Gå til sidens hovedinnhold

Voldtektsdømt rundstjal norske hjem

Politiet tapetserte rettssalen med beviser mot innbruddsbanden. Likevel ble litauerne blankt frikjent for organisert kriminalitet.

Den litauiske voldtektsmannen og hans visergutt rundstjal ulåste hus mens beboerne lå og sov. Tyvene var en del av et større bandenettverk.

– Hvis dette ikke er organisert kriminalitet, finnes det da i det hele tatt organisert kriminalitet i Norge?

Det sier politiinspektør og leder av de fire Grenseløs-avsnittene på Østlandet, Kjell Johan Abrahamsen, til Vi Menn. Han har ledet etterforskningen mot to bander i et nettverk av litauiske innbruddstyver, og var aktor i to av tre rettssaker mot dem.

– Det er skremmende at en voldtektsdømt har vandret rundt i norske hjem mens eierne har vært hjemme, sier Abrahamsen.

I april i år ble en hovedmann (31) og hans læregutt (28) dømt for en lang rekke innbrudd og andre lovovertredelser i Tønsberg tingrett. De ble også dømt etter den såkalte mafiaparagrafen, straffelovens § 60A.

De to litauerne anket dommen, og Agder lagmannsrett avsa nylig dom i ankesaken. Bandemedlemmene ble igjen dømt for innbruddene, men ble blankt frikjent for organisert kriminalitet.

– Jeg har respekt for lagmannsrettens avgjørelse og tar den til etterretning. Poenget er at hvis man antar at dommen er riktig etter loven, kan man stille seg spørsmål om det i det hele tatt finnes organisert kriminalitet i Norge, sier Abrahamsen.

Grenseløs-lederen bedyrer at han ikke er blant dem som mener at ”alt” skal betegnes som organisert kriminalitet.

– Det skal være vanskelig å bli dømt etter denne paragrafen. Men disse to tyvene snakket jevnlig med en celle i Danmark, som jobbet på nøyaktig samme måte. Telefonavlytting beviser at de diskuterte utbytte og strategi. I tillegg hadde de egne folk som bisto med salg av tjuvgods. Andre sto for transport ut av landet, og det fantes et mottagerapparat i hjemlandet. Alt dette hopper lagmannsretten elegant over, sier Abrahamsen.

Kom tilbake til Norge

Historien om de notoriske villatyvene startet for drøyt to år siden. Politiets Grenseløs-gruppe i Vestfold registrerer en stor økning av villainnbrudd etter en ganske spesiell oppskrift.

– Det var sjelden spor etter innbrudd, og det tok lang tid før vi skjønte at tyvene faktisk gikk rundt og kjente på dører og vinduer og gikk inn der det var åpent, forteller Abrahamsen.

Tyvene tar med seg små og lett omsettelige varer, som mobiltelefoner og bærbare PC-er, men også dyre klær og smykker. Finner de bankkort med tilhørende kode, tar de ut penger før tyveriet blir oppdaget. Hvis det står en eksklusiv bil utenfor huset, tar de bilnøkkelen og stjeler bilen.

Etter grundig politiarbeid pågriper politiet to litauiske statsborgere på 22 og 29 år utenfor en leilighet i Oslo 28. november 2008. I leiligheten finner politiet DNA fra tre menn. Men de får treff bare på 22-åringen. Det viser seg at 29-åringen nettopp har kommet til Norge. Politiet forstår at de bare har tatt to tyver i et større nettverk.

Etter arrestasjonene blir det bråstopp for denne type innbrudd. I april 2009 blir de to litauerne dømt for en rekke innbrudd og lovovertredelser. Vi Menn omtalte saken i april i år.

31. juli 2009 blir to boliger på Tjøme raidet etter nøyaktig samme mønster. En eksklusiv Mercedes blir stjålet. Politiet sporer bilens bevegelser ved hjelp av bompasseringer.

– Vi skjønte straks at banden var tilbake i Norge, kommenterer Abrahamsen.

Vanskelig spaning

Grenseløs går løs på mobiltrafikken til de to litauerne som ble tatt året før. De finner to interessante mobilnumre. Disse telefonene har slått inn på basestasjoner som passer perfekt med Mercedesens bevegelser 31. juli.

Men mye politiarbeid gjenstår. Etter noen uker sitter Grenseløs på nok indisier til å få tillatelse til telefonavlytting. Den siste uka spaner politiet på tyvene døgnet rundt.

– Utfordringen var å få knyttet tyvene til de forskjellige åstedene. De var smarte og slo av telefonene når de kjørte ut om kvelden og slo dem på først når de var tilbake om morran, forklarer Abrahamsen.

Spaning om natten er utfordrende. Det er tomt i gatene og lett å bli avslørt. Abrahamsen røper strategien overfor Vi Menn:

– Vi fulgte etter dem til boligstrøket. Deretter etablerte vi spaningsposter på samtlige veier som førte ut av boligfeltet. Det viste seg at det alltid ble registrert flere innbrudd i området der de befant seg. Det kan ikke være tilfeldig syv netter på rad, konkluderer Abrahamsen.

Tyvene fant mellom null og fem boliger med åpne dører eller vinduer i løpet av en natt.

– Moralen er: Husk for Guds skyld å løse døra om kvelden! påpeker Abrahamsen.

15. oktober har politiet nok beviser. Grenseløs slår til mot en adresse på Romsås i Oslo.

– Litauerne kom tilbake etter en natts arbeid. Vi ventet på dem i garasjeanlegget, og slo til idet garasjedøra gikk igjen, sier Abrahamsen.

Stjal og drakk champagne

Nå starter det virkelig møysommelige politiarbeidet.

– Etterforskningen etter pågripelsen var et svært krevende arbeid. Jeg svært stolt av den jobben etterforskerne gjorde, skryter Abrahamsen.

For å knytte tyvene til åstedene bruker politiet bompasseringer, beslaglagt gods, som kan spores tilbake til bestemte boliger, og en lang rekke kriminaltekniske undersøkelser.

– Teknikerne fant for eksempel DNA fra de tiltalte på sigarettsneiper og champagnekorker (!) like i nærheten av åsteder, sier Abrahamsen.

Det var telefonavlyttingen som avdekket kontakten med celler og ledd i andre land. Flere utdrag fra de heller saftige telefonsamtalene er gjengitt i rettsdokumentene.

Tyvene snakker med salgs- og transportledd samt mottagerledd i Øst-Europa. Tingretten mente at telefonsamtalene beviste at de to tiltalte var med i et større nettverk av organiserte, østeuropeiske kriminelle.

Lagmannsretten kom imidlertid til motsatt konklusjon. I dommen heter det blant annet: ”Kommunikasjonskontrollen (telefonavlytting, red.anm.) gir ikke tilstrekkelig holdepunkter for at en tredjeperson har vært involvert i slik grad at vedkommende beviselig har deltatt i organisert gruppe sammen med de to tiltalte.” Det siktes her til kravet om at minst tre personer må være involvert for at § 60A skal kunne anvendes.

Man aner kun konturene av et transport-, mottager- og salgsapparat. Tjuvgodset ble gjerne oppbevart tilfeldig, og tyvene forsøkte ofte selv å selge varene, påpeker lagmannsretten.

Notorisk kriminelle

Kjell Johan Abrahamsen er likevel relativt fornøyd med dommen.

– Klart det er frustrerende at de frikjennes for organisert kriminalitet. Jeg synes lagmannsretten legger lista unaturlig høyt. Men i praksis betyr det lite. Straffen hadde ikke vært mye strengere om de var blitt dømt for mafiavirksomhet, sier Abrahamsen.

Denne type innbrudd er noe av det verste han kan tenke seg innen vinningskriminalitet.

– Hjemmet et sted man skal føle seg trygg. Det er svært skremmende å oppleve tyver i huset mens du og ungene ligger og sover. Det skaper en utrygghet som ikke går over, tordner Abrahamsen.

De to litauerne ble dømt til henholdsvis tre (løpegutten) og fire (hovedmannen) års ubetinget fengsel.

Hovedmannen har en lang kriminell historikk. I 2001 ble han dømt for 147 bandetyverier i Tyskland. Han sonet dommen på fire og et halvt år. Deretter dro han tilbake til Litauen. Der ble han dømt for en alvorlig voldtekt. På nytt fikk han en dom på fire og et halvt år, men denne gangen rømte han uten å ha sonet. Så dukket han opp i Norge med falsk identitet.

31-åringen må nå sone de fire og et halvt årene fra den litauiske domstolen i tillegg til de fire han fikk i Norge. Det vil bli søkt om soningsoverføring for de to domfelte, slik at dommene må sones i Litauen.

– Vi er veldig godt fornøyd med å ha fått hovedmannen bak lås og slå for så lang tid. Han klarer ikke å være på frifot uten å begå grov kriminalitet. Samfunnet må beskytte seg mot slike, sier Abrahamsen.

Reklame

Påskeegg 2021: Dette er våre favoritter

Kommentarer til denne saken