Nettavisen har i en føljetong merket «Ditt valg» tatt for seg de viktigste temaene du skal ta stilling til før valget. Her får du vite hva partiene står for.

Du kan ta Nettavisens valgtest her!

Her er hovedtrekkene i partienes syn på høyere utdanning:

REGJERINGSPARTIENE:

Arbeiderpartiet vil:

-Gjennomføre en nasjonal kunnskaps- og strukturreform for å sikre bedre arbeidsdeling, faglig konsentrasjon og samarbeid mellom landets universiteter og høgskoler.

-Etablere flere studieplasser på strategiske fagområder for norsk arbeids- og samfunnsliv.

-Bedre gjennomføringen i høyere utdanning gjennom god undervisning, godt undervisningsmateriell, kvalitet og oppfølging.

-Bidra til mer internasjonalisering av norske universiteter og høgskoler.

-Bidra til sterkere ledelse innenfor utdanningsinstitusjonene.

-Gjøre universiteter og høgskoler til en mer attraktiv karrierevei, blant annet ved å gjennomgå bruken av midlertidige ansettelser og sikre gode arbeidsvilkår.

-Bidra til at flere norske studenter tar hele utdanningen i utlandet, blant annet gjennom å innføre støtte til førsteåret i flere land, som USA.

-At studenter som tar bachelor- eller masterutdanning, skal ha tilbud om utenlandsopphold som en del av graden dersom de ønsker det.

-Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 2000 bygde boligenheter i året

-Øke utdanningsstøtten gjennom Lånekassen og fordele utbetalingene over 11 måneder.

-Sikre studentdemokratiet og støtten til studentsamskipnader og studentorganisasjoner.

-Legge til rette for økt kunnskapsinnvandring gjennom mer effektiv saksbehandling for godkjenning av nøkkelkompetanse.

-Gjøre det lettere å få tilpasset sin utenlandske formalkompetanse til norske krav.

Senterpartiet vil:

-Sikre regional fordeling av forskningsmidlene for å utvikle gode universitets- og høgskolemiljøer over hele landet og for å skape grunnlag for utvikling av nye virksomheter basert på regional forskningsinnsats

-At fordeling av studieplasser og finansieringssystem for universitetene og høyskolene skal bidra til å motvirke sentraliseringspresset i høyere utdanning, og heller styrke viktige desentraliserte tilbud og utdanningsinstitusjoner

-Øke antall studieplasser på realfagsstudiene og jobbe for at det i samarbeid med videregående skoler og næringsliv settes i verk tiltak for å rekruttere til disse studiene

-Styrke naturvitenskapelig utdanning med flere studieplasser

-Øke stipend og lånesatsene i takt med kostnadsutviklingen og gjøre det mulig å studere på heltid

-Gjeninnføre førsteårsstøtten til studenter som tar bachelorgrad i et ikke-vestlig land eller USA

-Styrke tilbudet innen livslang læring, herunder voksenopplæringstilbudet i regi av frivillige organisasjoner

Sosialistisk Venstreparti vil:

-Øke antallet studieplasser innen høyere utdanning.

-Starte opptrappingen av studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden i året (123 000 kroner per 1. mai 2012) og fordele støtten over 11 måneder i året. Koblingen til grunnbeløpet gir lønnsjustering hvert år.

-At det skal bygges minst 2000 nye studentboliger hvert år i stortingsperioden.

-At utdanning skal gi pensjonsopptjening.

-At studenter med barn får studiestøtte og forsørgerstipend 12 måneder i året.

-At studenter som får barn, skal få en foreldrepermisjon tilsvarende minsteytelsen i folketrygden (2 G).

-At forskning og undervisning kobles tettere sammen. Flere vitenskapelige stillinger bør ha

-undervisningsplikt.

-At Forskningsrådet skal ha egne midler til forskning der studenter deltar.

-At flere norske studenter skal ta gradsstudier i ikke-engelskspråklige land.

-Å videreutvikle og styrke undervisningsmetoder og evalueringsmetoder i høyere utdanning.

OPPOSISJONEN:

Høyre vil:

-Evaluere strukturen i høyere utdanning og finansieringsordningen for universitets- og høgskolesektoren.

-For å få mangfold og kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig, må institusjonene utvikle ulike profiler og spisse sine fagmiljøer.

-Satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å utnytte vitenskapelige spisskompetansemiljøer etter modell av sentre for fremragende forskning

-Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og teknologifag

-Heve inntektstaket for studenter og regulere studiestøtten i tråd med pris- og kostnadsveksten

-Innføre studiestøtte til førsteåret av bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året av studier i USA

-Bygge flere studentboliger og endre samskipnadsloven slik at det åpnes for offentlig-privat samarbeid og nye utbyggingsmodeller, samt oppmuntre til bygging av flere private studentboliger

-Styrke de tekniske fagskolene og gjeninnføre statlig finansiering av fagskolene

-Styrke NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) mulighet til å kvalitetskontrollere og forbedre utdanninger og institusjoner. NOKUTs rapporter skal være lett tilgjengelige for offentligheten.

-Stimulere universitetene og høgskolene til å etablere flere fleksible desentraliserte utdanningstilbud

Fremskrittspartiet vil:

-Finansiere studieplasser til noen av Norges beste studenter.

-Ha full lokal frihet for enkeltskoler til å organisere skolehverdagen i form av pedagogisk innhold og satsingsområder

-Innføre 11 måneders studiestøtte

-Styrke basisfinansieringen til universiteter og høyskoler

-At alle som er kvalifisert for det skal ha mulighet til å ta høyere utdanning uavhengig av egen eller foreldrenes økonomi

-Bedre vilkårene for utenlandsstudenter 27

-Heve grensen for hvor mye man kan tjene og ha i formue før ytelser fra Statens Lånekasse 28 avkortes 29

-Bygge 2000 studentboliger i året

Venstre vil:

-Gi ekstra midler til fremragende undervisningsmiljøer for å motivere til økt fokus på undervisning.

-Belønne forskningsmiljøer med særskilt god undervisning gjennom egne incentivordninger og få status som SFU-er (Sentre for fremragende utdanning).

-Revidere Samordna opptak for utdanning blant annet ved å fjerne tilleggspoeng for ikke-studierelatert virksomhet, og ved å la utdanningsinstitusjonene i større grad få lov til å bestemme inntakskriterier og inntakskrav til studiene.

-Bygge 2000 studentboliger årlig med 50 prosent statstilskudd.

-Heve kostnadsrammen for studentboliger og øke tilskuddet til nye boligenheter.

-Sørge for at studentboliger blir et eget reguleringsformål i plan- og bygningsloven.

-Prisregulere studiestøtten, og foreslå en innfasing av 11 måneders studiestøtte i løpet av stortingsperioden.

-Fjerne formuesgrensen og heve taket på hvor mye studenter kan tjene i året uten å miste studiestøtte.

-At studenter som velger privat høyere utdanning skal få en del av lånet til skolepenger som stipend. Dette gjelder særlig der tilsvarende utdanning ikke finnes på offentlige institusjoner.

-Utvide Lånekassens sykelønnsordning til 12 måneder, og la det være mulig å være delvis sykemeldt som student.

-Gjøre ordningen med gradert sykestipend for studenter permanent.

-Gi studenter som følger normert studieløp samme status som arbeidstakere når det gjelder yrkesskadeforsikring.

-At studenter skal forsikres på lik linje med ansatte på sin utdanningsinstitusjon.

-At vilkårene for studenter med barn bedres, gjennom et nasjonalt løft for studentbarnehagene og 12 måneders studiefinansiering for studenter med barn.

Kristelig Folkeparti vil:

-Øke grunnbevilgningene til universitetene og høyskolene, og særlig sørge for utjevning mellom de nye og gamle universitetene.

-Fjerne utilsiktede ulike rammevilkår for forskning mellom statlige og private forskningsinstitusjoner.

-Ha etikk integrert i alle studieprogrammer i høyere utdanning.

-Beholde dagens universitetsstruktur.

-At det stimuleres til at studentene skal ha utvekslings- eller utenlandsopphold, og at internasjonalisering må bli en naturlig del av høyere utdanning.

-Gjeninnføre studiestøtten til førsteåret av godkjente bachelorgrader fra de landene der det ennå ikke er gjeninnført.

-Fjerne forskjellsbehandlingen mellom bachelor- og mastergradsstudenter for skolepengestøtte til utdanning i utlandet.

-At studiestøtten fra Statens Lånekasse for utdanning må økes til et beløp tilsvarende 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp) per år.

-Utvide studielån til 11 måneder i året, og til 12 måneder i året for studenter med små barn.

-Gjøre ordningen med gradert sykemelding for studenter permanent.

-Gi studentsamskipnadene tilskudd til 3 000 nye studentboliger i året.

-Øke tilskuddsrammen til bygging av studentboliger til minst 50 prosent av en kostnadsramme på 850 000 i de store byene og 750 000 ellers.

-Sikre at norske studenter i utlandet med barn har samme rettigheter til kontantstøtte som studenter i Norge.

-At studenter ved private universitets- og høyskolestudier som er NOKUT-akkreditert skal få studielån på lik linje med studenter ved offentlige institusjoner.

UTFORDRERNE:

Rødt vil ha:

-Økt offentlig støtte til utdanning og forskning.

-Fullstipendiering til alle studenter. På veien dit støtter vi kravet om at studiestøtten økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, utbetales over 11 måneder, at låneandelen reduseres til 40 %, og at stipendandelen er uavhengig av studiepoengsproduksjon.

-Bedre bolig og barnehagetilbud, og styrking av studenters sosiale rettigheter.

-Bedre vilkår for studenter med barn, bl.a. ved 12 mnd studiefinansiering for studenter med barn.

-Opprettholde et desentralisert undervisnings- og utdanningstilbud.

-Kvotering av studenter med innvandrerbakgrunn.

-Kvotering av det underrepresenterte kjønn inn på relevante studier og utdanninger.

-Radikal kjønnskvotering og øremerking av stillinger for kvinner.

-Få kvinneperspektiv inn på pensum i alle relevante fag.

-At høyere utdanning ikke skal privatiseres, det skal ikke innføres skolepenger.

-Økte grunnbevilgninger til høgskoler og universitet.

-Endring av finansieringssystemet, universiteter og høyskoler skal ikke konkurrere økonomisk.

-At antall universiteter skal være en politisk avgjørelse, ikke en økonomisk.

Miljøpartiet De Grønne mener:

-Verne om gratisprinsippet. Vi avviser muligheten for å innføre studieavgift i høyere utdanning.