Gå til sidens hovedinnhold

- Kjempebra at Kamilla gir voldtektsofre et ansikt

Daglig leder ved Ressurssenteret for voldtatte beundrer Kamilla (19).

(SIDE2): - Det er kjempebra at hun gir voldtektsofre et ansikt, det er med på å hjelpe andre som har opplevd voldtekt.

Det sier daglig leder ved Ressurssenter for voldtatte i Oslo, (Dixi), Herdis Magerøy, til Side2.

Fordommer
Lørdag fortalte Side2 historien om Kamilla (19) som ble voldtatt i Tyrkia da hun var 16.

- Jeg har spurt meg selv om det er lurt av meg å stå fram i media. Men når jeg ser hvordan enkelte har kommentert nettartikler om voldtektene, så ser jeg det er vits at jeg gjør det. Det er mange jenter som aldri har fortalt det til noen, og som sliter med selvmordstanker. Da er det enten uvitenhet om voldtekt eller idioti som gjør at folk skriver slikt, sier 19-åringen.

Blant annet kommenterte en leser slik: «Har sett slike luddere komme ned på såkalte "jenteturer" i alle år. De knuller rundt med alle som smiler til dem (...) De som hyler ut om voldtekt er de som er redd for å bli avslørt, eller har blitt gravid med den sjarmerende elskeren sin.Og /eller fått en eller annen kjønnssykdom som de ikke blir kvitt.»

- Dessverre er det fortsatt mye fordommer og uvitenhet knyttet til det å bli voldtatt. Voldtekt er fremdeles tabu, selv om det de siste årene har kommet ut mer informasjon om det.

Vanskeligere over tid
I tiden etter Kamilla kom hjem fra ferieturen, endret hun personlighet. Hun var svært aggressiv overfor foreldrene, og utviklet spiseforstyrrelse. Først etter tre måneder fant foreldrene ut hva som hadde skjedd i Tyrkia, og Kamilla fikk hjelp til å bearbeide følelsene.

Magerøy sier det ikke er uvanlig å reagere som Kamilla gjorde etter voldtekten.

- Det viktigste er ikke hvordan man reagerer, men at man reagerer - og at man snakker med noen man stoler på. Reaksjonene blir enda sterkere jo lengre tid det går. Men det er vanskelig å snakke om, voldtekt er forbundet med skamfølelse, og redsel for hva familie og venner skal si. Særlig for unge er det vanskelig.

Kameratvoldtekt
Magerøy mener mørketallene er særlig store i såkalte kameratvoldtekter. Hun sier Voldtektsutvalget har anslått - og da konservativt ifølge dem selv - at det er mellom 8000 og 15.000 voldtekter i året her til lands.

- Voldtekter skjer i alle sosiale lag. Særlig der det er et tillitsforhold blir sjokket stort - hvordan kunne han gjør noe slik mot meg?

Siste fra Side2? Sjekk forsiden her!

Bevis
- Det aller viktigste er å snakke med noen og søke hjelp i de ressursene som finnes, eventuelt også et voldtektsmottak dersom det er kort tid siden voldtekten, sier Magerøy.

Hun anbefaler også å anmelde voldtekten.

- Det er viktig og riktig å anmelde. For det første er voldtekt en straffbar handling, for det andre så blir han da registrert hos politiet og det kan ha en preventiv virkning. For det tredje vil den som er voldtatt vite at hun har gjort alt hun kunne, og dermed slippe å angre senere.

Medisinske undersøkelser for å utelukke sykdommer er også viktig.

Det samme er rettsmedisinske, for å sikre eventuelle bevis i en rettssak. Det å la seg undersøke for å sørge for slike bevis, er ikke ensbetydende med å anmelde saken.

- Voldtektsmottaket (i Oslo) oppbevarer prøvene en tid etter de er tatt. Mange synes det kan bli for mye å håndtere, og trenger litt tid før de eventuelt går til en anmeldelse, sier Magerøy, som understreker at det viktigste uansett er å snakke med noen man stoler på.

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere har fastpris vært i januar