21. desember er bare noen dager unna. En dato noen tror jorden vil gå under, i hvert fall de som tror på myten om mayafolkets beryktede kalender.

Men er det virkelig en flere år tusen år gammel kalender man burde frykte mest i jakten på svaret om hva som vil bety slutten for menneskeheten?

I en ny National Geographic-dokumentar, «Ti veier til verdens ende: Menneskehetens siste dager», legger man frem ti andre høyst reelle forslag til scenarioer som kan medøfre til jordens undergang.

Blant naturkatastrofer og livstruende hendelser i verdensrommet, finner vi kanskje en av de største truslene vår verden kan bli utsatt for, nemlig en global pandemi.

- Det er snakk om et tidsperspektiv, men jeg anser det som 100 prosent sikkert at vi blir angrepet av en global pandemi i løpet av de neste 100 årene. De nærmeste 30 årene, derimot, har vi lite å frykte, forteller professor Magnus Boman ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm, til Side3.

Han er med i dokumentaren og forsker ved hjelp av intelligent programvare blant annet på spredning av smittsomme sykdommer, deres spredningsmønster og hvordan dette eventuelt vil ramme verden.

Spanskesyken fortsatt et mysterium

I 1918 nærmer man seg slutten på 1. verdenskrig, en av historiens mest brutale og dødelige kriger. Flere millioner soldater har mistet livet i skyttergravene, mens de overlevende håper å kunne vende tilbake til et normalt liv.

Men verden står ovenfor en større, mer kostbar og truende krig enn hva som ble utkjempet på slagmarken i Europa.

For mot slutten av 1917 bryter det nemlig ut en global epidemi som får navnet spanskesyken.

Man anslår at pandemien tok livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker verden over. Mye mer dødelig enn 1. verdenskrigs kuler og bomber.

Men hvorfor sykdommen utviklet seg til å bli så dødelig som den var, har forskerne ennå ikke klart å finne et tilfredsstillende svar på.

- På mange måter er spanskesyken et av de store uløste mysteriene i det 20. århundret. Hvordan kan rundt 80 millioner mennesker bare forsvinne? spør John Oxford ved universitetet i London i National Geographic-dokumentaren.

Men de mange millioner menneskene som mistet livet under influensaepidemien trenger ikke å ha dødd forgjeves, og Oxford er en av mange som håper at spanskesyken kan fortelle oss mye om hvordan fremtidige pandemier vil utvikle og spre seg.

- Om vi klarer å identifisere en, to eller tre gener fra en person som var smittet av spanskesyken og dette samsvarer med virulensen til spanskesyken, så tror jeg vi kan bruke denne informasjonen direkte i dagens situasjon.

300.000 døde på få uker

Men hvor dødelig ville en eventuell global epidemi være i dagens internasjonale samfunn?

Professor Boman og andre forskere ved KTH har satt opp et mulig scenario for å se hvordan Sverige ville taklet en epidemi på størrelse med spanskesyken i 1918.

- I vårt scenario er det en person som har blitt smittet i Sørøst-Asia og som returnerer til Arlanda i Stockholm. Innen flyet har landet, har fem personer - inkludert den første personen - blitt smittet. Etter dette vil smitten spre seg over hele landet veldig raskt, sier Boman i dokumentaren.

- Den store effekten av epidemien vil vi kunne se etter noen måneder med spredning. I løpet av uke åtte vil 100.000 personer ha blitt smittet og i løpet av ni uker vil 300.000 personer være smittet. Etter dette stiger tallet utrolig raskt til hele befolkningen er berørt, enten ved at de er smittet eller, ja, døde.

Til Side3 utdyper professoren tallene.

- Jeg vil understreke at vi kun la inn tall og data fra Sverige i vår simulasjon og at dette er verst tenkelig utfall. Men det er klart at en slik epidemi ville spredd seg utrolig raskt i løpet av veldig kort tid og det er helt umulig å kunne begrense en slik spredning. Den vil for eksempel spredd seg raskt over landegrenser, deriblant til Norge.

- Hvordan er beredskapen i slike situasjoner? Er verden forberedt på en global pandemi?

- I Europa er man forberedt, som i for eksempel Sverige og Norge, men sjansen er nok størst for at et slikt virus vil oppstå i Sørøst-Asia og da er det vanskelig gardere seg imot spredning. SARS-viruset i 2002 viste blant annet hvor viktig det er at verden samarbeider på tvers av landegrenser for å hindre spredning. Det viste også at rask respons er utrolig viktig i slike situasjoner. Og flaks.

- Flaks?

- Ja, i etterkant av SARS-viruset i Asia har det vist seg at det var to grunner til at Japan ikke ble rammet, noe alle ekspertene trodde ville skje. Den første var generell god håndhygiene hos japanere. Den andre grunnen var ren flaks. Man vet mye om forskjellige virus, men det er enda mye som er et stort mysterium for oss. Blant annet har man ikke noe godt svar på hvorfor man får sesonginfluensa. Det er mange teorier og faktorer, men ingen konkrete svar. Mye er rett og slett basert på flaks og uflaks. Spanskesyken var for eksempel veldig uflaks.

Et nytt dødelig virus i Midtøsten

Men hvordan ligger verden an i dag i forhold til en ny global pandemi?

- Hvor reell er sjansen for at vi vil oppleve et nytt SARS, fugleinfluensa eller svineinfluensa i nærmeste fremtid?

- Det er mulig, men ikke særlig sannsynlig. Man har generell god kontroll på de fleste virus, men noe nyere typer kan være skumle da man ennå ikke har fått forsket på dem. Man er for eksempel redd for nye typer av influensaviruset H1N1. Bare for noen måneder siden oppdaget man et nytt dødelig virus i Midtøsten, et coronavirus. Dette viruset stammer mest sannsynlig fra flaggermus.

Viruset Boman snakker om har så langt «kun» tatt livet av to personer, en i Saudi-Arabia og en i Qatar.

Boman mener at noe av det viktigste er å finne ut hvordan et virus smitter, spesielt om viruset utviklet seg hos et dyr, da dette forteller om det er snakk om direkte eller indirekte smitte.

Et harmløst virus hos et dyr kan bli dødelig hos et menneske da immunforsvaret hos mennesker ikke vet hvordan det skal bekjempe den nye trusselen.

For eksempel kom blant annet virusene hiv, SARS og Ebola fra dyr (aper og flaggermus).

Nesten som på film

For å kunne illustrere et større bilde av hvordan en global pandemi kan bryte ut og utvikle seg, spør vi hvor realistisk regissør Steven Soderberghs film «Contagion» fra 2011 er.

- Du, den filmen gir faktisk et ganske så riktig og realistisk bilde av hvordan et smittescenario kan utvikle seg. Den har mange realistiske sider ved seg, og er et godt eksempel på hvor raskt ting kan gå. Men husk for all del at dette er en film og vil ikke gi et riktig bilde av hvordan en slik smitte ville spredt seg i virkeligheten.

- Så hvordan best bekjemper man en potensiell global pandemi i fremtiden?

- Det gjør man ved hjelp av forskning på tvers av fagretninger. Man må ikke bare vite hvordan viruset fungerer på det rent medisinske planet, men også det sosiologiske. Hvordan mennesker reagerer, og så videre. Så samarbeid mellom leger, forskere og sosiologer på tvers av landegrenser tror jeg er nøkkelen. Men å delta i denne dokumentaren ga meg også ny innsikt og hjelper oss tenke på nye måter og på ting vi blant annet aldri har tenkt på tidligere.

- Som hva da?

- Som hvor mange døde kan man begrave på en uke.

National Geographic Channel kjører «dommedagsuke» fram til 21.12.12. Denne artikkelen er basert på dokumentaren «Ti veier til verdens ende: Menneskehetens siste dager» som sendes mandag 17. desember 21.30.