Nettavisen har i en føljetong merket «Ditt valg» tatt for seg de viktigste temaene du skal ta stilling til før valget. Her får du vite hva partiene står for.

Du kan ta Nettavisens valgtest her!

Diskusjonen om deltid kontra heltidsarbeid var et hett tema i vår, og de politiske partiene har ulike syn på hvordan fremtidens arbeidsliv og hvilke rettigheter og plikter arbeidstakere og arbeidsgivere skal ha. Innleie av arbeidskraft og sykelønnsordningen har vært andre stridstemaer.

Vi forsøker å oppsummere hovedtrekkene i de ulike partienes politikk, basert på programmene de går til valg på.

REGJERINGSPARTIENE:

Arbeiderpartiet vil:

-Opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen.

-Styrke den praktiske oppfølgingen av avtalen om inkluderende arbeidsliv.

-Øke innsatsen mot arbeidsulykker og arbeide etter en nullvisjon for alvorlige ulykker i arbeidslivet slik vi jobber etter nullvisjonen for dødsulykker i trafikken.

-Sørge for at HMS-ansvar blir tydeligere plassert og ivaretatt i lange kontraktskjeder med uoversiktlige ansvarsforhold.

-Stille krav til arbeidsgivere om både tilstrekkelig språkopplæring og tilrettelegging av forståelse av norsk regelverk og arbeidskultur hos arbeidsinnvandrere.

-Styrke arbeidet mot sosial dumping og fremme nye tiltak i en tredje handlingsplan.

-Styrke Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet gjennom bedre virkemidler og effektiv håndheving av regelverket.

-Sikre kollektiv søksmålsadgang for fagforeninger ved innleie.

-Ha et mer likestilt Norge, og endre arbeidsmiljøloven slik at en lovfester retten til utvidet stilling for deltidsansatte, fortrinnsrett for deltidsansatte og at det innføres drøftingsplikt med tillitsvalgte om bruk av deltidsstillinger.

-Sikre at ansatte som over tid har jobbet mer enn avtalt arbeidstid, krav på utvidet stilling.

-Sikre at faste og direkte ansettelser fortsatt blir hovedregelen i norsk arbeidsliv, og at bruk av innleie i størst mulig grad begrenses til bruk av reelle vikarer og sesongtopper.

-Sikre etterlevelse av likebehandlingsprinsippet ved bruk av innleie. De som leies inn, skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som om de var ansatt direkte hos innleier.

-At arbeidstakerne og deres organisasjoner skal ha gode muligheter til medvirkning ved fastsetting av ubekvem arbeidstid, for eksempel nattarbeid.

-Sikre arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelser, anbudsutsettinger og der virksomheten er organisert som franchiser.

-Gjøre det lettere for utenlandske arbeidstakere å bruke kompetansen sin i det norske arbeidslivet.

-Heve fagforeningsfradraget og videreutvikle trepartssamarbeidet mellom myndighetene, arbeidstakere og arbeidsgiverorganisasjoner.

Senterpartiet vil:

-Videreutvikle den norske arbeidslivsmodellen.

-Arbeide for et godt regulert arbeidsliv uten sosial dumping.

-Gå mot lovfestet minstelønn, men bruke ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler som et virkemiddel i kampen mot sosial dumping.

-Verne om frontfagsmodellen som grunnverktøy i lønnsforhandlinger.

-At faste ansettelser skal fortsette å være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

-Arbeide for å unngå ufrivillig deltid.

-Heve den generelle aldersgrensen i arbeidslivet.

-Over tid fase ut ulike særaldersgrenser.

Sosialistisk Venstreparti vil:

-Inneføre en ny ungdomsgaranti som gir unge under 25 år rett til arbeidsmarkedstiltak, eller annen hjelp de trenger for å komme i arbeid. Denne retten til tiltak skal innfris innen tre måneder og skal komme i tillegg til dagens garantier om fastsetting av planer for hver enkelt.

-Innføre en klar lovfesting av rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet eller veiledning innen tre måneder for ungdom under 25 år som ikke er i utdanning eller arbeid. Tiltakene skal ikke innebære at ungdom som kan ta utdanning med ordinær støtte fra Statens lånekasse, får dette dekket av Folketrygden.

-At unge med uføretrygd gis rett til arbeidsmarkedstiltak.

-Utvide kvalifiseringsprogrammet slik at folk som mottar sosialhjelp, kan få kvalifisering til arbeid og samtidig en fast inntekt.

-Lovfeste rett til fast jobb med like høy stillingsprosent som den tiden man faktisk jobber, dersom avtalt stillingsbrøk er lavere enn gjennomsnittlig faktisk arbeidstid over en periode på ett år.

-Å lovfeste rett til heltid slik at arbeidsgivere som kunne tilbudt hele stillinger, men likevel deler dem opp, pålegges å gi de ansatte fulltidsstillinger.

-At ordningen med varig tilrettelagt arbeid har nok plasser til at alle som trenger det, får plass og at flere får arbeid i ordinære virksomheter.

-At ordningen med lønnstilskudd økes for å gi flere mulighet til arbeid.

-Å utvide jobbstrategien for mennesker med nedsatt funksjonsevne med nye virkemidler for å øke deltakelsen i arbeidslivet.

-At arbeids- og velferdsetaten utvikler mer kompetanse på arbeidslivet gjennom tettere kontakt med arbeids- og næringsliv og andre relevante parter.

-Ha en klarere regulering av arbeid utenom normalarbeidsdagen for å unngå skadelig kvelds- og nattarbeid der det ikke er nødvendig.

-Endre arbeidsmiljøloven slik at ansatte i varehandelen blir omfattet av arbeidsmiljølovens regler om natt-, søndags- og helgearbeid.

-At midlertidig ansatte skal regnes som fast ansatte etter to år.

-Å innføre lovkrav om at arbeidskraft innleid fra byråer kun tillates dersom den innleide er fast ansatt i utleiebedriften eller bemanningsbyrået.

-At kommunene skal etablere egne kommunale vikarpooler med faste ansatte.

-At alle statlige, og statlig eide, virksomheter pålegges gjennomgang av bruken av midlertidige kontrakter for å sørge for at så mange som mulig får faste ansettelser.

-At det fastsettes forpliktende likelønnsplaner i alle offentlige virksomheter. Planene skal baseres på lik lønn for folk med likt utdanningsnivå, sikring av hele stillinger i kvinnedominerte grupper og fortsatt heving av lavtlønnsgruppene.

OPPOSISJONEN:

Høyre vil:

-Gå igjennom dagens skatte- og velferdsordninger for å sikre at de oppmuntrer til aktivitet og arbeid – det må lønne seg å jobbe.

-Legge til rette for at seniorer kan stå lengre i arbeidslivet.

-Sikre at flere kan komme raskere tilbake til jobb gjennom en forbedret «Raskere tilbake»-ordning.

-Gjøre det enklere å etablere lokalt avtalte turnusordninger og andre fleksible arbeidstidsordninger basert på lokale behov.

-Myke opp reglene for arbeidstid, men sikre klare grenser. Reglene for gjennomsnittlig beregning av arbeidstid skal gjøres mer fleksible.

-Gjeninnføre Arbeidstilsynets adgang til å gi generelle unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser når partene er enige lokalt.

-Beholde fast ansettelse som hovedregel i arbeidslivet.

-Arbeide for å redusere omfanget av ufrivillig deltid.

-Myke opp reglene for midlertidige ansettelser ved midlertidige behov.

-Myke opp reglene for søndags-, helligdags- og nattarbeid.

-Utvide bruk av åremål i ledende stillinger.

-Beholde fagforeningsfradraget på dagens nivå.

-Styrke Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets kapasitet og styrke arbeidet mot uakseptable arbeidsvilkår, i samarbeid med arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

-Stimulere til utradisjonelle yrkesvalg for å redusere kjønnsdelingen i arbeidslivet.

Fremskrittspartiet vil:

-Myke opp regler for midlertidig ansettelse.

-Likestille uorganiserte med organiserte.

-Ha større lokal forhandlingsrett.

-Ha fleksible arbeidstidsavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

-Avvikle fagforeningsfradraget og erstatte dette med en generell skattelette for alle.

-Åpne for at alternative turnuser kan avgjøres lokalt.

-Liberalisere arbeidsmiljøloven slik at den sikrer arbeidslivet fleksible, men trygge rammer, og gi rom for lokal tilpasning.

-Opprette flere tiltaksplasser, gjennom en opptrappingsplan.

-Styrke tilretteleggingstilskuddsordningen på arbeidsplassene, samt åpne for at også bedrifter uten 13 IA-avtale kan nyte godt av tilskuddsordningen.

-Innføre et "fleksibelt lønnstilskudd" for å få flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet, 15 uavhengig av om bedriften har IA-avtale.

-Gjøre ordningen med funksjonsassistent om til en varig ordning.

-Gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser om til en varig ordning.

Venstre vil:

-Legge opp til et åpent og inkluderende arbeidsliv der det alltid lønner seg å stå i arbeid.

-Bygge på et tett samarbeid mellom myndigheter og organisasjonene i arbeidslivet.

-Endre arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder hvilken arbeidstid det er mulig å avtale individuelt, for blant annet å gjøre det lettere å inngå avtale om turnusordninger.

-Gjøre reglene om overtid mer fleksible, for eksempel gjennom å utvide tidsrommet overtiden kan tas ut.

-Endre opp reglene for midlertidig ansettelse og likestille regelverket i kommunal og privat sektor med statlig sektor

-Stramme inn maksimal varighet for midlertidige ansettelser fra 4 til 2 år.

-Lovfeste alle arbeidstakeres rettigheter knyttet til permittering

-Opprette en egen varslerenhet under Arbeidstilsynet

-Foreta en helhetlig gjennomgang av rettighetene til selvstendige næringsdrivende og fremme forslag om forbedringer når det gjelder rettigheter knyttet til sykdom, omsorg for egne barn, pleie- og opplæringspenger og pensjon.

-Gjøre flest mulig av IA-avtalens positive virkemidler som f.eks. tilretteleggingstilskudd fra NAV og kostnadsrefusjon knyttet til bedriftshelsetjenes tilgjengelige for alle arbeidstakere og ikke bare de som er ansatt i IA-virksomhet.

-Opprette flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

-Øke rammene for funksjonsassistanse og gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser for mennesker med nedsatt funksjonsevne permanent.

-Opprette flere lærlingplasser i stat og kommune.

-Opprette minst 100 nye traineeplasser årlig for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

-Gi undervisning i grunnleggende lesing, skriving og regning til arbeidstakere som trenger det.

-Innføre nasjonal minstelønn som virkemiddel mot sosial dumping.

-Innføre mer fleksible permitteringsregler som gir muligheter for «rullerende permisjon» og redusere permitteringsgraden fra 50 til 20 prosent. Det vil gi bedriftene mulighet til å gi alle ansatte et arbeidstilbud i permitteringsperioden.

Kristelig Folkeparti vil:

-Ha et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer med særskilt behov for kvalifisering og aktiv bistand for å kunne vende tilbake til arbeidslivet.

-Forenkle strukturen i arbeidsmarkedstiltakene.

-Satse på et nært samarbeid med attføringsbedrifter, ordinære bedrifter og frivillige aktører i arbeidet med å nå målene om inkludering i arbeidslivet.

-Legge klare føringer for NAV, slik at personer med mulighet til helt eller delvis arbeidsdeltakelse kan komme raskt i gang med et relevant attføringsløp, og at personer uten reell mulighet til å komme tilbake til arbeid får en rask og ubyråkratisk overgang til en varig trygdeordning.

-Utvide muligheten for at flere som har nedsatt arbeidsevne skal få tilbud om tidsubestemt lønnstilskudd.

-Sikre retten til hjelpemidler i folketrygden for å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

-Styrke tilretteleggingsgarantien slik at dette blir en reell garanti fra NAV til arbeidsgivere om at de enkelt vil få den nødvendige tilretteleggingen innen rimelig tid.

-Stimulere til lokale forsøksordninger for å forbedre rutiner og ordninger ved sykefravær, for eksempel som tillitsprosjektet i Mandal kommune15, der ansatte har 365 egenmeldingsdager.

-At det skal være summen man tjener, og ikke antall timer man jobber, som skal danne grunnlaget for graderingen av dagpenger dersom man er delvis arbeidsledig.

-Videreføre og fornye en avtale om inkluderende arbeidsliv med partene i arbeidslivet, men med mulighet for endringer i den økonomiske ansvarsfordelingen mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere i sykelønnsordningen dersom vedtatte målsettinger om redusert sykefravær ikke nås.

-Gå kritisk gjennom særaldersbestemmelser for å se om de er tilstrekkelig begrunnet i viktige HMS-hensyn.

-Beholde regler i arbeidsmiljøloven som skal sikre at faste ansettelsesforhold er hovedregelen i arbeidslivet.

-Åpne opp for noe større adgang til å benytte midlertidige ansettelser, men korte ned tiden før man skal regnes som fast ansatt, og samtidig forhindre «serieansettelser» i midlertidige stillinger.

-Tillate at arbeidstaker og arbeidsgiver gis noe mulighet til å avtale arbeid utover den alminnelige arbeidstid uten at dette anses som overtidsarbeid, gitt at arbeidstaker får rett til å ta ut tilsvarende antall timer med fritid senere.

-Fortsette et aktivt samarbeid med partene i arbeidslivet for å bekjempe mobbing på arbeidsplassene.

-At offentlig sektor bør gå foran og ha forsøksordninger med bruk av ID-nummer istedenfor navn i søknadsprosesser for å øke sannsynligheten for at kvalifiserte innvandrere blir innkalt til intervju.

-At det skal være mulig å søke om arbeidstillatelse fra Norge for kvalifiserte utenlandske arbeidssøkere som allerede befinner seg her i landet.

-Sikre reell organisasjonsfrihet, herunder retten til ikke å organisere seg.

-Bruke moderat kvotering for å øke andelen menn i yrker med omsorg og undervisning for barn.

-Kreve en tidsplan for partene i arbeidslivet for å rette opp lønnsdiskrimineringen mellom kvinner og menn, slik at lønnsforskjeller mellom disse reduseres.

-Innføre en likelønnspott.

UTFORDRERNE:

Rødt vil:

-Forsvare sykelønnsordninga.

-Fjerne med friskmelding til arbeidsledighet.

-Beskytte eldre arbeidstakere og å følge ansiennitetsprinsippet ved oppsigelser og innskrenkninger.

-Styrke ordningen med VTA (Varig tilrettelagt arbeid).

-Ha oppfølging og tilbud om tiltak eller utdanning rettet mot de som av ulike grunner faller utenfor arbeidslivet.

-Motarbeide at bedriftshelsetjenesten skal være et redskap for arbeidskjøper.

-At det kommer på plass flere varig vernede arbeidsplasser.

-Ha en kraftig reduksjon i lønnsforskjellene i Norge.

-Ha en arbeidstidsreform som innfører 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon.

-At bestemmelsene i arbeidsmiljøloven endres fra «fortrinnsrett for deltidsansatte» til «rett til heltid», slik at loven entydig slår fast at alle som vil arbeide i full stilling skal få full stilling.

-At alle skal ha rett til fast ansettelse i den stillingsandelen de faktisk har jobbet de siste 15 måneder.

-At bestemmelsen om at fortrinnsretten bare gjelder dersom det ikke er til vesentlig ulempe for bedriften fjernes.

-At grove tilfeller av arbeidsmiljøkriminalitet må føre til fengselsstraff.

-At det fortsatt må være slik at lokale avtaler om avvik fra arbeidstidsregler må godkjennes av en fagforening med innstillingsrett, som i praksis vil si et landsomfattende fagforbund.

-At Arbeidstilsynet skal gjennomføre uanmeldte tilsyn.

-At foretaksformen Norskregistrerte Utenlandsk Foretak NUF blir forbudt.

-Ha en lovendring som gjør privat arbeidsformidling gjennom private vikarbyrå forbudt.

-At offentlig arbeidsformidling styrkes.

-At lov- og avtaleverk endres slik at fagforeningene får en kollektiv søksmålsrett ved tvist om fast ansettelse for innleide og midlertidig ansatte.

-At det ikke skal vedtas en politikervedtatt minstelønn for lønnsarbeid i Norge, men at man istedenfor får styrket allmenngjøringsinstituttet.

-Avvikle retten til å benytte tvungen lønnsnemd ved streik.

-At retten til lærlingplass for alle yrkesfagelever lovfestes.

-At fagbevegelsen forsvarer og styrker minstelønnsgarantiene i de landsomfattende tariffavtalene.

-At det innføres fullt skattefradrag for betalt fagforeningskontingent.

-Ha en lovendring som gir butikkene i Norge en maksimal åpningstid fra kl. 08.00 til kl. 20.00 (mandag-lørdag).

-Endre loven slik at unntaket som gir plantebutikker mulighet til å være åpne på søndager fjernes.

-Sikre at gravide ikke diskrimineres i arbeidslivet.

Miljøpartiet De Grønne vil:

-Arbeide for reell lønnsutjevning til fordel for kvinnedominerte yrker. Det betyr at vi må gi like vilkår for turnusarbeid i helse- og sosialsektoren som for skiftarbeid i industrien.

-Videreføre prinsippet om allmenngjøring av tariffavtaler. Vi må innføre solidaransvar som generelt prinsipp i arbeidsmiljøloven, ikke bare knyttet til bransjer med allmenngjorte tariffavtaler.

-Øke tillitsvalgte og verneombud sin innsynsrett i arbeidsforholdene, samt gi fagforeningene rett til å klage saker inn etter arbeidsmiljøloven.

-Videreføre arbeidsmiljølovens bestemmelser om vikarbruk, midlertidige ansettelser og deltidskontrakter.

-Sørge for mer fleksible arbeidstider og stillingstyper i offentlig sektor. Høy alder alene skal ikke være lovlig grunn for oppsigelse.

-Videreføre programmer for integrering av innvandrerkvinner i arbeidsliv og i det norske samfunnslivet for øvrig.

-Prøve ut en ordning der fast ansatte kan ta fri i opp til 12 måneder med utbetaling tilsvarende 85 % av dagpenger, dersom det finnes en arbeidsløs som kan være vikar i perioden.

-Fremme den uformelle økonomien ved å fjerne regler som hindrer egenarbeid, når ikke de er påkrevd av vesentlige miljø-, helse eller sikkerhetsgrunner.