NETTAVISEN / AVISA OSLO: Natt til 25. juni drepte Zaniar Matapour to mennesker midt i Oslo sentrum. Ofrene ble skutt utenfor utestedet Per på hjørnet som ligger like ved London pub, som er et utested for skeive.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har uttalt at de mener det er et ekstremistisk islamistisk terrorangrep. PST har også uttalt til Nettavisen at Matapour har vært sympatisør av terrororganisasjonen Islamsk stat (IS).

Oslo politidistrikt etterforsker også saken som hatkriminalitet mot skeive og at det kan dreie seg om psykiatri.

Tidligere har VG meldt nyheten om at Matapour og Bhatti var i samme chat-gruppe på WhatsApp som den profilerte ekstreme islamisten Arfan Bhatti. Nettavisen får også bekreftet disse opplysningene, i tillegg forteller kilder at det var snakk om en gruppe med svært få fra Bhattis krets.

Les også: Dramatiske bilder fra innsiden av London Pub: – De ropte «legg deg ned, legg deg ned»

SE VIDEO: Her blir drapsmannen tatt etter skytingen

Politileder: – Uheldig

WhatsApp er en kryptert meldingstjeneste hvor det også kan deles bilder og videoer og chatte direkte med personer, men også i grupper.

En stor utfordring for politiet er at Matapour har nektet å forklare seg for politiet. Motivet for angrepet i juni er derfor ikke kjent.

En annen utfordring for politiet har vært at meldinger er blitt slettet eller helt fjernet ved at funksjonen «flyktige meldinger» er tatt i bruk.

– Flyktige meldinger er kort og godt meldinger som fjernes av seg selv etter en valgt tidsintervall. Det kan være etter ti sekunder, ett minutt eller andre intervaller som innstillingene tillater. Når en flyktig melding forsvinner er det som om at den aldri har stått der, sier datasikkerhetsekspert Hans Marius Tessem til Nettavisen og Avisa Oslo.

Men hvis en melding slettes, uten bruk av «flyktige meldinger»-funksjonen, går det frem i chatten at en melding er blitt slettet.

Les også: Dette vet vi om Zaniar Matapour som er siktet for terrorhandling, drap og drapsforsøk

Politiinspektør Grete Lien Metlid vil ikke kommentere opplysningene konkret og uttaler seg generelt når det gjelder forsvunne meldinger.

– Generelt kan jeg si at vi ettergår alle opplysninger i denne saken, også det som er vanskelig tilgjengelig. I saker ønsker vi alltid best mulig tilgang til all informasjon. Da er det klart at det er uheldig dersom informasjon er slettet eller er borte. Det er helt åpenbart, sier Metlid til Avisa Oslo og Nettavisen.

– Det en ren taktisk vurdering av hva vi går inn på i ulike deler av etterforskningen. Vi ønsker ikke å kommentere detaljerte opplysninger rundt siktede, hans kontakter og hva som skal ha skjedd i forkant.

Les også: Arfan Bhatti tatt med kniv i bil med drapsmannen Zaniar Matapour – politiet henlegger saken

Ekspert: Slik kan politiet få meldingene

Politiet kom over chat-gruppen da de gjennomgikk telefonen til Matapour etter at han ble pågrepet. PST har også fått tilgang til innholdet i den, får Nettavisen opplyst.

Nettavisen kjenner ikke til alt innholdet i chat-gruppen, men kilder opplyser at ulike temaer som økonomi, norsk politi, PST og dagligliv har vært nevnt. Det har også vært delt videoer og bilder i gruppen i forbindelse med Midtøsten-konflikter.

– Politiet har klausulert dokumentene, så jeg kan ikke kommentere påstandene fra politiet. Videre er siktede underlagt medieforbud så politiet nekter meg å forelegge ham Nettavisens spørsmål for å svare på politiets påstander, skriver Elden i en melding til Nettavisen.

– Generelt kan jeg si at min klient ikke er på sosiale medier så langt jeg kjenner til, så han kan verken påvirke eller påvirkes den veien.

Matapour har også nektet å samarbeide med de rettsoppnevnte sakkyndige og han ønsker heller ikke å samtykke til at helseopplysninger om ham gis ut. Onsdag ble det besluttet at han skulle tvangsinnlegges i åtte uker.

Det er de sakkyndige som skal vurdere om Matapour er strafferettslig tilregnelig. Derfor er det også viktig for dem å ha tilgang til så mye informasjon som mulig. Informasjon som måtte ligge på digitale plattformer er derfor potensielt av vesentlig betydning.

Teknologiekspert og partner i teknologiselskapet Otte, Torgeir Waterhouse, forteller at ikke alt håp er ute selv om meldinger er forsvunnet ved bruk av «flyktige meldinger»-funksjonen.

– Det er mange tjenester som har flyktige meldinger, men hvor tilgjengelig meldingene er etter at de forsvinner kommer an på hvordan den enkelte tjeneste er satt opp. I noen tilfeller kan det være at meldingene bare fjernes fra selve appen, mens i andre tilfeller kan bli fjernet fra hele systemet, sier Waterhouse til Nettavisen.

– Hvis det er satt opp skikkelig, med tanke på personvern og et sikkerhetsperspektiv, skal meldingene forsvinne helt. Men hvis leverandøren har gjort en dårlig jobb kan det være mulig å få fjernede meldinger ved å tømme og granske telefonen fordi meldingene har blitt liggende igjen i systemet på telefonen.

Politiet: – Vil ha avhør

Waterhouse lister opp tre måter å få ut meldinger som i utgangspunktet er forsvunnet.

  • Det kan være eksportering på en annen måte, for eksempel at de er lagret som skjermdumper.
  • Meldingene kan bli liggende igjen på enheten som er i bruk, bare at de ikke er synlig i appen.
  • De ligger i systemet i serveren til en leverandør.

Det er ikke uvanlig at politiet klarer å fremskaffe meldinger som er fjernet fra en app eller telefon.

– Dersom meldingene ligger på servere hos leverandøren kan politiet få det ut fra dem, men da må de ha et rettslig grunnlag. En utfordring kan da være tidsaspektet. Først må de etterforske for å få et grunnlag å legge frem for retten. Deretter må de kontakte den aktuelle leverandøren som ofte er i et annet land, sier Waterhouse.

Han forteller også at myndigheter i flere land jobber med forskjellige forslag og tilnærminger for å kunne pålegge leverandører at meldinger forblir tilgjengelige for myndighetene ved forespørsel, ved tilgang til å dekryptere eller ved å ha en bakdør til dataene.

Politiinspektør Metlid understreker at de allerede sitter på mye informasjon og fortsatt mottar nye opplysninger.

– Vi jobber med alle kildene vi kan, men vi skulle gjerne hatt tilgang til siktedes forklaring og hans helseopplysninger. Det har vi ikke og det må vi bare forholde oss til.

Politiet har gjennomført over 250 avhør, inkludert folk som har hatt kontakt med Matapour. Nettavisen har tidligere omtalt at Matapour og Bhatti har hatt kontakt så langt tilbake som i 2015. Men Metlid vil ikke si noe om de ønsker å avhøre ham.

– Vi har gjort mange avhør, men jeg vil ikke gå inn på spesifikke navn.

Bhatti er ikke siktet eller mistenkt i forbindelse med masseskytingen.