Gå til sidens hovedinnhold

- Ingen stemmer er bortkastede i dette valget

I disse fylkene bør du absolutt ikke bli sittende i sofaen på valgdagen.

OSLO (Nettavisen) - Ingen stemmer er bortkastede i dette valget, og i de største fylkene er spenningen når det gjelder mandatfordelingen ekstra stor. Dette er ikke bare et valg til Stortinget, men et spørsmål om hvilke forhandlingskort man skal gi partiene før regjeringsforhandlingene.

Det sier valgforsker Frank Aarebrot til Nettavisen snart fem uker før valget.

Løpet kjørt?
Med et styrkeforhold på henholdsvis 58,2 prosent oppslutning mot 36,5 prosent, har opposisjonen solid forsprang på meningsmålingene og ligger an til å vinne stortingsvalget og kaste de rødgrønne fra regjeringen.

Oppslutningen refererer her til snittet av de fire landsmålingene som ble publisert i juli, ifølge nettstedet Poll of polls.

Aarebrot, professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, tror Erna Solberg blir statsminister, men at Høyre allerede har tatt ut sitt potensiale i valgkampen og at de andre opposisjonspartiene har mer å gå på.

Så hvor er spenningen i stortingsvalget 2013? Stikkord er kampen om sistemandatene, hvem som havner under sperregrensen og hvordan styrkeforholdet blir mellom partiene som skal gå i regjeringsforhandlingMer.

De farlige fylkene
I de fem største fylkene Oslo, Akershus, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag bor nesten halve Norges befolkning og de tar nesten halvparten av plassene i Stortinget, 76 av 169.

Dette er farlige fylker for mange av de såkalte sistemandatene, mandatene som fordeles i de siste rundene av valgoppgjøret.

Her er det ofte små forskyvninger som gjør utslaget, påpeker Arebrot.

77 stemmer unna
En sammenstilling av meningsmålinger på nettstedet Poll of polls viser for eksempel en dragkamp i Oslo der Høyre og Fremskrittspartiet kjemper innbitt om sine siste plasser. Nærmest til å miste et mandat er Høyre med 260 stemmer. Fremskrittspartiet er 77 stemmer unna å kapre et mandat til, ifølge en mandatberegning for hovedstaden.

Oslo skal ha 19 mandater. Ifølge Poll of polls ligger Ap an til å få 5 (6), Høyre 8 (4), Frp 2 (3), SV 1 (2), KrF null (1), Venstre 1 (1), Rødt 1 (0). Dagens representasjon i parentes. På enkelte målinger har Miljøpartiet de grønne og deres toppkandidat Rasmus Hansson vært inne med et mandat. Utjevningsmandatet er ikke fordelt i denne beregningen.

- Nesten umulig å fange opp
- Det er nesten umulig å fange opp på en måling om Miljøpartiet De Grønne får inn sin kandidat i Oslo, sier Aarebrot og viser til mandatfordelingen der listenes stemmetall legges sammen og deles på 1,4 og deretter oddetallene fra tre og oppover.

- Så her er alle stemmer viktige?

- I de mindre fylkene kan kanskje noen flere sitte i sofaen med god samvittighet, men i de store fylkene kan få stemmer gi store utslag, sier valgforskeren.

SV-leder mot miljøprest
I Hordaland kan SV-leder Audun Lysbakken miste sin stortingsplass til Miljøpartiet De Grønne, og i Akershus er partikollega, nestleder og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell i skvis fra de samme nykommerne. Lysbakken kan miste sin plass til miljøpresten Tom Sverre Tomren, mens Solhjell kanskje må bite i gresset overfor Øyvind Solum.

Hordaland skal ha 16 mandater. Ifølge fylkesoversikten fra Poll of polls ligger Ap an til å få 4 (5), Høyre, 6 (3) , Frp 3 (4), SV 0 (1), Sp 0 (1), KrF 1 og Venstre 1 (0). Igjen er dette altså før man ser på fordelingen av utjevnningsmandatet.

Må over sperregrensen
- For SV gjelder det å komme seg over sperregrensen slik at de er med i fordelingen av utjevningsmandatene. Det kan redde Lysbakken og Solhjell, men om utjevningsmandatene kjemper partiene også mot sine egne, så det kan skje at Lysbakken kommer inn og Solhjell ryker ut, sier Aarebrot.

Meningsmålingene peker klart i retning av en borgerlig seier, men Aarebrot minner om at det norske stortingsvalget ikke blir avgjort 9. september.

Tror ikke på blåblå regjering
- Regjeringsforhandlingene blir vel så spennende som valget i år. Det er en av de tingene der Norge skiller seg fra USA og Storbritannia. De synes nok det er rart at norske velgere finner seg i at de ikke får vite hva slags regjeringen man får når valget er avgjort. Saken hos oss er at velgerne ved urnene kan kvitte seg med statsminister Jens Stoltenberg, men de vet likevel ikke hva de får etter valget. Han viser til at det er store forskjeller for eksempel mellom Venstre og Fremskrittspartiets innvandringspolitikk og mellom alkoholpolitikken til Frp og KrF.

Valgforskeren mener de borgerlige velgerne først som sist bør innstille seg på at det ikke blir en ren blåblå regjering med Høyre og Fremskrittspartiet.

- Det skyldes blant annet at Høyre har fullmobilisert, mens de andre har reserver. Jeg tror nok at Erna Solberg vil være avhengig av tre eller fire partier, og da blir det et spørsmål om forhandlingsviljen. Fremskrittspartiet sier de ikke vil støtte en regjering de selv ikke er en del av. Et slikt ultimatum stiller ikke KrF og Venstre, men de forlanger gjennomslag for sin politikk, sier Aarebrot.

- Glemmer at de er et fløyparti
Han synes det er pussig at Frp går så høyt ut på banen.

- Frp overspiller kanskje sin makt. De glemmer at de er et fløyparti. Et fløyparti har et annet utgangspunkt enn et sentrumsparti. Mellompartiene har større forhandlingsmakt fordi de befinner seg i sentrum. De kan true med å stemme med opposisjonen.

Høyre-lederen har hele tiden gjort det klart at hun ønsker seg en konstellasjon der alle de fire partiene er med. Det overrasker ikke Aarebrot.

- Å binde alle de fire til regjeringsmakten vil være mest komfortabelt. Da har man en flertallsregjering.

- Vet ikke hva vi får
Arebrot sammenligner igjen den norske valgordningen med utlandet.

- I Norge snakker vi om partiprogrammer og om regjeringserklæringer, som er to forskjellige ting. I Storbritannia har man Party Manifesto, som betyr partiprogram, men som også er en regjeringserklæring. I Norge er partiprogrammene bare ønskelister. Vi vet ikke hva vi får på forhånd, sier han.

- Kan de rødgrønne vinne igjen?

- Det er usannsynlig, men ikke umulig. Ved valget i 2009 sto det og vippet mellom de borgerlige og de rødgrønne, men Venstre falt under sperregrensen og mistet dermed åtte av ti mandater.

3657365

Kommentarer til denne saken