Talen var varslet i forkant og var mest sannsynlig et opptak.

I talen bekrefter Putin at han vil avholde det som russerne omtaler som «folkeavstemninger» om å slutte seg til Russland i de invaderte ukrainske områdene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja.

– Vi vil gjøre alt vi kan for å sikre trygge forhold for å avholde folkeavstemninger, sa Putin.

Dette baner dermed vei for en annektering av områdene innen kort tid.

Putin og Russland har konsekvent omtalt angrepskrigen mot Ukraina for en «spesialoperasjon». Dersom de okkuperte områdene i Øst-Ukraina blir annektert, vil Putin kunne «rettferdiggjøre» at ukrainske styrkers forsøk på å gjenerobre eget territorium er et angrep på russisk territorium, og dermed endre begrepsbruken fra å være en «spesialoperasjon» til en «forsvarskrig».

Les også: Øker dette faren for en atomvåpen-konflikt? Her er ekspertenes dom

Putin kunngjorde videre at Russland iverksetter en «delvis mobilisering» allerede i dag onsdag. Kort tid etter kom meldingen om at Russland innkaller 300.000 reservestyrker.

Putin vektla at han vil bruke alle nødvendige og tilgjengelige midler, inkludert ulike ødeleggelsesmidler, for å beskytte Russland mot territorielle trusler.

– Jeg bløffer ikke, sa han.

De varslede «folkeavstemmingene» er allerede blitt fordømt på det sterkeste fra vestlig hold, og har varslet at resultatet av «folkeavstemningene» ikke vil bli anerkjent.

– Mislyktes med «spesialoperasjonen»

Putin anklaget Vesten både for å bedrive «kjernefysisk utpressing», og for å ville svekke, splitte og i siste instans ødelegge Russland.

– Dette er et forsøk på å legitimere en bredere krigsinnsats. Han beskriver en situasjon der Vesten truer Russland, og som følge av det må han ty til denne mobiliseringen, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, til Nettavisen.

– Dette er egentlig en erkjennelse av at han har mislyktes med «spesialoperasjonen» som han kaller det, og at Russland er nødt til å mobilisere reservestyrker for å oppnå de målene de har satt seg. Da må han på mange måter bortforklare at Ukraina er i stand til å påføre Russland store militære nederlag, og det kan han bare gjøre ved å skylde på Vesten, sier Diesen.

Les også:

Russlands president Vladimir Putin mobiliserer reservestyrkene og truer Vesten med atomvåpen. Se hele talen hans i videoen over - og les reaksjonene på talen på Nettavisen.no.

Det var Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu som i et TV-sendt intervju onsdag opplyste at 300.000 personer i reservestyrkene skal mobiliseres.

– Han (Putin) vil også forsøke å skaffe seg nye militære ressurser gjennom å tappe beholdningen av reservepersonell. Men det er begrensede muligheter til å nyttiggjøre seg disse reservene, fordi Russland ikke har materiell til å utstyre dem og mangler offiserer til å instruere og lede dem ettersom de allerede er i bruk i Ukraina. Så det vil i hvert fall ta til dels lang tid å utnytte reservepersonell på en fornuftig måte ved å sette opp, utruste og trene nye avdelinger, og alternativet er å plassere dem inn som erstatning for tapene i de nedslitte militære avdelingene som er i Ukraina, sier den tidligere forsvarssjefen.

– Er mobiliseringen, de varslede folkeavstemningene og en eventuell annektering av ukrainske områder et ledd i å styrke troverdigheten til Russlands «kjernefysiske utpressingen» mot Vesten, Diesen?

– Dette tror jeg fortsatt er en beslutning som sitter langt inne. Sånn sett må det tolkes som et forsøk på å skape så mye frykt og engstelse i Vesten, at vi slutter å understøtte Ukraina med materiell og annen støtte. Det er vel derfor han også sier at «dette ikke er en bløff». Hvis det hadde vært en umiddelbart troverdig trussel, hadde han ikke trengt å si det, sier han.

Les siste: Putin minner om sitt atomvåpenarsenal i sin første tale siden krigen startet: – Jeg bløffer ikke

– Terskelen til enten seier eller atomkrig

I oppløpet til talen kom TV-redaktøren for den statlige propagandakanalen RT (tidligere Russia Today), Margarita Simonyan, med en uttalelse som åpenbart var myntet på det som ville komme fram i Putins kunngjøring.

«Etter alt å dømme, utfra det som skjer og det som er i ferd med å skje, så markerer denne uken enten terskelen for vår forestående seier eller terskelen for atomkrig. Jeg kan ikke se at det er et tredje alternativ,» skrev Simonyan på Twitter dagen før Putins TV-sendte tale.

Uttalelsen er gjengitt av både The Guardian og The Washington Post. Sistnevnte skrev følgende i en avisoverskrift onsdag morgen: «Russland trykker på panikk-knappen og øker risikoen for atomkrig».

Nettavisen intervjuet seks anerkjente atomvåpen-eksperter forrige fredag og spurte dem om Russlands militære tilbakeslag kan øke faren for en atomvåpen-konflikt? Her kan du lese de ulike svarene deres.

Les også: Øker dette faren for en atomvåpen-konflikt? Her er ekspertenes dom

– Både en mulighet og en risiko

Dara Massicot er forsvarsanalytiker ved den anerkjente tenketanken RAND Corporation. Hun tror at hensikten med den varslende annekteringen er å skaffe seg et pusterom, samt avskrekke Vesten fra å støtte Ukraina.

«Kreml har behov for at denne fasen av krigen avsluttes så snart som mulig for å utbedre og gjenoppbygge seg selv. De håper at annekteringen vil sjokkere det internasjonale systemet, og at deres atomtrussel over "russisk territorium" vil tvinge fram en våpenhvile, eller bremse støtten til Ukraina,» skrev hun på Twitter tirsdag kveld.

«Her følger min bekymring og hvorfor innsatsen øker nå: Hvis Kremls spill rundt annektering ikke lykkes med å stanse kampene og støtten til Ukraina, vil Kreml måtte slå fra seg for å vise at de mener alvor. Det innebærer en eskalering som kan komme i ulike former,» skriver hun.

«En eskalering kan innebære missilangrep mot Ukraina, cyberangrep, operasjoner mot rombaserte systemer (counterspace effects), rasling med kjernevåpen (første steg: øvelse eller forflytninger). Dette er en del av en tvungen verktøykasse. Russlands alternativer blir smalere, innsatsen øker og presset øker for å vise enhver form for seier,» skriver hun.

«Det russiske forsvaret er på sitt svakeste de neste 12 månedene eller kanskje 24 månedene. Det er en mulighet og en risiko,» skriver hun.