- Dette er uten tvil en av de galeste turene jeg noensinne har vært på, forteller journalist og dokumentarskaper Diego Buñuel til Side3.

Han har vært 24 dager i India og besøkt verdens største religiøse festival. Besøket har blitt til dokumentaren «Verdens største festival: Kumbh Mela» som sendes på National Geographic Channel i mars.

Den garvede journalisten burde vite hva han prater om. Buñuel har blant annet vært krigskorrespondent i Afghanistan og Irak, dekket konflikter i Kongo, Somalia og på Balkan. Han har også utforsket de farlige favelaene i São Paulo og har tidligere blitt skutt på av narkokarteller i Colombia.

Med andre, Buñuel har sett og opplevd ting mange mennesker bare kan drømme om. Likevel hevder han at det sykeste han har opplevd i karrieren, er en religiøs festival i India.

Det gir ikke mening. Eller?

Kan sees fra verdensrommet

Festivalen han prater om er den hinduistiske festivalen Maha Kumbh Mela som arrangeres hvert tolvte år ved den indiske byen Allahabad.

Over 100 millioner hinduistiske pilgrimmer valfarter til Sangam, stedet hvor de tre elvene Ganges, Yamuna og den mytiske elven Sarasvati møtes. Hinduistene som kommer tror at bading i elven vil rense dem for deres synder.

Festivalen har blitt døpt «verdens største menneskelige sammenkomst» og det er ikke uten grunn.

- Det er faktisk så mye mennesker til stedet at Kumbh Mela har blitt observert på satellittbilder tatt fra verdensrommet, kan Buñuel fortelle.

Hvordan er det å befinne seg på et sted med så mange mennesker?

- Det er et interessant spørsmål. Før man reiser ned dit så tenker man «100 millioner. Det kommer til å bli massivt», noe det også var. Jeg har aldri i hele mitt liv sett så mange mennesker på et sted, men på den annen side så registrerer du kun de som er i nærheten av deg. Det er som å være på en konsert på en stor stadion. Du vet det er flere tusen på konserten, men du ser kun de som er i umiddelbar nærhet av deg. På den annen side er det mennesker rundt deg konstant under Kumbh Mela, forteller Buñuel.

- Det var først når en fotograf tok meg med på en høyde som ga full oversikt over området at du virkelig forstår hvor massiv denne festivalen er, mener journalisten.

Hellige menn, bading og penis

I løpet av den timelange dokumentaren får vi se Buñuel forsøke å gå under huden på festivalen.

Han treffer på mange forskjellige trosretninger under paraplyen hinduisme, blant annet møter han hellige menn kalt Sadhus.

Disse hellige mennene er kjent for sin dedikasjon til hinduismen og utsetter seg selv for handlinger som vi dødelige mest sannsynlig vil kvalifisere som galskap.

Blant annet får vi se en hellig mann trekke en bil med penis (!), en annen bruker sine edle deler til å løfte 17 kilo tunge mursteiner og en tredje har holdt den ene armen i været i over 40 år, dag og natt.

Buñuel mener at alle disse handlingene burde vekke noe mer hos oss her i vesten enn bare sjokk og vantro, og heller få oss til å reflektere over våre egne liv og måten vi lever på.

- Disse ofringene er bare «mind blowing». Tenk bare på disiplinen som må til for å kunne kontrollere kroppen og dine lyster på den måten. Jeg synes ikke bare det var fascinerende, men også en tankevekker på hvordan vi lever i vesten. Disse hellige mennene har gitt opp alt av materielle goder, familie og naturlige lyster, men allikevel er de noen av de lykkeligste menneskene jeg noensinne har møtt. Det gjaldt egentlig alle på festivalen, fattig som rik. Deres tankegang er «eier du mye, har du flere bekymringer og mer stress» - eller «ei mindre, vær lykkelig», og jeg tror det ligger noe i det. Her i vesten er tankegangen motsatt og heller fokus på materielle goder, at man skal eie mye ting og forbruk. Oppholdet ga meg virkelig mye å tenke på, noe jeg håper de som ser dokumentaren også vil få, sier han alvorlig til Side3.

I dokumentaren gjør Buñuel et intervju med flere av disse hellige mennene, og en av lederne forklarer at de mange ekstreme prøvelsene er mulige på grunn av meditasjon, selvoppofrelse og kanaliserer energi i en spirutell retning.

Vil begraves levende i ni dager

Ritualer som virker barbarisk for oss, er for mange av disse hellige mennene ikke mer enn en vanlig tirsdag.

Vi får blant annet se hvordan sadhu, Naga Saraswati, blir stoppet av politiet i det han skal bli levende begravet i ni dager, en beskjed Saraswati ikke synes noe særlig om.

I stedet velger sadhuen å bevise sin mentale styrke og meditasjonens kraft ved å løfte fem mursteiner med en samlet vekt på 17 kilo kun ved hjelp av penisen.

Buñuel forteller til Side3 at Saraswati hevdet etter penis-løfte-seansen at det å bli levende begravet er noe han gjør ofte.

Tror du han snakket sant?

- Hvem vet? Man må ha i bakhodet at disse hellige mennene (og kvinnene) som er til stede på festivalen lever store deler av deres liv avskjermet fra resten av den moderne verden, enten i hinduistiske kloster eller bare i grotter i fjellene. De hevder at deres kropper ikke kjenner smerte. Saraswati mente at det å bli levende begravet ikke var noe problem. Mennesker har jo tidligere bevist at det er mulig å senke både hjerterytme og blodtrykk, så hvem vet? Han løftet tross alt 17 kilo med penisen og trakk ikke en mine.

Godt poeng.

35 000 toaletter

Men det er ikke bare hellige menn og kvinner som deltar på den 55 dager lange festivalen.

De over hundre millionene som ankommer for å vaske vekk sine synder i den hellige elven, gjør også at apparatet rundt er av gigantisk målestokk.

Rundt elven har det blitt bygget en by på få måneder som, ifølge National Geographic, har over 35 000 toaletter, 14 midlertidige sykehus med 243 leger og cirka 30 000 politimenn tilgjengelig. I tillegg har det blitt lagt over 500 kilometer med vannrør og over 700 kilometer med elektriske kabler for å gjøre byen levbar. Det har også blitt bygget over 18 bruer som gjør at millioner av mennesker kan krysse Ganges uten problemer.

På det over 150 kvadratkilometer store festivalområdet er kjøtt og alkohol ikke tillatt, og de som deltar spiser heller massive mengder med ris, grønnsaker og dhal (rett som oftest laget av bønner, erter eller linser).

Med over 100 millioner mennesker samlet og så mange retninger av hinduismen til stedet, må det vel bli bråk?

- Nei, det var faktisk ingen problemer ifølge politimennene vi pratet med. Det er en utrolig fredfull og spirituell festival, og alle som er der er utrolig respektfulle ovenfor hverandres trosretning. Folk respekterer reglene. Eneste farlige hendelsen vi hørte om var faktisk etter festivalen var over og et tog ved stasjonen sporet av og tok livet av 37 mennesker. Men dette var ingen ting som festivalen kan lastes for, forteller Buñuel.

- En annen interessant ting, er at mennesker på festivalen er av alle klasser i det strenge kastesystemet som preger India. Du har fattige og rike, side om side. Det er også flere store Bollywood-stjerner og andre kjendiser på festivalen, men de leier seg ofte inn på VIP-områder for å bade i Ganges. Men alle er veldig respektfulle ovenfor hverandre.

Ikke syk

Hovedmålet til pilgrimmene er å bade i Ganges i løpet av Kumbh Melas varighet for å vaske vekk sine skylder, et ritual programlederen Diego Buñuel også deltok i.

Med tanke på at det visstnok skal renne ut over 2,9 milliarder liter med kloakk daglig i Ganges skulle man nesten tro at journalisten ville bli syk etter et forfriskende bad.

- Sjokkerende nok gikk det veldig greit. Alle fortalte meg at jeg ville bli syk, men det ble jeg altså ikke. Det er faktisk litt skuffende. haha.

Så utenom sykdom i bagasjen er en reise til Kumbh Mela noe du vil anbefale?

- Hehe. Så absolutt. Denne festivalen er noe jeg synes alle burde oppleve en gang i løpet av livet, troende eller ikke. Det er verdens største religiøse festival og samling av mennesker, og allikevel er det veldig få, spesielt i vesten, som har hørt om Kumbh Mela. Det er en utrolig opplevelse og alt jeg kan si er at India er ikke sånn som man tror. Det må oppleves, avslutter Diego Buñuel.

Denne artikkelen er basert på dokumentaren «Verdens største festival: Kumbh Mela» som sendes på National Geographic Channel 1. mars klokken 19.05.