Nettavisen har i en føljetong merket «Ditt valg» tatt for seg de viktigste temaene du skal ta stilling til før valget. Her får du vite hva partiene står for.

Du kan ta Nettavisens valgtest her!

Her er hovedtrekkene i partienes syn på hvordan skolehverdagen skal utvikles:

REGJERINGSPARTIENE:

Arbeiderpartiet vil:

-Sikre tidlig innsats gjennom å etablere et «lese-skrive-regne-løfte» som gjør at elever med grunnleggende ferdigheter mye under forventet nivå, automatisk skal få ekstra intensivopplæring.

-Si nei til kommersielle privatskoler og sørge for forutsigbare rammevilkår for alternative, ideelle skoler.

-Styrke ledelse og skolefaglig kompetanse på alle nivåer i skolen.

-Innføre daglig fysisk aktivitet.

-Gå igjennom hele kvalitetsutviklingssystemet for å sikre at dette bidrar til mer og bedre læring, framfor å fremme en prestasjonskultur basert på konkurranse og rangering av skoler.

-Utvikle leksehjelpsordninger som en integrert del av skoledagen, slik at elevene kan gjøre seg ferdige med mesteparten av arbeidsoppgavene før de kommer hjem.

-Gi flere motiverte elever muligheten til å gjennomføre ungdomstrinnet med raskere progresjon og ta fag på videregående skolenivå.

-Styrke matematikkundervisningen, sikre at alle elever lærer seg de fire regneartene og legge mer vekt på matematisk forståelse og problemløsning.

-Fortsette å øke antallet lærere i skolen.

-Innføre flere femårige lærerutdanninger.

Senterpartiet vil:

- Styrke lærerens rolle gjennom mer praksis i utdanningen

- Sørge for mer midler til etter- og videreutdanning av lærere

- Beholde SFO som en frivillig ordning

- Beholde karakterene i ungdomsskolen

- Arbeide for innføring av skolemåltidet

- At alle elever i grunnskolen skal gis mulighet til minst en time fysisk aktivitet i skoletida daglig

- Gjøre nasjonale prøver i grunnskolen til utvalgsprøver for å redusere ressursbruken knyttet til prøvene og unngå uheldig sammenligning mellom skoler

Sosialistisk Venstreparti vil:

- Utvide forsøket med økt lærertetthet på ungdomstrinnet til å gjelde hele grunnskolen. Målet er en ressursnorm på skolenivå der hver skole ikke kan ha mer enn 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.

- At ordningen med gratis leksehjelp utvides til å gjelde hele grunnskolen. Leksehjelpen skal gis av lærere eller annet kompetent personale.

- Styrke læringen gjennom mer fysisk aktivitet i skolen. Trappe opp til en halv time fysisk aktivitet ledet av lærer daglig fra 1.–10. trinn.

- Utvide ordningen med frukt og grønt til å omfatte hele grunnskolen. På sikt er det et mål for SV å innføre et gratis skolemåltid.

- Gjøre skolefritidsordningen til et pedagogisk tilbud. Kvaliteten i SFO skal sikres ved å innføre en rammeplan som setter krav til innhold og kvalitet, samt ved å stille krav om at SFO-leder skal ha pedagogisk utdanning.På sikt er SVs mål at SFO skal være et gratis tilbud.

- Lovfeste retten til etter- og videreutdanning av lærere, og kommunenes plikt til medfinansiering, samt å øke de statlige bevilgningene til slik etter- og videreutdanning.

- At satsingen på økt rekruttering til lærerutdanningene videreføres.

- At lærerutdanningen trappes opp til å bli en utdanning på masternivå.

- Styrke norsk- og matematikkopplæringen i lærerutdanningene.

- Videreføre en restriktiv privatskolepolitikk for å ta vare på fellesskolen der elevene møtes, uansett bakgrunn.

- Forsvare gratisprinsippet i skolen, slik at alle elever får delta på lik linje.

- At det ikke innføres tallkarakterer i barneskolen, men i stedet gis tilbakemeldinger som bidrar til læring og faglig utvikling.

OPPOSISJONEN:

Høyre vil:

- Legge til rette for at foreldre kan velge grunnskole for sine barn, også på tvers av kommunegrensene

- Gi samtlige elever og foreldre skriftlige tilbakemeldinger i basisfag fra 1. trinn

- Innføre karakterer fra 5. trinn

- Gi alle elever mulighet til å ta fag på høyere nivå når de er kvalifisert for det – elever med talenter må også gis en utviklingsmulighet

- Legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene

- Sikre adgang til å etablere og drive offentlig finansierte friskoler som et alternativ til den offentlige skolen og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med et krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene, skal ha rett til godkjenning, med mindre en slik godkjenning etter en helhetsvurdering får vesentlige negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet til elevene. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne.

- Avvikle ordningen med egen karakter og eksamen i sidemål i ungdomsskolen og den videregående skolen

- Gjeninnføre maksgrense for ureglementert fravær i videregående skole

- Gi elevene i den videregående skolen rett til fritt skolevalg, også på tvers av fylkesgrensene

- Innføre et nasjonalt mål om at 90 prosent av elevene skal fullføre og bestå en videregående opplæring

- Etablere en teknologisk skolesekk etter mønster av den kulturelle skolesekken

- Gi livslang rett til videregående opplæring ved å oppheve dagens aldersgrense

- Flytte skriftlig eksamen til før russetiden

- Gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergradsutdanning

Fremskrittspartiet vil:

- Innføre fleksibel skolestartalder med skolestart senest ved syv år

- Innføre karakterer i matematikk, engelsk og norsk, fra og med femte klassetrinn

- Gjenintrodusere begrepene høflighet og dannelse, folkeskikk og disiplin i norsk skole, gjennom bruk av karakterer i orden og oppførsel fra og med tredje klassetrinn

- Innføre daglig fysisk aktivitet for alle elever for å stimulere til bedre helse

- Gi ungdomsskoleelevene rett til å velge bort sidemål

- Gi elevene frihet til å velge bort 2.fremmedspråk eller språklig fordypning i engelsk eller norsk på ungdomsskolen

- Ha en skikkelig satsing på realfag

- Sikre kristendom og den kristne kulturarv i grunnopplæringen

- Innføre fritt skolevalg

- Likebehandle offentlige og private skoler med hensyn til finansiering

- Innføre en finansieringsmodell der pengene følger eleven

- At lærerne skal ha rett og plikt til etter- og videreutdanning

Venstre vil:

-Sikre elever på ungdomstrinnet større muligheter til å følge fag i videregående skole og elever i videregående skole større muligheter til å følge undervisning på høyere nivå.

-Styrke innsatsen for at alle barn i skolen lærer å svømme så tidlig som mulig.

-Utvide grunnskolelærerutdanningen til en femårig mastergrad slik at det blir rom for mer praksis og mer faglig fordypning.

-Bygge ut ordningen med systematisk videreutdanning for lærere ansatt i grunnskole og videregående skole.

-Innføre systematisk evaluering av undervisningen slik at lærere kan få tilbakemelding på sitt arbeid.

-Bruke resultatene fra nasjonale prøver til å kartlegge elevenes forutsetninger og behov for tilrettelagt opplæring

-Fortsette å videreutvikle de nasjonale kartleggingsprøvene som et verktøy for å gi tilpasset opplæring.

-Innføre obligatorisk 2. fremmedspråk fra femte trinn.

-Tillate etablering av friskoler uten religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag.

-Bygge 2000 studentboliger årlig med 50 prosent statstilskudd.

Kristelig Folkeparti vil:

- Bruke ressursene på kvalitet og innhold fremfor flere skoletimer.

- Fremme kvalitet i opplæringen ved å rekruttere de rette studentene til å bli lærere, sørge for at de får en solid og skolenær lærerutdanning og gi dem gode arbeidsvilkår som lærere.

- Innføre leksehjelp for dem som trenger det på ungdomsskolen.

- Styrke ungdomsskoleundervisningen i personlig økonomi, samlivslære og kommunikasjon i nære relasjoner.

- At skolen skal drive aktiv verdiformidling i tråd med skolens formålsparagraf.

- Sikre fortsatt sidemålsundervisning og styrke sidemålets popularitet gjennom å fornye arbeidsformene.

- Styrke skolens svømmeundervisning, slik at flere lærer grunnleggende svømmeferdigheter tidligere.

- At foreldre i barneskolen skal få en begrunnet tilbakemelding på elevens prestasjoner og kunnskapsnivå, spesielt i basisfagene.

- Sikre et godt SFO-tilbud som er preget av kvalitet, og slippe til nye aktører for å oppnå et enda bedre tilbud.

- Sikre retten til å starte og drive friskoler basert på alternativ pedagogikk eller livssyn.

- Endre privatskoleloven for å tydeliggjøre at skoler som driver med basis i alternativt livssyn også må godkjennes.

- Ha en formålsstyrt friskolelov.

- Øke driftstilskuddet til friskoler.

UTFORDRERNE:

Rødt vil:

- Ha felles skolestart for alle elever i august.

- Avskaffe stykkprisfinansiering.

- Si nei til karakterbestemt skoleopptak.

- Stanse nasjonale prøver.

- Reversere den nyliberale skolepolitikken og New Public Management. Profesjonen må bli verdsatt for viktig arbeid med verdier, holdninger, opplevelser og solidaritet, særlig når det ikke passer inn i økonomenes rangeringer.

- At skoler skal ha rett til gratis kollektivtransport. Gratis skyss skal også gjelde skolefritidsordning og leksehjelp.

- Gjeninnføre øremerka statlige midler til skolene.

- At alle elever skal ha tilgang til datamaskiner og nett, og grundig opplæring i bruk av dette.

- At skolene må tilføres tilstrekkelige midler slik at alle elever kan få reelt tilpassa opplæring.

- En leksefri skole.

- En religions- og livssynsnøytral skole.

- Starte opp forsøk for å utvikle vurderingssystemer der elever vurderes etter objektive faglige kriterier. Vi ønsker forsøk med nye vurderingsformer på alle nivåer i utdanningssystemet.

- At likestilling og likeverd mellom gutter og jenter blir integrert i all opplæring.

- Ha karakterfri ungdomsskole.

Miljøpartiet De Grønne vil:

- Gjøre skolens formålsparagraf livssynsnøytral.

- Beholde adgangen til å etablere og drive ikke-kommersielle private skoletilbud, inkludert skoler som er forankret i livssyn så vel som skoler som står for pedagogiske alternativ. Privatskolenes opplæringsplaner må godkjennes av myndighetene, og det faglige statlige tilsynet med skolene må styrkes.

- Ikke øke timetallet per dag i skolen.

- Innføre én time fysisk aktivitet om dagen i grunnskolen, og dessuten gi praktiske emner og ekskursjoner i naturen en større plass i hele grunnskolen.

- Arbeide for at alle grunnskoler får egen skolehage eller tilgang til gratis leie av parseller i nærområdet.

- Styrke seksualundervisningen, og blant annet øke fokuset på voldtekt og overgrepsproblematikk i denne.

- Introdusere programmering i grunnskolen.

- Innføre et tak på 15 elever per gruppe i barneskolen og 20 elever i ungdomsskolen.

- Utvide ordningen med frukt og grønt til å omfatte hele grunnskolen og på sikt innføre et gratis skolemåltid.

Vil du vite mer?

Oversiktene over partienes politikk på de ulike områdene, er basert på programmene partiene går til valg på. Vi har foretatt en redaksjonell vurdering av hvilke tiltak vi oppfatter er viktigst for det enkelte parti, og har også tatt med punkter hvor partiene skiller seg fra hverandre.

Partiprogrammene er omfattende, og vi kan ha oversett viktige punkter i det enkelte program, og det kan også være slik at partiet selv mener vi har unnlatt å ta med tiltak eller punkter i programmet som de mener er viktige.

Oversiktene gir seg heller ikke ut for å være uttømmende, så dersom du ønsker å sette deg mer inn i det enkelte partiprogrammet, finner du mer her:

Dette mener partiene