Nettavisen har i en føljetong merket «Ditt valg» tatt for seg de viktigste temaene du skal ta stilling til før valget. Her får du vite hva partiene står for.

Du kan ta Nettavisens valgtest her!

Noen av de stortingsaktuelle partiene er mer opptatt av forskning enn andre. Her er hovedtrekkene i partienes mål for forskningspolitikken, med utgangspunkt i programmene partiene går til valg på:

REGJERINGSPARTIENE:

Arbeiderpartiet vil:

-Videreføre 3 %-målet i forskningspolitikken (3 prosent av BNF, red. anm.)

-Gjennomføre bedre samordning av sektorforskning på tvers av departementer, direktorater, organisasjoner og næringer.

-Styrke forskningsinstituttene og stimulere til bedre samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og internasjonalisering.

-Legge til rette for økt anvendelse av forskningsresultater.

-Legge fram en tiårig langtidsplan for forskning som legger føringer for hvordan vi innretter investeringer i kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser.

-Innføre en ny gaveforsterkningsordning for forskning som sikrer at offentlige bevilgninger som følger gaven bidrar til å finansiere vitenskapelig utstyr, infrastruktur eller stipendiatstillinger.

-Satse spesielt på strategiske områder der Norge skal ha forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse knyttet til næringsklyngene på disse områdene.

-Styrke og målrette Norges deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer.

Senterpartiet vil:

-Stå fast på målet om at forskningsinnsats skal opp på tre prosent av BNP. I tillegg til større bevilgninger til forskning over offentlige budsjett, må også næringslivet i større grad medvirke til at målet blir nådd.

-Sikre regional fordeling av forskningsmidlene for å utvikle gode universitets- og høgskolemiljøer over hele landet og for å skape grunnlag for utvikling av nye virksomheter basert på regional forskningsinnsats.

Sosialistisk Venstreparti vil:

-Fortsette opptrapping av forskningsinnsatsen. SV vil øke den offentlige forskningsinnsatsen til minst 1 prosent av BNP.

-At det nedsettes et trepartsutvalg med fagbevegelsen, NHO og staten for å øke forskningsinnsatsen og øke tilgangen på ny kunnskap og kompetanse i næringslivet.

-Evaluere samfunnseffekten av den omfattende økonomiske satsingen på EU-forskning som norske myndigheter har prioritert de siste år.

-Styrke mulighetene til kompetanseoverføring mellom næringslivet og forskningssektoren gjennom virkemidler som nærings-PhD-er (stipendiater delfinansiert av næringslivet), utveksling av personell, trainee-ordninger og andre former for samarbeidsavtaler.

-Avbyråkratisere akademia og forenkle kravene til rapportering, og redusere søknadsbyråkratiet for forskningsmidler og driftsmidler.

-At offentlig finansiert forskning blir tilgjengelig gratis for offentligheten.

-Styrke de regionale forskningsfondene og satse på det regionale forskningssamarbeidet mellom forskningsinstitutter, institusjoner og næringslivet.

-At forskning og undervisning kobles tettere sammen. Flere vitenskapelige stillinger bør ha undervisningsplikt.

-At Forskningsrådet skal ha egne midler til forskning der studenter deltar.

OPPOSISJONEN:

Høyre vil:

-Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030.

-Etablere et nytt forskningsfond innenfor Statens pensjonsfond utland, der avkastningen øremerkes til forskning.

-Øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur for forskning, slik at norske forskere får tilgang til utstyr av verdensklasse.

-Sikre kvalitet gjennom å satse mer målrettet på fremragende forskningsmiljøer og universitetsmiljøer i verdenstoppen, etter modell av Global Centers of Expertise.

-Innføre en konkurransebasert finansieringsordning som understøtter universitetenes strategier for internasjonalisering, slik at Norge står sterkere i den internasjonale arbeidsdelingen.

-arbeide for ytterligere internasjonalisering av norsk forskning, både gjennom aktiv deltakelse i EUs rammeprogrammer og gjennom utvikling av bilateralt samarbeid med ledende forskningsnasjoner.

-Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling mellom akademia og næringsliv, blant annet gjennom SkatteFUNN-ordningen.

-Gjeninnføre og forbedre gaveforsterkningsordningen

Fremskrittspartiet vil:

-Øke bevilgninger til FoU.

-Innføre skattefradrag for gaver til universiteter og forskningsinstitutter.

-At grunnforskning skal finansieres av det offentlige.

-Utvide SkatteFunn, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Nærings PhD.

-Forenkle byråkratiet rundt søknad om forskningsmidler.

-At det offentlige må føre en aktiv og målrettet forskningspolitikk slik at Norge kan vokse inn i fremtiden.

-At den næringsrettede forskningen rettes mot områder der Norge har spesiell kompetanse eller sterke næringsklynger.

-At tildeling av forskningsmidler også skal baseres på resultatmåling og prosjektevaluering.

-Tilby konkurransedyktige vilkår for rekruttering til forskning.

Venstre vil:

-Styrke forskningen gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.

-Åpne opp den resultatbaserte omfordelingen (RBO), slik at institusjonene blir økonomisk belønnet for en større bredde av forskningsinnsatsen og for samarbeidsprosjekter.

-Opprette et nytt forskningsfond.

-Utarbeide forpliktende opptrappingsplaner for rekrutteringsstillinger i FoU-sektoren, som stipendiater og postdoktorer.

-Etablere en ordning med statlig støtte for å rekruttere internasjonalt anerkjente utenlandske forskere til norske universitet og høyskoler.

-Øke bevilgningene til oppgradering og nyanskaffelser av forskningsmessig infrastruktur, vitenskapelig utstyr og til vedlikehold av bygningsmasse.

-Videreutvikle Sentre for fremragende forskning og opprette flere Sentre for fremragende utdanning.

-Etablere en ordning med kvalifiseringsstøtte for forskningsinstitutter som søker statlig basisfinansiering.

-Sikre de private institusjonene gode nok rammevilkår til å være reelle alternativer for studenter og forskere.

Kristelig Folkeparti vil:

-Fjerne utilsiktede ulike rammevilkår for forskning mellom statlige og private forskningsinstitusjoner.

-Legge til rette for at bevilgningene til forskning i Norge når opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2020 gjennom både å styrke den offentlige forskningsinnsatsen og å styrke næringslivets rammevilkår for forskning.

-Øke offentlige midler til grunnforskning og næringsrettet forskning og forskning på tvers av fagdisipliner.

-Gjeninnføre gaveforsterkningsordningen.

-Gjeninnføre et forskningsfond.

-Øke bevilgningene til de regionale forskningsfondene.

-Stimulere til økt kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter, høyskoler og andre forskningsmiljøer. Institusjonene må gis insentiver for å øke denne aktiviteten.

-At de nye universitetene i Stavanger, Agder, Bodø og Ås må sikres med en mer rettferdig andel av forskningsmidler og forskningsstillinger.

-At det opprettes flere stipendiat- og post.doc.-stillinger og flere faste vitenskapelige stillinger.

-At det bevilges mer til oppdatering av vitenskapelig utstyr.

UTFORDRERNE:

Rødt vil:

-At forskningsretten igjen må avtalefestes.

-Opprettholde kvalitet i forskning og undervising ved alle høgskoler og universitet, ikke bare ved elitemiljøene.

-At forskningsbasert undervisning skal garanteres gjennom styrkning av ansattes rett og mulighet til forskning.

Miljøpartiet De Grønne vil:

-Målrette en del av avkastningen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i Norge.

-Målrette en betydelig del av kapitalen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden.

-Doble støtten til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi (FME).

-Gjennom etablerte FME legge til rette for demonstrasjonsprosjekter som utforskersamspillsmulighetene mellom teknologier som havvind, bølgekraft og tidevannskraft, og som integrerer andre interesser som sjøfart, fiskeri og havbruk.

-Styrke ordningen for støtte til pilotanlegg innenfor miljø- og klimateknologi, og øke satsingen på klima og klimarelatert forskning over Norges Forskningsråd og forskingsfondet.