Gå til sidens hovedinnhold

Vold og rock'n'roll

Er du glad i rock ’n roll, helter med langt hår og action så langt øyet kan se? Er du også klar for en utfordring, er «Devil May Cry 3» spillet ditt.

For fire år siden kjørte en motorsykkel gjennom et vindu, og actionhelten Dante skjøt seg inn i alles hjerter. Barsk, og med våpen som gjør Steven Segal flau, banket han seg gjennom en suveren eneren og en middelmådig oppfølger. Fiende etter fiende fant ut at du ikke kødder med det tøffeste Japan har gitt oss siden Godzilla.

Nå er han her igjen. Denne gangen er det broderen som skaper trøbbel for Dante. Helvetes tjenere, med Vergil i spissen, skal ta over verden, og du må ordne opp. I vant stil rusler Dante rundt og dreper fantastisk flotte (men ekle) fiender som om det skulle være det letteste i hele verden. Bortsett fra «Silent Hill»-serien, er dette det grusomste som har ruslet over skjermen.

Spillets mange monstre deler ut store mengder skade, og Capcom liker å fylle rom til randen med fiender. Heldigvis vet Dante hvordan han skal svare. Det klassiske sverdet og Ebony & Ivory er med, sammen med blant annet hagla og noen nunchaku som får den største Turtles-fantatiker til å skrike av glede.

Når Dante slåss, ser det utrolig stilig ut. Spillets flotte grafikkmotor og de silkemyke animasjonene viser angrepene i all sin prakt. Tingene du kan gjøre og måten de utføres på får nakkehårene til og reise seg. Du slåss både på bakken og i lufta, og svinger våpnene på en så mektig måte at hjernen din hyller Capcom. Når du oppdager at du kan surfe rundt på falne fiender, skjønner du at «Devil May Cry 3» er non-stop rock ’n roll-action.

Nytt i nummer tre er et system som krever at du bestemmer deg for et sett spesialbevegelser før banen begynner. Du kan gjøre noen vanvittige triks for å unngå fiendens angrep, eller behandle sverdet på måter som neppe er fysisk mulig. Jo mer du bruker hvert sett, jo bedre blir det. Og med utfordringene «Devil May Cry 3» serverer, vil du at settene skal være best mulig. De første brettene bør spilles gjennom flere ganger.

Heldigvis er det bare en glede, for «Devil May Cry 3» er en festforestilling og hver eneste bane er en fryd å utforske. Det skjer noe hele tiden, spillet inneholder ikke et eneste kjedelig øyeblikk. Belønningene er gode, men rosinen i pølsa er de ulike mellomsekvensene. At Dante allerede i introduksjonen deler opp flere fiender på den kuleste måten siden vi fikk binære tall, sier noe om hva du har i vente.

Siden «Devil May Cry 2» har vi fått «Ninja Gaiden», og Capcom henger seg på trenden med ekstreme vanskelighetsgrader. «Devil May Cry 3» er ikke over på en ettermiddag, og vil forårsake en rekke raseriutbrudd. Du må være tålmodig for å komme inn i spillet, men heldigvis er det verdt det. For når kontrollen og slåssteknikkene sitter, lener du deg tilbake i sofaen og nyter det som skjer.

Men vanskelighetsgraden gjør så toppkarakteren ryker. Selv «Easy» er vanskeligere enn de fleste andre spill, og med mindre du har mye tid og tålmodighet blir ikke dette noen favoritt. Investerer du derimot nok tid i det, er det den beste actionopplevelsen på år og dag.

Reklame

United-legenden håper Solskjær henter Haaland til Old Trafford

Kommentarer til denne saken