Gå til sidens hovedinnhold

Mil etter mil med dårlig vei

For hver mil med hovedvei, har én kilometer blitt verre under Liv Signe Navarsete.

Gå til Nettavisen Motor

Statens vegvesen foretar egne målinger av veidekket (asfalten) på landets riksveier i Norge.

Kategoriseringen skjer på grunnlag av målinger utført med Statens vegvesens sine målebiler.

Det blir blant annet målt veibredde, slitasje og hjulspor.

Klassifiseringene som vises her, er veiens dekketilstand for landets riksveier (stamveier og øvrige riksveier).

Irriterer du deg over dårlig vei? Send bilde til journalist Lis Homdal.

To av de dårligste av fem kategorier er her tatt med: Dårlige + svært dårlig dekketilstand.

Les også:Derfor er norske veier så dårlige

Veidekket er noe av det bilistene møter, og er opptatt av – og kan gi en indikasjon på veiens kvalitet. Vegvesenet har målt totalt 27.285 kilometer med riksvei.

Tallene viser at for 2006, fantes det totalt 10180 kilometer med veidekke (stamvei+øvrige riksveier) som ble klassifisert med enten dårlig eller svært dårlig veidekke.

For 2008 var antall kilometer steget ytterligere til hele 11408 kilometer med dårlig og svært dårlig veidekke.

Dette betyr at det har vært en økning på 12 prosent med dårlig veidekke under Navarsete.

Billedlig fortalt, betyr dette at for hver mil med riksvei – har én kilometer blitt verre under Navarsete.

– Dette er ikke overraskende
– Disse tallene står ikke i samsvar med hva regjeringen har gitt uttrykk for. Dette overrasker meg ikke – jeg syntes det er slitsom med deres selvskryt, sier stortingsrepresentant og medlem av Transport- og Kommunikasjonskomiteen, Borghild Tenden (V), til Nettavisen.

Hun forteller at regjeringen skryter av hvor mye penger de bruker.

– Men jeg har ofte lurt på hva pengene egentlig går til, og hvor de blir av. Jeg mener at det er viktig å satse på de eksisterende veiene, før man bygger nye, sier Tenden.

Hun påpeker også at hun blir irritert over regjeringens stadige utsagn om at har «overoppfylt» Nasjonal Transportplan (NTP).

– Vi får jo bekreftet noe helt annet, dersom man ser på resultatene og ikke kun på kroner og øre, sier Tenden.

Stortingsrepresentant og medlem av Transport- og Kommunikasjonskomiteen, Øyvind Halleraker (H), sier til Nettavisen at han heller ikke er overrasket over Vegvesenets tall.

– Til tross for voldsomt selvskryt, har ikke regjeringen klart å bygge flere kilometer med vei enn hva Bondevik II-regjeringen gjorde, sier han.

Les også:- Slutt med selvskrytet

Han mener at regjeringen bør heller ha et fokus på hva de har utført, i steder for mye penger de har brukt.

– Myten om at regjeringen forsøker å bygge og vedlikeholde mer enn alle andre regjeringer, er gal, sier Halleraker.

Han vektlegger også at regjeringen ikke har evnet å tenke nytt.

– Regjeringen vil ikke ha noen nye løsninger, som er raskere og billigere. Vi trenger en fast bevilgning hvert år for å få veistandarden hevet, sier Halleraker.

Han forteller at Høye har laget sin egen NTP, hvor de foreslår å sette av 50 milliarder til vei.

– Da ville vi ha klart å være à jour med etterslepet i løpet av 15 år, sier Halleraker.

I tillegg bør man bygge veier i et helt annet tempo.

Les også:Dette er Norges verste vei

– OPS-løsninger har vist at man kan bygge vei på halvparten av tiden av hva det vanligvis tar. Se bare på veistrekningen Grimstad-Kristiansand, påpeker Halleraker.

Stortingsrepresentant og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen, Jan Sahl (KrF), sier til Nettavisen at han ikke er forbauset over Vegvesenets tall.

– Navarsete har kjørt hardt på at de har oppfylt NTP, men de enkelte prosjektene har blitt betydelig dyrere. Derfor har det blitt mindre penger til vedlikehold, sier Sahl.

Les også:29 veier Navarsete glemte

Har du eksempler på veier som skulle ha vært ferdig innenfor visse tidsrammer i ditt nærmiljø? Send tips til journalist Lis Homdal.

– Ville ikke svare
– Jeg sendte to spørsmål til Samferdselsministeren om veistandard i løpet av perioden 2005-2009, og hva som er målet ved utløpet av ny NTP 2010–2019. Dette fikk jeg ikke noe godt svar på. Det gjør at jeg lurer på om regjeringen forsøker å skjule hvor dårlig tilstanden er for det norske veinettet, sier stortingsrepresentant og medlem av Transport- og Kommunikasjonskomiteen, Arne Sortevik (Frp) til Nettavisen.

Han mener at Norge har et veinett som er håpløst gammeldags, er uproduktivt, usikkert og miljøfiendtlig.

Irriterer du deg over dårlig vei? Send bilde til journalist Lis Homdal.

– Disse tallene fra Vegvesenet avslører det som Samferdselsministeren ønsker å tildekke, nemlig at veiene har fått dårligere dekkstand nå enn da Navarsete overtok. Veidekket er av interesse for den vanlige bilist, og dette er bedrøvelige resultater, sier Sortevik.

Han legger til: – Dette er viktig dokumentasjon på at regjeringen skryter på seg en veisatsing. Det eneste som har økt kraftig under denne regjeringen, er bruken av bompenger.

Les også:Slik forsvinner bompengene dine

Tenden gir også uttrykk på at det er vanskelig å få tak i materiale fra andre instanser som viser veistandardens utvikling.

– Det er ofte krevende for opposisjonen møter å få tak i dokumentasjon fra blant annet Vegvesenet. Det er mangel på åpenhet, og det bør bli lettere å få tilgang til datamateriale, mener hun.

– Trenger et eget Veitilsyn
I og med at dokumentasjon kan være krevende å få tak i, mener Tenden at man bør opprette et eget Veitilsyn.

– Vi trenger et eget uavhengig Veitilsyn som må kontrollere Vegvesenet. Dette syntes alle er klokt, bortsett fra Vegvesenet selv, sier Tenden.

Den sittende regjeringen har sammen med samferdselsministeren Liv Signe Navarsete tidligere i 2006 understreket at investeringer i nye veiprosjekter må nedprioriteres til fordel for økt vedlikehold.

– Når man ikke ser de forbedringene de har så skrytt av, så betyr det at vi trenger et uavhengig Veitilsyn, som kan følge på hva som egentlig skjer. Nå setter de av milliarder til uvettig pengebruk, som nye bruer. Jeg mener at man burde satse på vedlikehold før nye prosjekter, sier Tenden.

Dette er også Halleraker enig i.

– Dette er ett av punktene i Høyres NTP. Noe som er litt sjokkerende, er at Navarsete satte faktisk i gang et eget utvalg som skulle sjekke om eget Veitilsyn var en god idé. Det mente de, men likevel la Navarsete hele spørsmålet tilbake i skuffen, påpeker Halleraker.

Irriterer du deg over dårlig vei? Send bilde til journalist Lis Homdal.

Han mener at slikt tilsyn bør fungere på samme måte som Jernbanetilsynet, Posttilsynet og Teletilsynet.

– Det trengs også et Veitilsyn, hvor man også må føre tilsyn med trafikksikkerhet. Vegvesenet skal bygge vei, og noen andre må kontrollere dette, sier Halleraker.

Dette påpeker også Sortevik.

– Vi har et behov for et eget Transporttilsyn som foretar målinger av veistandard, og som har sanksjonsmyndighet dersom veiene ikke holder den standarden som er fastlagt, sier Sortevik.

Han mener at når Vegvesenet selv setter standard, måler standard og samtidig har tilsynsansvar – blir dette en blanding av roller. – Det gir i alle fall ikke bedre veier, konstaterer Sortevik.

Sahl vektlegger også behovet for et eget Veitilsyn.

– Vi trenger et tilsyn som sjekker kvaliteten på veiene, og stenge veiene dersom det ikke er forsvarlig å kjøre på de, sier han.

Les også: Derfor er Sverige bedre enn oss

– Etterslepet har økt
Sortevik vektlegger at etterslepet har også økt under den sittende regjeringen.

Nettavisen har tidligere påpekt at tall fra Finansdepartementet har vist at på stam- og riksveinettet har etterslepet fra 01.01.2006 til 01.01.2008 økt fra 15,5 milliarder kroner til 16,6 milliarder 2008-kroner.

Ved utgangen av 2008 vil etterslepet være på 17,7 milliarder kroner.

Det betyr at samlet etterslep på stam- og riksveier har fra 2006 og ved utgangen av 2008 økt med 2,2 milliarder kroner.

Dersom man tar utgangspunkt i statsbudsjettet for 2009, vil man se at man trenger 1 milliard kroner for å hindre videre økning av forfallet i 2009.

– Samlet etterslep ved utgangen av 2009 vil altså ha økt til 18,7 mrd. 2008-kroner. Det vil si et etterslep på hele 3,2 mrd. kroner! understreker Sortevik.

Så kommer fylkesveiene.

På fylkesveinettet var etterslepet på 11,8 milliarder kroner per 01.01.2006, og på 13 milliarder 2008-kroner per 01.01.2008.

– Dette betyr at etterslepet på fylkesveiene har økt med 1,2 milliarder kroner på kun to år, forteller Sortevik.

Samlet på stam- riks- og fylkesveier har man altså økt etterslepet med mer enn 3,4 milliarder kroner dersom man regner fra 01.01.2006 til utgangen av 2008.

Les mer:Veiene er blitt mye verre

– Feilaktig inntrykk
Sortevik mener at forutsetningen for trafikkvekst i blant annet NTP er for lav.

– Det er Finansdepartementet som setter trafikkvekten, og ikke Samferdselsdepartementet eller Vegvesenet. Finansdepartementet er mest interessert i å sette lavest mulig trafikkvekst, som gir lavest mulig utgifter, sier Sortevik.

Han mener at dette resulterer i mange 2-felts veier, der man helst skulle ha hatt 4-felts.

– Veiene har blitt dårligere, og regjeringen har gitt et feilaktig uttrykk med å hevde at de har satset voldsomt på vei. Norge trenger en ny regjering for få modernisert veinettet, mener Sortevik.

- Vi er usikre på om disse tallene er helt dekkende. Midler til vedlikehold har også økt i de siste årene og er mer enn oppfylt i forhold til Nasjonal Transportplan (NTP) 2006-2015, sier statssekretær i Samferdselsdepartementet, Erik Lahnstein (Sp), til Nettavisen.

Satser på vedlikehold
Nettavisen tok kontakt med Samferdselsdepartementet forrige uke for kommentarer, hvor departementet slet med å få tak i noen tilgjengelige på grunn av reiser.

Etter noen dager ble vi henvist til å kontakte statssekretær i Samferdselsdepartementet, Erik Lahnstein (Sp).

Lahnstein var ute på reise da han ble kontaktet av Nettavisen, og henviste oss videre til statssekretær Hege Solbakken (Sp). Hun var dessverre opptatt i møter hele torsdagen, men Lahnstein hadde likevel noen korte kommentarer til saken.

Han forteller at midler til vedlikehold har økt i de siste årene, og at regjeringen har satset på vedlikehold.

Men samtidig har etterslepet også økt.

Les mer:Veiene er blitt mye verre

Han tror dette har sammenheng med at vedlikeholdsbehovet kan ha vært undervurdert i NTP 2006-2015.

- Vi har spurt Vegdirektoratet hvert år om hvor mye penger de trenger i budsjettet og lista har blitt lagt høyere for hvert år. Samtidig har det blitt dyrere å bygge vei, hvor konkurransefaktorer har spilt inn.

Han fortsetter: - Vi har lagt utrolig mye mer penger på bordet, og vedlikehold vil settes trøkk på.

Samferdselsdepartementet oppgir overfor Nettavisen at de ikke har mulighet til å kommentere saken før neste uke.

Irriterer du deg over dårlig vei? Send bilde til journalist Lis Homdal.

Dekketilstand på Norges riksveier totalt:

DÅRLIG+SVÆRT DÅRLIG dekketilstand (km):

Region

2005

2006

2007

2008

Øst

1838

1912

2042

2138

Sør

1817

1920

1677

2101

Vest

1885

1975

1811

1989

Midt

1460

1668

1852

2135

Nord

2622

2704

2883

3045

TOTAL

9622

10180

10265

11408

Riksvei

Lengde

Region

km

Øst

5 860

Sør

4 985

Vest

4 830

Midt

4 924

Nord

6 686

TOTAL

27 285

Regioner
Øst: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland

Sør: Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder

Vest: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane

Midt: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

Nord: Nordland, Troms, Finnmark

Kilde: Statens vegvesen

Det siste fra Nettavisen Motor:

I dag ryker skiltene

En skikkelig morsom bil

De 10 sprøeste bilene

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken