– De fleste har fremtidsplanene klare. Mange skal studere i Norge, men en god del søker seg også til prestisjeuniversiteter i utlandet. Da er det viktig å være godt forberedt, mener rektoren.

Da Oslo katedralskole i 2021 skulle utarbeide en ny strategiplan, var nettopp studieforberedt et viktig stikkord.

– Å forberede elevene til det som kommer etter videregående er vår viktigste oppgave. Gjør vi den jobben skikkelig, kan vi sende dem ut i verden med god samvittighet og vite at de er i stand til å mestre overgangen.

Høyt ambisjonsnivå

«Katta» er kjent for å være et naturlig førstevalg for ungdom med høye ambisjoner. Undersøkelser viser at så mange som 97 % fullfører og består utdanningen – ofte med svært gode resultater.

– Elevene våre er nok over gjennomsnittet opptatt av skole og studier. De suger til seg kunnskap, engasjerer seg i skolehverdagen og brenner for å utvikle seg faglig.

Rektoren forteller om elever med «hauger» av motivasjon, som legger lista høyt.

– Motivasjonen trenger vi ikke jobbe særlig mye med. Oppgaven vår blir i stedet å hjelpe dem på riktig vei slik at de faktisk når målene de har satt seg.

Samarbeid med universitetet

Da den nye strategiplanen skulle utarbeides, begynte rektor Stark og kollegene med å tenke tilbake til sin egen studietid på 80- og 90-tallet.

«Problemet» var bare at studenttilværelsen er litt annerledes i dag enn for 30 år siden. Løsningen ble å dra nytte av kompetansen og erfaringene til de som jobber ved dagens universitet.

– Vi gjorde et godt forberedende arbeid. Her fikk vi gode innspill fra blant andre tidligere prorektor ved UiO, Gro Bjørnerud Mo, til å forstå hva det innebærer å være studieforberedt i dag, forteller Stark.

Resultatet ble en strategi som over tre år på videregående skole skal sikre at gapet blir minst mulig når elevene skal begynne på universitetet.

Fra studieteknikk til Google Calendar

To sentrale elementer i arbeidet med å forberede elevene til videre studier, er opplæring i studieteknikk og bruk av et felles referansesystem for akademiske oppgaver.

– Elevene får god opplæring i referansestilen APA, som brukes ved alle landets universiteter. Vi samarbeider også med biblioteket om å finne lengre lesetekster som gir elevene «utholdenhetstrening» og muligheten til å jobbe med større problemstillinger.

I tillegg har elevene fått gode råd fra Olav Schewe, som for tiden tar doktorgrad i studieteknikk ved universitetet i Oxford.

– Og så må vi heller ikke glemme viktigheten av å planlegge hverdagen. Derfor lærer vi opp alle førsteklassinger i bruk av verktøy som Google Calendar og Microsoft Outlook for å få best mulig oversikt og struktur, forteller Stark.

Elev lærer elev

Samarbeidslæring er en viktig del av hverdagen ved Katta. Gjennom metoden SI-PASS (Supplemental Instruction-Peer Assisted Study Sessions) hjelper eldre elever som har gjennomført et fag de yngre elevene med å lykkes.

– Metoden integrerer studieteknikk og faglig innhold, og baserer seg på læring i mindre grupper. Det minner litt om kollokviegruppene du finner på høyskoler og universiteter, forteller Marthe Pettersen, avdelingsleder for norsk og samfunnsfag.

Hun understreker at SI-lederne ikke er lærere, men at de jobber med å stille spørsmål og sette i gang diskusjoner i gruppene.

– Målet er å forbedre elevenes evne til problemløsning, samarbeid og kritisk tenkning. I tillegg vil man bli bedre kjent med medelever og forhåpentligvis ha det morsomt samtidig.

– Føles tryggere

SI-PASS er brukt på universiteter og høyskoler i over 30 land, men Katta var den første videregående skolen i Norge som tok metoden i bruk.

– Det startet som et pilotprosjekt i kjemi våren 2020. Senere har vi gjort tilsvarende i fagene matematikk, italiensk, fransk, tysk og spansk, forteller Pettersen.

Hun poengterer at det er frivillig for elever å delta eller bli SI-leder. Målet er å gi begge en forsmak på hva som venter dem på høyskole eller universitet.

– De yngre elevene synes det er morsomt, fordi de lærer på en litt annen måte. Dessuten er det en vurderingsfri sone som føles trygg. SI-lederne forteller også at det er lærerikt, og flere har brukt det som referanse når de er ferdig på Katta.

Forbereder «Campus Katta»

For øvrig forteller rektor Patrick Stark at de også har ambisjoner om å blåse liv i skolens alumniforening, bestående av tidligere Katta-elever som har gjort det stort i tiden etter videregående.

– Her finner vi alt fra statsministere og statsråder til nobelprisvinnere og journalister. Personer som sitter på en helt unik erfaring som dagens elever kan ha stor nytte av å høre om, mener han.

I februar skal de også arrangere en egen temauke, med fokus på global helse. Her vil det være nærmere 25 ulike workshops, med foredrag av fagfolk fra blant annet Folkehelseinstituttet.

– Da løser vi opp hele den faste timeplanen og blir til «Campus Katta». Poenget er å jobbe litt som de gjør ved universitetet, vet at elevene skal finne problemstiller og løsninger under veiledning av læreren.