OSLO (Nettavisen, NTB): Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) betegner regjeringens foreslåtte innstrammingspakke i asylpolitikken som «veldig streng» og sier punktene blant annet om familiegjenforening er blant de strengeste i Europa. Listhaug sa dette da hun presenterte forslagene til endringer i utlendingsloven tirsdag.

Les også: Regjeringen endrer krav om familiegjenforening

Listhaug og statsminister Erna Solberg (H) sier innstramming er nødvendig for at Norge ikke skal fremstå som unødvendig attraktivt, for å lykkes med integreringen og for å sikre velferdsstatens bærekraft.

Les også: Flyktninghjelpen: - Skammelig streng på familiegjenforening

Effektiv ID-kontroll, redusert klagefrist for personer uten beskyttelsesbehov og endringer i familiegjenforening er noen av endringene regjeringen foreslår.

Skjerpede krav til familiegjenforening

Regjeringen foreslår underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge for familiegjenforening. Kravet skal også gjelde for familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse, hvis forslaget går igjennom.

- Vi legger fram helt nødvendige innstramminger for å sikre en rettferdig asylpolitikk og få kontroll med grensene, sa statsministeren da hun sammen med Listhaug presenterte regjeringens forslag til endringer i utlendingsloven.

- Store utfordringer

- Verden står overfor store utfordringer. Vi ser politisk forfølgelse, undertrykking, krig, men også utfordringer sosialt med mangel på jobb og fremtidshåp. Alt dette leder både til flukt og migrasjonsutfordringer, innledet statsminister Erna Solberg. Hun understreket at Norge må ha en realistisk tilnærming for å sikre asylinstituttet.

Les også: Hensikten er å skremme asylsøkerne
Les også: - Det vil hemme integreringen

Listhaug og Solberg presenterte endringsforslagene på en pressekonferanse tirsdag. Saken oppdateres.

- Vi ønsker å føre en innstrammingspolitikk som gjør at vi kan lykkes med integreringen. Hvor mange som skal integreres henger sammen med hvor godt vi kan lykkes, sa Sylvi Listhaug.

Ifølge Listhaug er det veldig usikkert hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge i år. Hun presenterte ingen nye prognoser på pressekonferansen. Hun sa at antallet ankomster i øyeblikket er «kunstig lavt».

- Blant de strengeste i Europa

Listhaug pekte flere ganger på at regjeringens asylpolitikk med disse forslagene er blant de strengeste regelverkene i Europa, blant annet med skjerpede krav når det gjelder familiegjenforening.

- Er det et mål i seg selv å ha en asylpolitikk som er blant de strengeste i Europa? var et av spørsmålene hun fikk på pressekonferansen.

- Vi ser at familiegjenforening står for en betydelig del av innvandringen i Norge. Vi ønsker å redusere det framover fordi vi går mot usikre tider. Vi ser også at landene rundt oss strammer inn, og da må vi henge med i utviklingen så vi ikke fremstår som mer attraktive, svarte Listhaug.

«Innstramminger for en bærekraftig asylpolitikk» er tittelen på forslaget som regjeringen presenterer.

Venstre og KrF sikrer flertall for forslaget på Stortinget, melder NRK.

Lovforslaget blir lagt fram for Stortinget tirsdag, og det holdes ekstraordinært statsråd på Slottet.

Her er regjeringens forslag til endringer i utlendingsloven

Se pressemelding fra regjeringen

• Regjeringen foreslår innstramninger i regelverket om familieinnvandring. Det innføres underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge for familiegjenforening, og kravet vil gjelde også for familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse. Denne endringen gjøres midlertidig i tre år.

• Det foreslås også at det skal kunne nektes familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse dersom familielivet trygt kan utøves i et tredjeland som familien samlet sett har sterkere tilknytning til enn Norge.

• Regjeringen foreslår integreringskriterier for permanent opphold, herunder vilkår om at søkeren må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene. Søkeren må også beherske et minimum av norsk muntlig og bestå prøven i samfunnskunnskap.

• Regjeringen foreslår å redusere klagefristen fra tre til en uke for asylsøknader som åpenbart ikke fyller vilkårene for beskyttelse.

• Regjeringen foreslår regler om økt bruk og lagring av biometrisk personinformasjon for å sikre mer effektiv ID-kontroll.

• For å muliggjøre raske returer av personer med grunnløse asylsøknader foreslår regjeringen å oppheve visumfrihet for asylsøkere, og i stedet åpne for at de som hovedregel gis rett til innreise uten visum.

• Regjeringen foreslår også å innføre en adgang til å utvise utlendinger som to eller flere ganger er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad.

• Regjeringen har allerede iverksatt instruks for at tilbakekallelser av oppholdsgrunnlag skal gjennomføres dersom det blir fred og stabilitet i land der personer med midlertidig opphold kommer fra slik at de kan reise tilbake og hjelpe til med å bygge opp landet sitt.

• Regjeringen foreslår et 24-årskrav for familieetablering for å bekjempe tvangsekteskap.

• Regjeringen foreslår at botidskravet for permanent oppholdstillatelse i Norge heves fra tre til fem år.

• Regjeringen fremmer forslag om økt bruk av pågripelse og fengsling i asylsaker som omfattes av 48-timersprosedyren.

• Regjeringen foreslår to nye bestemmelser om midlertidige og begrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere.

• Regjeringen foreslår en hjemmel for at Kongen i statsråd kan fastsette særskilte og ekstraordinære regler for asylsøkere som ankommer direkte fra nordisk naboland.

Innvandrings- og integreringsministeren høstet kritikk fra opposisjonen på Stortinget og en rekke høringsinstanser for de 40 innstrammingsforslagene hun la fram i romjula. Nå har det 150 sider lange dokumentet vært på høring, og regjeringen har konkludert med et lovforslag.