre som har bedt om det, uttaler Gjelsvik i en e-post til Nettavisen mandag ettermiddag.

– Jeg mener rapporten blant annet blander fiksjon og virkelighet på en uheldig måte som kan spore av debatten. Jeg fryktet at enkelte kunne ledes til å tro at dette er faktiske sårbarheter i gjennomføringen av valg i Norge. Derfor valgte vi å ikke legge rapporten ut på regjeringen.no, sier Gjelsvik.

FFI-forsker Eskil Sivertsen sier at han ønsker all begrunnet kritikk av rapporten og arbeidet med rapporten velkommen.

– Det er sånn forskning fungerer. Men jeg er opptatt av at kritikken er basert på riktig grunnlag og at man har forstått hva rapporten er for noe, sier Sivertsen.

Ine Eriksen Søreide (H), som er leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, har også engasjert seg i saken og stilt statsminister Jonas Gahr Støre to skriftlige spørsmål. Eriksen Søreide sier det er veldig alvorlig at statsråden avfeier deler av denne rapporten fordi han ikke liker konklusjonen.

– Denne rapporten handler om vurderinger av risiko for uønsket påvirkning av valg i Norge, og er spesielt relevant i en spent tid med krig i våre nærområder der aktører ønsker å ramme demokratier med informasjons- og påvirkningskampanjer, sier hun i en uttalelse til Nettavisen.

Den tidligere utenriksministeren sier at Gjelsvik bidrar til polarisering.

– Gjelsvik bidrar til å politisere og polarisere denne veldig viktige debatten som burde ha handlet om hvordan vi som samfunn best ruster oss for å møte denne trusselen, sier Eriksen Søreide.

– Det er veldig alvorlig at statsråden som har ansvar for valggjennomføring og å vurdere trussel- og risikobildet mot norske valg, og sette inn tiltak, avfeier deler av denne rapporten fordi han ikke liker konklusjonen. Jeg forventer at statsminister Jonas Gahr Støre svarer på om han stiller seg bak Gjelsviks begrunnelse for å ikke publisere rapporten, sier hun.

Les også: Vedum taler til partiet: – Hvert land må sikre seg selv

– EØS-spørsmålet er helt legitimt

Forfatter og journalist John Færseth har god kjennskap til russisk politikk, påvirkningsoperasjoner og konspirasjonsmiljøer. Han mener i utgangspunktet at det er helt legitimt av FFI-forskerne å trekke fram EØS-spørsmålet som et mulig scenario i en tenkt påvirkningsoperasjon mot Norge.

– Jeg har ikke lest rapporten selv, men tenkte å lese den i dag. Men generelt er jeg helt enig i at et scenario om påvirkningsoperasjoner knyttet til EØS-spørsmålet er helt legitimt. EU og EØS er et tema som splitter nordmenn, og som hele tiden ligger latent. Så splittende og omstridt er det at mange politikere trolig kvier seg for en ny debatt. Derfor er det også et følsomt punkt som utenlandske aktører kan bruke i påvirkningsoperasjoner mot Norge, sier Færseth til Nettavisen.

– I hvilken grad tror du en uavhengig FFI-rapport kan gi næring til konspirasjonsteorier, Færseth?

– Med forbehold om at jeg ennå ikke har lest rapporten, så vil det sikkert være noen der ute som vil si at rapporten mistenkeliggjør EU- og EØS-motstandere som utenlandske agenter. Men dette er likevel ett av de temaene som er mest naturlig for en utenlandsk aktør å bruke til å skape uro og splid i Norge. Om man ikke snakker om dette scenarioet i en slik rapport, ville det bli en elefant i rommet, altså et «forbudt» tema som alle vet er der, sier han.

– Jeg mener det er statsråden som bidrar til å svekke tilliten til seg selv og politikere generelt ved nærmest å sensurere denne rapporten, og som dermed er med å skape et klima der konspirasjonsteorier trives, sier Færseth.

Nettavisen har spurt Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum om han er enig med kommunalministeren i at det kan gi grobunn for konspirasjonsteorier å si at andre land kan ønske Norge ut av EØS.

– Jeg har ikke lest den FFI-rapporten, men det å ønske Norge ut av EØS er et helt legitimt standpunkt og et standpunkt også jeg har, svarer Sp-lederen.

– Tror du andre land kan ønske Norge ut av EØS, eller er det en konspirasjon?

– Jeg vil ikke spekulere på hva som er ulike konspirasjonsteorier. Det er konspirasjonsteorier om så mangt, så jeg skal ikke spekulere i dag.

– Det å ønske at Norge ikke er medlem av EØS er et helt legitimt politisk standpunkt som vi har diskutert i Norge siden starten av 1990-tallet. Akkurat som det er helt legitimt å ikke ønske at Norge skal være medlem av Nato, selv om jeg er uenig i det, sier Vedum.

Les også: Giske avslører hvor han lønnes fra: – Må ha ny jobb fra nyttår

– Statsråden har misforstått

Sivertsen sier at rapporten er en del av et større bestillingsverk fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet under Solberg-regjeringen, som nå har endret navn til Kommunal- og distriktsdepartementet under Støre-regjeringen.

– Det var et krav om at rapporten skulle være offentlig, og det var hele tiden planlagt at departementet skulle offentliggjøre rapporten på sine egne sider. Departementet har vært involvert i hele skriveprosessen og fått kommentere utkastene underveis. De har ikke på noe tidspunkt kommentert eller problematisert rundt det statsråden trekker fram nå, sier han.

– Vi var ikke kjent med dette før vi leste om det i Nationen på fredag, at statsråden ikke ville legge ut rapporten på hjemmesiden til departementet. Etter mitt syn har han misforstått hva et scenario er for noe, sier Sivertsen.

Les også: Erna Solberg krever svar fra statsministeren: - Russiske medier sprer rene løgner i Norge

Fem scenarier i rapporten

FFI skriver at hensikten med rapporten er «å utvikle, beskrive og drøfte mulige scenarioer for hvordan informasjonspåvirkning i sammenheng med norske valg kan foregå».

«Rapporten drøfter hvilke konsekvenser scenarioene kan ha og hvilket handlingsrom valgmyndighetene har til å forebygge og håndtere dem,» lyder rapportens innledning,

FFI redegjør for begrepsbruken i rapporten. Informasjonspåvirkning beskrives som «påvirkningsaktiviteter gjennomført av fremmedstatlige eller ikke-statlige aktører for å påvirke målgruppers oppfatninger, atferd og beslutninger til fordel for den aktuelle aktøren». Mens scenario omtales som en «beskrivelse av en mulig situasjon som er relevant med hensyn til planlegging og forebygging av fremtidige utfordringer».

FFI-forskerne har fremmet fem scenarier i rapporten:

  1. Norge ut av EØS
  2. En regjering som setter klima først
  3. En regjering som er mer velvillig innstilt til en fremmed stats målsettinger
  4. Undergraving av tilliten til politikere
  5. Undergraving av tilliten til valget

Statsråd Gjelsvik sådde tvil rundt FFI-forskernes motivasjon i et intervju med Nationen på fredag.

– Hvis forskere ønsker å presentere slike argumenter for EU og EØS, kan de melde seg inn i en organisasjon eller et politisk parti, i stedet for å pakke inn det i en forskningsrapport om valgpåvirkning, som er egnet til å bidra til økt polarisering av den norske debatten, sa han til avisen.

– Hvorfor valgte dere EØS som et scenario, Sivertsen?

– Det er fem scenarier vi har med i rapporten. Muligheten for hvordan en aktør kan utøve påvirkningsoperasjoner er nærmest uendelig stor. Det er bare teknologien og fantasien som setter grenser. For å avgrense dette, valgte vi å bruke morfologisk analyse som metode. Dette har gitt oss tre forskjellige scenarioklasser: politisk omveltning, politisk endring og svekket tillit i samfunnet, sier FFI-forskeren.

– Politisk omveltning er vanskeligere å oppnå enn en politisk endring. Med politisk omveltning mener vi noe som medfører en stor betydelig endring i norsk politikk, som for eksempel endring av styresett eller utmelding av EØS, eller Nato, for den saks skyld. Dette er eksempler på endringer som er så store at de ligger i den mest alvorlige scenarioklassen som vi har kalt «politisk omveltning», sier Sivertsen.

– Vi har laget fem korte scenarier. Hensikten med dem er å gi noen eksempler på hvilke metoder og virkemidler en utenlandsk aktør kan bruke for å oppnå forskjellige mål. Vi sier ingenting om sannsynligheten for dette scenariet. Dette er ingen fremtidsprediksjon, understreker Sivertsen.

– Grunnen til at vi har med EØS-spørsmålet er at Russland har en lang historie med å blande seg borti og forsterke for- og motstemmer i en legitim, offentlig debatt i et land. Og EØS-spørsmålet er et eksempel på en helt legitim debatt i Norge, hvor det finnes tydelige stemmer både for og mot, og er dermed egnet til å skape polarisering i et samfunn og bli utnyttet av en utenlandsk aktør, sier han.

– Har det på noen som helst måte vært noen politiske føringer underveis i prosessen?

– Nei, sier han.

Les også: Listhaug vil bruke mer statlige penger

Stiller statsministeren til veggs

Ine Eriksen Søreide (H) har stilt statsminister Jonas Gahr Støre to skriftlige spørsmål:

«Står statsministeren bak kommunalministerens beslutning om å nekte å publisere en forskningsrapport fra FFI om scenarier for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg, med begrunnelse at «hvis forskerne ønsker å presentere slike argumenter for EU eller EØS, kan de melde seg inn i en organisasjon eller et politisk parti, i stedet for å pakke det inn i en forskningsrapport om valgpåvirkning» (…), og vil regjeringen kun publisere forskning som er i tråd med regjeringens politiske standpunkter?» skriver Eriksen Søreide i sitt første spørsmål til statsministeren.

«Vil regjeringen være i stand til å håndtere en situasjon med forsøk på eller gjennomføring av uønsket valgpåvirkning i forbindelse med norske valg når kommunalministeren som har ansvar for valggjennomføring uttrykkelig avfeier et av scenariene i FFIs forskningsrapport fordi han ikke liker konklusjonen, og hvem skal EOS-tjenestene eller andre som ser tegn til uønsket valgpåvirkning henvende seg til når statsråden med ansvar for valggjennomføring mener at enkelte scenarier mistenkeliggjør EØS-motstandere?» skriver den tidligere utenriksministeren i sitt andre spørsmål.

Begge spørsmålene ble publisert på mandag, og må besvares innen seks arbeidsdager.