BBCs berømte teknologiprogram Click har nå gått til nye lengder for å lære opp sine seere hvor enkelt det er å bedrive utpressing og sende ut spam i store mengder.

Tok kontroll over ukjente datamaskiner
Som en del av et større fokus på nettkriminalitet fikk TV-kanalen fullstendig kontroll over nesten 22.000 datamaskiner (et såkalt botnet - se faktaboks) over hele verden gjennom et kriminelt nettverk på internett. Dette var altså ikke testmaskiner, men vanlige infiserte datamaskiner som var infisert av nettkriminelle.

Disse maskinene brukte så BBC til å gjøre primært to ting: De startet et såkalt tjenestenektangrep (DDoS) mot serverne til backupselskapet Precx. Til BBCs overraskelse var det bare behov for 60 datamaskiner for å overlaste nettlinjene til selskapet, og dermed i praksis gjøre deres tjeneste ubrukelig.

Normal utpressingmetode
Nettkriminelle benytter i stor grad trusselen om slike angrep som utpressingsmiddel overfor store nettaktører som er helt avhengig av at serverne deres er tilgjengelige for brukerne. Mange anser det som enklere å bare betale enn å risikere å bli utsatt for et angrep.

LES OGSÅ: Nettkriminelle stjeler 35 milliarder

Og som BBCs demonstrasjon viste, så er det ikke mye som skal til for å sette noen ut av drift.

Bombaderte med spam
BBC benyttet også anledningen til å bombardere to helt nye e-postadresser de hadde satt opp hot Hotmail og Gmail med spam. I en video BBC har lagt ut på sidene sine demonstrerer de hvordan e-posten hoper seg opp med masse forskjellige emnefelt som automatisk blir generert av Google ut fra stikkord som de selv har gitt.

Se videoen hos BBC her.

Kan ha brutt loven
BBC har nå tatt livet av botnettet sitt, og påpeker at denne typen aktivitet i aller høyeste grad er ulovlig om en har kriminelle hensikter.

The Inquirer tror på sin side at BBCs stunt er ulovlig uansett. De påpeker at BBC har vært medvirkende til å bryte seg inn på noens datamaskiner, de har tatt i mot stjåne data og de har misbrukt andres nettlinjer ved å gjennomføre tjenestenektangrep.

LES OGSÅ: Slik opererer nettkriminelle