Norges vestligste punkt, Vestkapp på Stadlandet, reklamerer med å ha det beste og verste været i Norge. Ofte omtrent samtidig. Vi Menn tok turen vinterstid – noe svært få gjør, forståelig nok.

Vi Menn tar gjerne en utfordring nå vi er på tur. Så også da vi besøkte Stad vinterstid. Og siden Vestkapp for oss var uopplevd, så vi lite annet å gjøre enn å følge de lokales oppfordringer. Vintervær til tross.

Dermed tok vi bokstavelig talt fart i bunnen av bakken opp mot platået som ligger 500 meter over havet. Motorkraften holdt ikke til å komme helt opp på den bratte og sleipe vinterveien. Dermed bar det videre til fots.

Frisk – bris?

Det var neppe bare en bris som blåste da vi nådde topppunktet, men at det var friskt kan vi skrive under på¿

Værhardt er bare forbokstaven. Vinterstengt vei den neste, så følger isende kaldt, forblåst, stengt restaurant – og utsikt som forsvant i tåke og snøfokk. Vi kan fortsette; vilt, vakkert, vått. Glatt, guffent og grått. Bratt, langt og kaldt. Men vi kom altså opp, for egen maskin.

Behagelige opplevelser?

"Du treng ikkje klatre 8848 meter over havet for å føle deg på toppen av verda. På Vestkapp, har vi det verste og beste vêret, den beste utsikta og ei unik historie med særprega kulturtradisjonar. Vestkapp gir deg ekstreme opplevingar i behagelege omgjevnader. På godversdagar har ein panoramautsikt i alle himmelretningar", heter det på nettsiden nordfjord.no.

Jaggu sa jeg ekstreme opplevelser i behagelige omgivelser!

Snytt for utsikten

Blant de mange særtrekkene ved Vestkapp er at været skifter fort. I vårt tilfelle ikke fort nok. Vi holdt ut et kvarter på toppen i påvente av lettere skydekke. Det inntraff ikke. Vi snudde, endelig. Men på vei ned tittet sola fram og viste Stadhavet i all sin velde i noen minutter. Det var flott - men vi orket ikke snu og gå helt opp igjen - vinden hadde slett ikke løyet.

Informasjon om Vestkapp