Gå til Nettavisen Motor

Politikere satser veipenger der det gir politisk effekt, og ikke der det er størst behov. Dette melder Aftenposten i dag.

Det er de to BI-professorene Leif Helland og Rune Sørensen som har påvist dette i et nytt forskningsprosjekt.

Per dags dato fordeles ikke veipengene der de gir størst samfunnsøkonomisk nytte, og dermed blir ikke veibygging prioritert der hvor det bor mange folk.

Professorene ønsket derfor å undersøke hvor pengene blir brukt, og hva som styrer politikernes beslutninger.

Bygger ikke der det gir mest nytte
Resultatene viste seg å være sjokkerende, hvor konklusjonen ble at veikroner går til å vinne velgere.

Medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen Truls Wickholm (Ap) reagerer på at det blir påstått at politikerne gir veikroner for å vinne velgere.

- At motivasjonen er å få flere velgere er helt feil og bare tull. Vi ønsker å sørge for at vi får en bedre infrastruktur for privatpersoner og næringsliv, sier Wickholm til Nettavisen.

For å forstå professorenes konklusjoner, er det viktig å være klar over at hver stemme teller ikke likt i Norge.

Det skal for eksempel dobbelt så mange stemmer til for bli valgt inn på Stortinget fra Oslo i forhold til fra Finnmark, påpeker Aftenposten.

Velgerlojalitet spiller også inn – hvor partier ikke trener å bruke penger i et område som er svært lojale overfor partiet.

Dermed går jakten over på vippevelgerne, som ikke stemmer etter ideologisk overbevisning men etter de løfter som blir gitt av de ulike partiene i valgkampen. Det er disse som lar seg lettest kjøpe med noen veikroner.

Professorene har da kommet fram til at veipenger fordeles ikke der det gir mest samfunnsmessig nytte, men heller der hvor partiene kan få størst uttelling i forhold til mandater.

Deretter styres politisk uttelling etter tre forhold: antall vippevelgere som løfter de ulike partiene i valgkampen, partilojalitet hvor partiene ikke satser veipenger der velgere allerede har bestemt seg, og antall velgere bak hvert mandat hvor få velgere hvert mandat er blitt folkevalgt «billigere».

Dette betyr at i praksis vil det si at satses veipenger i områder med få innbyggere.

- Hvis politikerne ønsket å få maksimal politisk gevinst, så ville de satse veipenger der hver stemme kan gi flest delegater for sitt parti. Og denne studien viser at det er akkurat det de gjør. Jo flere vippevelgere, jo mindre partilojalitet og jo færre velgere det er bak hvert mandat i et gitt distrikt, jo mer veipenger har akkurat det distriktet fått, sier professor Helland til Aftenposten.

Helleland oppgir også at det finnes ingen forskjell mellom partiene, og at man burde legge fram Nasjonal Transportplan i et valgår slik at debatten blir preget av valgtaktikk.

Stoltenberg oppriktig engasjert
Wickholm påpeker at i 2006 valgte regjeringen å bruke penger på vedlikehold, da standardutredningen viste et gigantisk etterslep på veinettet i Norge.

- Da prioriterte vi å ruste opp de eksisterende veiene fremfor å sette i gang nye prosjekter, sier Wickholm.

Han vektlegger at Stoltenberg er oppriktig engasjert for å skape en bedre infrastruktur.

- Ofte så betyr dette at man må bevilge veipenger til mindre steder. For i de større områdene, som i Oslo, får man inn penger til vei via bomringen. Men dette er jo ikke lønnsomt der hvor det er få innbyggere, og da blir det opp til storsamfunnet å ta ansvar for at infrastrukturen også kommer i gang her, sier Wickholm.

- Er hold i påstandene
- Det finnes gode eksempler på som dokumenter at disse påstandene stemmer overens med virkeligheten, sier stortingsrepresentant og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen Bård Hoksrud (Frp) til Nettavisen.

Han forteller at nylig har Transportkomiteen dratt på reise i Norden og sett hvordan man bygger vei der.

- Da så vi hvor lite politikerne blander seg opp i de politiske diskusjonene, hvor det faglige miljøet bestemmer i større grad hvor veien skal bygges, sier Hoksrud.

Han mener det er synd at det politiske systemet er slik det er i Norge. - Det bør jo handle om hvor det er mest fornuftig å bygge vei. For eksempel ønsker vi å få på plass et stamveinett som går mellom storbyene Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim, sier Hoksrud.

Han har også noen betenkeligheter med at hver stemmer ikke teller likt i Norge. - Det ønsker vi at de skal, sier Hoksrud.

Det siste fra Nettavisen Motor:

Pendlernes våte togdrøm

Minst - men sikrest

Her koster det 5.659 i avgifter

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor