Gå til sidens hovedinnhold

Våre forhistoriske forfedre

Du kan ikke lære faren din å pule, heter det gjerne. Det samme gjelder i og for seg Funisia dorothea, dyret som «fant opp» sex.

Jorden oppsto for 4,6 milliarder år siden, og innen en milliard år var passert oppsto livet i form av mikroskopiske encellede bakterie, og etter hvert enkle organismer som alger.

Så skjedde det ikke så mye før den kambriske eksplosjonen for omtrent 550 millioner år siden.

«Eksplosjonen» besto av en plutselig forekomst av hundrevis av nye dyrearter og varte i noen millioner år, noe som setter ordet «plutselig» i et visst perspektiv.

I løpet av de neste hundre millioner årene oppsto i hvert fall evnen til å bevege seg, til å gripe, til å se og til å reprodusere seg seksuelt. Pionerer som staket ut kursen for oss mennesker, forfedre for de fleste dyr vi kjenner i dag.

560 millioner år siden

Første til å bevege seg: Kimberella

En 15 cm lang, sneglelignende skapning som spiste alger på havbunnen, som beveget seg av egen vilje på jakt på etter mat. Før Kimberella fantes det bare skapninger som enten var festet til havbunnen eller som fløt med havstrømmene. Den har likhetstrekke med mange av dagens bløtdyr, og regnes som stamfaren til svært mange moderne dyregrupper, deriblant pattedyr. Fossilfunn tyder på at Kimberella hadde en raspetunge, en såkalt radula, og den både kravlet og gravde i havbunnen på jakt etter alger.

550 millioner år siden

Første med hode og hale: Spriggina

Spriggina er den første arten man kjenner til med hode og hale. Den skal ha vært omtrent fire cm lang og dekket av en robust panseraktig struktur, men det meste annet er usikkert om denne arten.

Noen paleontologer mener den var et rovdyr, andre mener den ikke kunne bevege seg i det hele tatt, eller at den i beste fall krabbet sakte på sjøbunnen. Den har blitt beskrevet som en primitiv mark eller en slags sjøanemone, men andre tror den er trilobittens stamfar.

Første til å ha kjønnslig reproduksjon: Funisia dorothea

Første gang man oppdaget fossiler av den opptil 30 cm lange Funisia dorothea oppdaget man at de gjerne ble funnet i grupper på omkring et dusin individer av omtrent samme lengde. Dette er ofte en reproduserende strategi, og selv om røde alger skal ha hatt seksuell reproduksjon allerede for 1,2 milliarder år siden, gjør dette Funisia til det eldste seksuelt aktive dyret vi kjenner til.

535 millioner år siden

Første virveldyr: Pikaia

Et av de mest velutviklede dyrene i de kambriske hav, som med sine virvler og en ryggstreng gjør den til stamfar til alle senere virveldyr, mennesker inkludert. Den levde på plankton og rester fra planter og dyr, og skal biologisk ha minnet om dagens lansettfisk.

Første med ryggrad: Hallucigenia

Selv om ikke alle bruker den hele tiden, spesielt ikke menn som har gått hen og giftet seg, så er ryggraden selvsagt svært viktig for oss mennesker i dag. Dette kan vi sende en liten takk til den ormaktige skapningen med det fantasifulle navnet Hallucigenia for.

Som navnet tilsier representerte dette dyret noe helt annet enn forskere hadde sett tidligere, den hadde ryggrad og tentakler, og beveget seg sannsynligvis ved hjelp av tentaklene mens ryggraden tilbød beskyttelse mot naturlige fiender som rovdyret Anomalocaris, det opptil to meter lange dyret som befant seg helt i toppen av næringskjeden i denne tidsepoken.

Hallucigenia var omtrent tre cm lang og levde av døde rester fra planter og dyr.

Første med gripeevne: Opabinia

Med en snabelaktig gripearm gravde Opabinia fram mark og løftet dem til munnen omtrent på samme måte som elefanten bruker snabelen sin. Utover gripeevnen representerte opabinia en blindgate i den evolusjonære utviklingen, den hadde for eksempel en bakvendt munn og fem øyne på hodet. Den var en langsom svømmer som drev like over havbunnen på jakt etter mat.

520 millioner år siden

Første med øyne: Trilobitt

En av de mest tallrike artene i urtidens hav, med mer enn 15000 ulike arter som er kjent gjennom fossilfunn. Ved siden av å være det første dyret vi kjenner som hadde et komplekst øye, laget av et dusin små krystaller, er det også det eldste leddyret vi kjenner til, og det hadde et solid skjellet som ga det beskyttelse.

Trilobitten overlevde i over 270 millioner år, før de ble utryddet av større predatorfisk som hai.

410 millioner år siden

Første landdyr: Arthropleura

Dyret oppsto i havet, men tok seg opp på land for omtrent 410 millioner år siden. For 354 år siden utviklet det seg til utelukkende å være et landdyr.

Arthropleura var en tusenbeinaktig skapning med tykt skall på ryggen og 30 par bein, i slekt med dagens tusenbein og skolopendere. Den var planteetere til å begynne med, men enkelte av slektningene dens utviklet seg etter hvert til rovdyr - illustrert nedenfor av BBC-serien «Walking With Monsters».

Sjekk TV-serien «First Life» fra BBC for mer info om våre forfedre.

Kommentarer til denne saken