Gå til sidens hovedinnhold

- Verdens minst glamorøse yrke

Frank McCourt var 66 år da han plutselig ble verdensberømt forfatter av av «Angela's Ashes». Som lærer hadde han ikke krefter til å bli forfatter før.

- Er det noe jeg angrer på, så er det at jeg ikke leste flere store forfattere. Isteden leste jeg stil på stil, de fleste aldeles for jævlig skrevet om tenåringsangst, og han elsker meg ikke og gud vet hva, sier Frank McCourt til Nettavisen.

Den anonyme oppdrager
Ikke uten glimt i øyet. For Frank McCourts siste bok handler nettopp om lærergjerningen. I 30 år underviste den nå verdensberømte forfatteren fem klasser hver dag, fra puertoricanere til fattige svarte pikeklasser og til Stuyvesant High School, en av de bedrestilte og mer anerkjente skolene i New York.

Det er lærerne vi alle overlates til, og det ville McCourt si noe om.

- Det pussigste med lærerjobben er at til lenger du kommer fra elevene, om du blir rektor eller noe, dess mer penger tjener du, sier han.

Beveget millioner
Hodet var så fullt av tenåringsglam at det var helt uaktuelt for McCourt å skrive noe som helst før han ble pensjonist. Og det var da «Angela's Ashes», eller «Engelen på syvende trinnet» kom. Beretningen om den miserable barndommen i Limerick der far drakk, søsknene døde og moren Angela forsøkte å holde det hele sammen, var fortalt med så skarpsindig humor at den beveget millioner.

- Jeg trodde noen få mennesker av irsk avstamning ville lese den, sier McCourt. Da han hadde skrevet oppfølgeren «'Tis» eller «Ja, såmenn» på norsk, fant han ut at han egentlig hadde viet sin egen lærergjerning veldig liten plass.

- Har du noengang sett noe interessant skrevet om en lærer? At det lages TV om en lærer? Når var det sist du intervjuet en lærer som ikke var blitt noe annet? Man lager TV-serier om leger, advokater, politikere, men sjelden om lærere. Lærere er ikke sexy, smiler McCourt.

Selv kom han fra fattigdom i Irland som 19-åring - et sted der tenåringer ikke var funnet opp ennå, og til New York. På sin første skoledag kastet en elev en brødskive på gulvet. McCourts reaksjon var å ta opp skiva og spise den.

- Du må fange elevene fra første sekund, skriver han.

- Jeg skal ærlig innrømme at det var dager jeg heller ville hive meg i elven enn å undervise, men så hadde du det ene øyeblikket, den ene personen som du følte du hadde nådd gjennom til - og det var svært givende, sier han.

Plutselig spennende
Han er ikke bitter for at hans egen forfatterdrøm ble oppfylt så sent. At han plutselig er blitt en av disse «spennende og sjarmerende menneskene» folk vil snakke med.

- Jeg er egentlig glad at jeg ikke fikk suksess som 35-åring. Da ville jeg brukt dem opp på kvinner, whiskey og sang. Nå må det i så fall bli whiskey, sier McCourt. Etter tre ekteskap opptar imidlertid kvinnen ham fremdeles.

- Jeg holder på med en ny roman, og den handler mest om kvinner. Jeg forsøker å finne ut hvorfor de har fått meg til å lide så mye, ler han.

Reklame

Derfor er den norske ladekabelen så genial