Gå til sidens hovedinnhold

Gleder seg til regjeringsskifte - og pappaperm

Møt KrF-leder Knut Arild Hareide i Det store intervjuet.

OSLO (Nettavisen): KrF-leder og stortingsrepresentant Knut Arild Hareide (40) har startet valgkampen. Familie og menneskeverd er fanesakene. Også på det personlige plan har dette vært sentrale stikkord for ham. Det har vært gleder og sorger.

Før han giftet seg i fjor døde konas søster. I dette intervjuet forteller han blant annet om svigerforeldrenes kamp for datteren.

- For meg har det vært sterkt å se hvordan de ønsket å få hjelp, men hvordan systemet opptrådte på en måte som gjorde at de ikke fikk det, sier han.

Vi skal komme tilbake til den historien, men først litt om troen på gode valgresultater:

Valgvinden
Når Nettavisen møter KrF-lederen og stortingsrepresentanten til intervju på Kaffestova i Oslo har TNS Gallup akkurat presentert augustmålingen for TV 2. Der får KrF og Venstre en kalddusj og havner under sperregrensen for utjevningsmandat. En oppslutning på 3,7 innvarsler fattige to mandater for KrF, Hareide selv for Akershus og Gjesdal-ordfører Olaug Vervik Bollestad for Rogaland. Det ville vært en grusom reduksjon fra dagens ti mandater, og det ville også vært den verste bunnoteringen i hele etterkrigstiden for partiet.

Men Hareide synes hellig overbevist om at det vil gå veien:

- Nå er vi under sperregrensa, men jeg vet at på neste måling går vi fram igjen, sier han, uten å begrunne nærmere.

Og neste dag får han rett når VG presenterer sin meningsmåling fra InFact, der KrF er tilbake på femtallet. 5,5 prosent er som bunnoteringen fra 2009. Fasit kommer 9. september.

Hareide har to mål for dette valget: Et bedre valg enn den gangen og politisk innflytelse for KrF.

KrFs ørkenvandring
Det har gått nedover med partiet de siste årene, dette lille partiet som ble stiftet på en bibelskole i 1933 og som senere skulle få så stor innflytelse i norsk politikk. To statsministere og sju koalisjonsregjeringer har de på CV-en. I 1997, da Kjell Magne Bondevik dannet sin første regjering, var oppslutningen oppe i 13,7 prosent. Hareide var med den gangen også, som rådgiver for utdanningsminister Jon Lilletun, og fikk tilnavnet Bittelilletun. I år har partiet ligget og bølget på målingene, over og under sperregrensen.

Jesus i valgkampen
Knut Arild Hareide beskrives av venner som raus, intelligent og morsom. Partiets gamle bekjennelsesparagraf er skrotet til fordel for en mer pragmatisk formulering om «partiets kristne verdigrunnlag», men Hareide kan godt trekke Jesus inn i den politiske debatten, som han gjorde det i Kabelvåg i forrige uke i debatten om oljeboring i nordområdene. Ifølge Hareide er det ikke tvil om hva Jesus ville sagt til oljeboring i nord.

Bleieskiftarbeider
Han synes ikke å være tynget av verken bleieskiftarbeid eller valgnerver der han sitter. Sommeren har vært fin, forsikrer han og bestiller et rekesmørbrød og en Farris. Politisk rådgiver Marit Brandt Lågøyr er også med. Hun holder seg i bakgrunnen og griper ikke inn før tida er ute og Hareide må haste videre til neste avtale. Han forteller at han har vært på noen kristne leire i sommer, at det var hyggelig å ha Erna Solberg på besøk hjemme hos foreldrene hans i Bømlo, og når jeg spør om bleieskift, så svarer han at det går veldig greit og sier noe om kontakten han opplever med lille Sara Margrete der på stellebordet hjemme. Det var i april i år Knut Arild Hareide ble far for første gang. Kona er den ti år yngre barneskolelæreren og pinsevennen Lisa Maria Larsen fra Moi i Rogaland. Hun har selv vært politisk aktiv i KrF Ungdom. De to giftet seg i 2012.

- Når skal du ta pappapermisjon?

- Jeg har tatt ut to uker, og så håper jeg å ta ut resten ... Det er ikke endelig bestemt, men jeg håper å begynne i januar. Da har jeg tolv uker som jeg kommer til å ta.

- Statsråd eller ikke statsråd, pappaperm skal du ha?

- Det skal jeg ha, vet du, uavhengig av det, svarer han.

Et ord med i laget om fedrekvoten
En av sommerens valgdebatter har dreid seg om fedrekvoten, som Høyre og Frp snakker om å fjerne. De vil la foreldre selv styre fordelingen av permisjonen. Hareide er enig med Høyre i at dagens ordning har noen uheldige virkninger, men han vil gjerne ha et ord med i laget om denne saken etter valget.

Jeg mener jobb nummer én nå må være å sikre de 6000 fedrene som ikke får noe pappaperm i det hele tatt

- Jeg mener jobb nummer én nå må være å sikre de 6000 fedrene som ikke får noe pappaperm i det hele tatt, sier han og tenker blant annet på bøndene.

Selv har han vært opptatt av at pappapermen ikke skal økes på bekostning av kvinnenes kote.

- Derfor mener KrF at ti uker pappaperm som en minstekvote er en god løsning. Nå ligger regjeringen på 14 uker, så KrFs forslag kan godt være et kompromiss for en ny regjering, sier Hareide, som altså selv akter å ta ut to uker mer enn det KrF anbefaler.

Pappaperm med pulk
- Du gleder deg til januar og pappapermen?

- Ja.

- Selv om du da sitter midt oppe i tunge oppgaver?

- Jeg tror at når jeg får pappaperm, enten KrF er i regjering eller på Stortinget, så kommer jeg til å koble bra av. Jeg tror jeg kommer til å investere i en pulk og satse på skiturer i marka. Og etter de ukene der, det blir et sånn «tie break», så kommer jeg tilbake med noen nye tanker og ideer og ser kanskje ting med nye øyne. Jeg gleder meg til det. Men jeg gleder meg også til valgkampen og det som skjer etter valgkampen.

- OK, velg fra øverste hylle, hvilken statsrådspost har du mest lyst på?

Det oppstår en ørliten pause, der han ser ned i borplata.

- Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal si så mye om hvilke statsrådsposisjoner jeg ønsker meg. Nå handler det om å vinne valget.

- Men kom igjen, det er jo et spørsmål om hva du brenner for, hvor du først vil gyve løs!

- Jeg kan ikke være på alle de postene som KrF brenner for. For KrF nå er det viktig at vi gjør et godt valg. Vi har alle muligheter. Vi ligger nå rett under valgresultatet fra sist. Og gjør vi et like godt valg som i 2011, kan vi snu 15 år med nedgang for KrF til oppgang i 2013. Vi har to hovedmål ved dette valget: Det ene er å snu den trenden vi har vært inne i, gjøre et bedre valg enn sist, og det andre å få politisk innflytelse. Ved inngangen til valgkampen ligger vi an til å klare begge deler.

Ta en Sponheim?
- Hvor små kan dere være og likevel ha noe å utrette i regjering?

- Det er ikke tvil om at vi trenger en oppslutning og en størrelse for å gå inn i regjering.

- Kunne du tatt en Sponheim og med to på tinget likevel gått inn i regjering, slik Venstre gjorde i 2001?

- Det å velge en Venstre-løsning tror jeg ikke er aktuelt for KrF. Skal du inn i regjering, må du ha en tyngde for å kunne utgjøre en forskjell, sier han.

Døra på gløtt for Siv
I fjor gjorde Hareide det klart at KrF vil være en garantist for en ny regjering og heller ikke utelukke en regjering med alle de fire opposisjonspartiene. Om det er begeistring i KrF med tanke på et regjeringssamarbeid som også inkluderer Frp, er en annen sak. Hareide beskriver det som «den lille åpningen vi har for en firepartiregjering».

- Jeg tenker at det ville være rart om vi lukker alle dørene før vi vet hva velgerne har sagt. Men KrF ønsker en regjering med Høyre, KrF og Venstre. Det er det vi har sagt i vårt vedtak. Men jeg mener det ikke er riktig å lukke alle dørene før vi vet hva valgresultatet blir.

Mellom sosialismen og liberalismen
- Hvorfor bør vi stemme KrF?

- Ja, det er drømmespørsmålet, smiler Hareide og lader det verbale magasinet med imaginære kulepunkter. Selv håper han at Kristelig Folkeparti skal kunne nå bredt ut med det han kaller en ikke-sosialistisk politikk tuftet på et kristent verdigrunnlag. Han avviser gang på gang at KrF er et borgerlig parti, men sier partiet ideologisk balanserer mellom sosialisme og liberalisme og representerer en selvstendig kurs.

- Vi løfter fram to temaer ved dette valget, familie og menneskeverd. Vi er opptatt av at familiene skal få lov til å velge mer selv, ikke at vi skal styre deres hverdag. Vi vil gi dem større fleksibilitet, ikke bare et valg mellom barnehager, men også en mulighet til å eventuelt å velge mer tid sammen, det å ha mer fleksibilitet rundt jobbhverdag.

- Kontantstøtten er stikkord?

- Det er ett stikkord, men ikke alt. Det å kunne kombinere kontantstøtte med barnehage, er ett eksempel på den type fleksibilitet vi ønsker å gi barnefamiliene, en valgfrihet som også går utenom A4-løsningene.

Møtet med Bjørnar (9)
KrF-lederen og hans team var dagen før intervjuet på besøk i Tromsø og møtte familien Pettersen som har pleiet sin funksjonshemmede sønn hjemme og spart samfunnet for store summer. Men nå mister de retten til pleiepenger.

Se sak i Nordlys: Foreldrene kjemper for at Bjørnar (9) skal få bo hjemme.

Også dette er en sak som belyser behovet for en smidigere stat i møte med norske familiers utfordringer, mener KrF-lederen.

- De har fire barn og yngstemann krever veldig mye. Det har gjort at arbeidsdagen er blitt helt forandret for foreldrene. De ønsker at alle barna skal få bo hjemme, også Bjørnar. Alternativet for familien er å sende ham på en institusjon, en institusjonsplass som vil koste samfunnet millioner av kroner i året. Det er ikke tvil om hva som er lønnsomt for samfunnet, det er å gi familien valgfrihet.

Hareide mener styringen av pleiepengene presser familien til å ta et valg de ikke ønsker.

Det må være lov til å ta valg der vi er mer enn produksjonsenheter inn i AS Norge

- Det er et eksempel på at familier må få valgmuligheter. Men valget kan også være at man ønsker å ha barnet på institusjon. Vi må akseptere at folk er forskjellige. En løsning som passer for deg, passer nødvendigvis ikke for meg. Ideologien bak KrFs familiepolitikk er at familier er forskjellige, barn er forskjellige. Det må være lov til å ta valg der vi er mer enn produksjonsenheter inn i AS Norge, sier han.

- LO og NHO tenker for snevert
Han fortsetter med å fyre løs mot LO og NHO, som han opplever at tenker for snevert om jobb og familie.

- De som er småbarnsforeldre i dag må belage seg på å jobbe til de er 70, kanskje 70 pluss. Da kan det være klokt å si at i den mest hektiske småbarnsperioden, så skal jeg jobbe litt mindre. Det tror jeg også er bra for samfunnet. Den fleksibiliteten vil kanskje gjøre at de som hadde tenkt å få ett barn, får to, de som hadde tenkt å få to, får tre og de som hadde tenkt å få tre, får kanskje fire.

Siviløkonomen smiler skjevt av sine egne prognoser.

- Jeg skal ikke dra den for langt, men det vil være et godt samfunnsøkonomisk regnskap hvis familiene får flere barn og kanskje får barn tidligere, sier han.

- Er dette et tiltak for å møte eldrebølgen og de utfordringene den byr velferdsstaten på?

- Vi vet at andelen eldre blir større og større samme hva. Men noe av bærekraften ved vår velferdsmodell er at vi får barn.

- Et utvalg ledet av Grete Brochmann så på velferdsstatens bærekraft i møte med voksende innvandring. De tok til orde for å vri støtteordningene bort fra rene kontantutbetalinger som kontantstøtten?

- Jeg tror at unge kvinner og menn i dag ønsker å jobbe. De ønsker å ha en spennende jobb og kombinere det med familieliv. Men vi skal ikke legge opp til et samfunn der du ikke får tid til å ha familie. Det å ha ulike løsninger er med på å skape bærekraft. Når jeg tenker bærekraft for det norske velferdssystemet, så er ikke min bekymring nødvendigvis det som Brochmann-utvalget peker på. Min bekymring er i langt større grad rettet mot den todelte økonomien i Norge; en offshoreindustri som går veldig bra og drar opp kostnadsnivået og som er med på å gjøre oss veldig sårbare for et fall i oljeprisen. Grunnpilaren i velferdssystemet er at menn og kvinner kan delta aktivt i arbeidslivet. Men vi må sørge for at det også kan kombineres med et godt familieliv. Kontantstøtten er med på å gi en fleksibilitet, men vi kan godt gi flere valgmuligheter. I dag er det enten kontantstøtte eller barnehage. Hvis man kunne velge begge deler, for eksempel tre dager barnehage og to dager med kontantstøtte, så er det slike ordninger som kan gi større fleksibilitet.

Hvordan øke bistanden
- OK, KrF har høy troverdighet på familiepolitikk. Men inn mot valget og utsikter til et samarbeid ikke bare med Høyre og Venstre, men kanskje også Frp, er det mange utfordringer; Klimapolitikk, alkoholpolitikk og bistandspolitikk for eksempel. Hvordan skal dere få Høyre og Frp med på å øke bistanden?

- Vi er et av verdens rikeste land, og det å ha 1 prosent av bruttonasjonalinntekten til bistand, det handler om å gi noe av den overfloden vi har. I Storbritannia er David Cameron regjeringssjef. Han valgte å kutte på nesten samtlige velferdsområder der, men han beholdt bistandssatsingen, og argumentet var anstendighet overfor verdens fattige.

- Får du solgt inn det til Frp, som vil kutte bistanden med milliarder?

- Det handler om Norges anseelse i utlandet, og jeg tror også – hvis du spør det norske folk – at de veldig gjerne gir 1 prosent av bruttonasjonalinntekten. Men de er opptatt av at de pengene vi gir, de skal komme riktig fram og det skal være kvalitet på bistanden, sier Hareide og trekker også fram økt handel med utviklingsland som et område han tror KrF lett vil komme til enighet med de andre partiene.

- Staten som pusher
- Hva med alkoholpolitikken, der må det vel bli noen brytninger? Der har dere mer til felles med Ap og de rødgrønne enn med Høyre og Frp?

- Ja, det har vi. Men på rusfeltet har vi mye ideologisk fellesskap. Vi har flere tusen som står i rusbehandlingskø, og dette vil KrF gjerne gjøre noe med. Paradokset er at samtidig med denne køen, så legger regjeringen ned institusjonsplasser som kunne utgjort en forskjell.

- Norge har lenge ligget på Europa-toppen når det gjelder overdosedødsfall. Hvilke løsninger har KrF for å få ned tallene og få til en mer verdig rusomsorg?

- Jeg frykter at staten skal bli en stor pusher av alternative rusmidler. Vi har en LAR-behandling som er med på å lage store utfordringer, sier Hareide og sikter til såkalt legemiddelassistert rehabilitering der medikamenter som metadon og buprenorfin spiller en stor rolle.

- Vi vet at det omsettes ulovlige LAR-midler og at det også bidrar i overdosestatistikken, sier han.

- Har denne ordningen spilt fallitt?

Jeg synes vi har fått en ruspolitikk nå hvor vi stuer bort rusmisbrukeren

- Jeg synes vi har fått en ruspolitikk nå hvor vi stuer bort rusmisbrukeren i stedet for å ta det mer grunnleggende med å starte en behandling der hun eller han kan bli rusfri. Her er det en ideologisk forskjell på KrF og Ap.

- De lykkes med å skape motivasjon
KrF tar til orde for å trekke større veksler på de frivillige organisasjonene i rusomsorgen, flere av dem springer ut av kristne miljøer, som Blå Kors, Kirkens Bymisjon og Evangeliesenteret.

- Dette er ideelle organisasjoner som har en litt annen filosofi enn det offentlige. Men det er viktig for meg å si at ingen rusmisbruker skal sendes til Evangeliesenteret eller Blå Kors uten å ønske det. Men vi ser at de lykkes gang på gang. De klarer å få mennesker som det offentlige har gitt opp rusfrie. De lykkes med å skape motivasjon, skape et nettverk. Det at vi ikke bruker denne type institusjoner i større grad er uforståelig for meg. Jeg skulle ikke ha sagt noe om det offentlige kunne ha tatt hele køen, men vi trenger disse organisasjonene. Det dyreste av alt er at vi ikke gir folk i denne gruppa behandling når de ønsker det.

- Her snakker du både som politiker og av personlig erfaring?

Svigerinnen døde før bryllupet
- Ja, Lisa Marias søster Lillian døde like før bryllupet vårt, sier han. Han har i ettertid gjort seg noen refleksjoner om det som skjedde.

- Det jeg opplevde var en fantastisk flott familie som gjorde alt de kunne for å hjelpe datteren. Det er to veldig ressurssterke foreldre. Likevel greier de ikke å hindre at rusen blir en del av livet hennes, forklarer han.

Lillians foreldre prøvde tidlig å få hjelp for datteren, men fikk beskjed fra det offentlige om at hun ikke var dårlig nok til å få behandling.

- For meg har det vært sterkt å se hvordan de ønsket å få hjelp, men hvordan systemet opptrådte på en måte som gjorde at de ikke fikk det. Lillian hadde prøvd flere behandlingsopplegg. Hun var motivert for Evangeliesenteret og trodde de kunne utgjøre en forskjell for henne. Men det var ikke så lett for kommunen, for skulle de sende henne dit, måtte de selv ta hele regningen, mens det tilbudet som var offentlig basert, var gratis for kommunen. Slike ting gjør at kommunen kommer i en vanskelig situasjon, og den personen som er motivert får ikke det tilbudet vedkommende ønsker og trenger. Familien opplevde fortvilelsen når byråkratiet og skjemaene tok overhånd i stedet for det løsningsorienterte, sier han.

Hareide legger til at utfordringene innen rusomsorgen ikke er enkle å løse.

- KrF har styrt før, og noen av de samme tingene kunne man ha sagt da. Men et av svarene tror jeg må være å slippe ideelle private aktører til i større grad, la det offentlige få en positiv konkurranse om tjenester, selvsagt med offentlig kontroll. I holdningen til slike alternative løsninger er det et stort skille mellom den sittende regjeringen og opposisjonen, og rusomsorgen er et eksempel på det. Vi sier ja til et mangfold. Jeg er opptatt av å ha et godt offentlig tilbud, men tror det offentlige har godt av å se ting bli gjort på en annen måte. Da får du større innovasjon, mer fornyelse. Jeg sitter som leder av transportkomiteen på Stortinget, og vi ser det der også. De rødgrønne er typisk redde for konkurranseutsetting på alle områder.

Deler Ernas OPS-begeistring
- Er du like begeistret for Offentlig-privat samarbeid i samferdselssektoren som Erna?

- Jeg tror jeg tør svare ja på det, sier han.

Samtidig understreker han at norske helsetjenester skal være gratis for brukerne, tilbudet skal være likt. Der skal det ikke være lommeboka som bestemmer, mener han.

- Men hvem som står for de ulike tilbudene innenfor samferdselssektoren, det er jeg veldig pragmatisk til.

- Valgforsker Frank Aarebrot pekte her i avisa på at spenningen rundt et stortingsvalg som dette vel så mye knytter seg til regjeringsforhandlingene etterpå. Vi vet ikke hva vi får?

- Nå tyder mye på at vi får et skifte, og så er spørsmålet hva slags skifte ønsker vi. Det er en stor forskjell på om det blir et stort og sterkt Frp eller et stort og sterkt sentrum med KrF. Det er det opp til velgerne å si noe om, også om de rødgrønne skal fortsette eller om det skal bli en ny regjering. Men for KrF er det som sagt familie og menneskeverd som står sentralt, to områder der vi tror vi vil få gjennomslag med en ny regjering.

Sådde tvil om egne ambisjoner
- I april uttrykte du usikkerhet om din egen plass i en ny regjering. Var det en tabbe?

- Nei, det var høyttenkning der og da, svarer Hareide om uttalelsen som hos noen skapte forundring.

- Jeg sa ikke at jeg ikke skulle bli statsråd, bare at jeg ikke hadde bestemt meg. I etterkant så jeg at det ble sådd tvil om KrFs ønske om å komme i regjering. Kjell Magne Bondevik har gitt meg et tydelig råd; skal KrF inn i regjering, så må partilederen være der. Det er et råd jeg absolutt tar med meg, sier Hareide, som i løpet av sommeren hadde tenkt seg om. «Vil likevel bli minister» var avisoverskriftene i juli.

Men pappapermen hans, den får du aldri.

Tidligere i Det store intervjuet:

Kommentarer til denne saken