Gå til sidens hovedinnhold

Norske veier blir verre

Her er mye av grunnen til at farstgrensene nå skal kuttes.

STATENS VEGVESEN (Nettavisen): I 2011 ble det åpnet 38,8 kilometer med ny riksvei her i landet.

Samtidig viser Statens vegvesens egne tall at det er en økning i mengden vei som defineres som for dårlig.

- Situasjonen har blitt verre, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen til Nettavisen om standarden på norske veier etter at han tok over som vegdirektør.

Har ikke hatt nok penger
Ifølge Moe Gustavsen har en på ingen måte stoppet forfallet på det norske veinettet de siste årene, men økning i bevilgninger fra staten har ført til at en har klart å rette opp en del av det verste. Dermed har totalstandarden bare blitt marginalt dårligere.

- I det ligger det at vi tidligere ikke har hatt mulighet til det, sier vegdirektøren.

Vegdirektoratet jobber nå med en omfattende forfallskartlegging av veier, med spesielt fokus på tunneler og bruer, som vil være klar i mai.

Mer blir dårlig
Det er derimot ingen grunn til å tro at den rapporten vil være en positiv lesing. Ifølge årsrapporten til Statens vegvesen har over 30 prosent av riksveinettet en standard som er svært dårlig (777 km) eller dårlig (2385 km).

Tallene er ikke direkte sammenlignbare med tallene de la fram i fjor, fordi det som defineres som riksveinettet har blitt redusert fra rundt 27.000 kilometer til 10.500 kilometer. Nesten alt av det som tidligere var riksveier, men ikke en del av stamveinettet, er nå definert som fylkesvei. Ifølge statistikk fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) var rundt 35 prosent av disse veiene i for dårlig stand - mens situasjonen på de gamle fylkesveiene er enda verre.

Ifølge Statens vegvesen er det en marginal reduksjon i mengden svært dårlig vei, mens det er en økning på det som er definert som dårlig vei.

En økonomisk utfordring for samfunnet
Konklusjonen til Vegvesenet er at tilstanden til riksveiene er så dårlig at det er en samfunnsmessig belastning.

- Generelt sett er jevnheten/spordybden dårligere enn det som forutsettes som samfunnsøkonomisk riktig, skriver de i sin årsrapport.

Ifølge Statens vegvesen fører dårlige veier til redusert fremkommelighet, økte kostnader og flere ulykker.

Et av tiltakene som nå settes i gang for å få ned antall ulykker, er å kutte fartsgrensen på over 400 kilometer vei.

Les også: Setter ned fartsgrensene

Ulykkesrisikoen faller
Ifølge Moe Gustavsen er det derimot langt fra alt som er så negativt på norske veier.

- Siden 1970 har ulykkesrisikoen på norske veier sunket med 90 prosent om en ser på antall skadde og drepte per kjørte kilometer, og ser vi på dem som sitter i rommet her så er risikoen enda mindre enn det igjen. Dette fordi vi vet at risikoen er så mye høyere for enkelte grupper, sier vegdirektøren.

- Vil ikke bli sett med bilbelte
Han viser spesielt til de yngste trafikantene.

- Det er steder i Norge der gutter tar av seg bilbeltet før de kjører inn i sentrum. En vil jo ikke bli sett med noe slik, sier han oppgitt.

- Jeg får tilsendt rapporter på alle dødsulykker, og ofte får jeg den ekle følelsen av at «du hadde overlevd».

Han viser til en eksempel der en eldre personbil frontkolliderte med en stor SUV.

- I rapporten leser jeg at føreren av personbilen kommer unna det hele nesten uskadet, og det samme gjør passasjeren i den store bilen. Føreren hadde derimot ikke på seg bilbelte, og ble kastet rundt i bilen...

Hele årsrapporten fra Statens vegvesen kan du lese her (PDF).

Reklame

Topp 10 salg i langhelgen

Kommentarer til denne saken