Gå til sidens hovedinnhold

Vurderte å gi nordmenn 600 milliarder

Nylig hadde Venstre landsmøte på Fornebu. Blant sakene som ble tatt opp var borgerlønn et av temaene som ble debattert.

Borgerlønn er en sak Venstre har stått inne for over lengre tid, men nå trekker de det ut av programmet.

- Borgerlønn var med helt til sist, men det blir for dyrt, Stortingets utredningsseksjon har utredet ulike modeller for borgerlønn, og kortversjonen er at avhengig av disse modellene så koster borgerlønn mellom 100 og 600 milliarder kroner, forteller Steinar Haugsvær, kommunikasjonssjef i Venstre til Nettavisen NA24.

Venstre foreslo en borgerlønn på 2G for alle norske borgere over 18 år. Dermed ønsker de at alle nordmenn skal få utbetalt 158.432 kroner.

- Ikke treffsikkert
Venstre ønsker å satse på to andre tiltak som alternativer til borgerlønn.

- Som alternativ til borgerlønn har vi to viktige tiltak. Det første er en økning i sosialhjelpssatsene, og det er mer treffsikkert enn borgerlønn. Det andre er at Venstre vil ha større omfordeling ved å differensiere barnetrygd, kontantstøtte, barnehagebetaling og SFO-betaling. Slik prioritere Venstre mer til de som trenger det mest, sier Haugsvær.

Dette skal ha blitt vedtatt med overveldende flertall under landsmøtet.

At borgerlønn blir for dyrt skal være hovedårsaken til at borgerlønn nå går ut av programmet.

- Når noe koster mellom 100-600 milliarder å innføre må vi være helt sikre på at vi hjelper de som trenger det, spesielt fattige barn. Ifølge utredningen gjør ikke borgerlønn det, sier Haugsvær.

- Brudd på ideologien
Dette reagerer Borgerlønn BIEN-Norge på.

- Venstre bryter med sin egen ideologi, sier Anja Askeland, leder for Borgerlønn BIEN-Norge til Nettavisen NA24.

Venstres ideologi lyder som følger: «Friheten skal gjelde overalt, for alle».

- Først og fremst handler det om å hjelpe de som trenger det aller mest. Fattigdommen i Norge øker og aller verst er det for fattige barn, som nå teller nesten 90.000. Det viktigste et liberalt parti kan gjøre er å hjelpe de svakeste, og det er bakgrunnen for landsmøtets vedtak i helgen, sier Haugsvær.

Askeland mener Venstre bryter med sin ideologi og peker på et sitat fra innledningen til Venstres landsmøte.

«Vi har en sterk tro på menneskets skaperevne, kreativitet og ansvarsfølelse. Mennesker som gis frihet er best i stand til å ta ansvar for seg selv, sine medmennesker og livsgrunnlaget til våre etterkommere.»

- Borgerlønn kunne innfridd dette og gitt reell frihet til alle borgerne i samfunnet vårt, men det er altså tatt helt ut av programmet. I stedet står det skrevet i programmet deres at NAV-reformen var et riktig grep. De vil utvide adgangen til skjønn. Dette er svært skuffende og gir ingen frihet for dem som skjønnet brukes på, dette er politikk for å gjøre folk maktesløse i egne liv. Det kan se ut til at Venstre mener at friheten bare skal gjelde for de med mye penger. Er det frihet til å konsumere som gjelder nå for Venstre? spør Askeland.

Hun mener Venstre ikke lenger har tro på det de beskriver i innledningen.

- Venstres utredning er veldig omtrentlig og et viktig moment er at det er veldig usikkert hvordan den vil slå ut på arbeidstilbudet. Altså hva folk faktisk vil velge å gjøre om de får friheten til å velge. Denne friheten som er selve grunnverdien i liberalismen er de nå skeptisk til. Det kan se ut til at partiet ikke lenger har tro på menneskets skaperevne, kreativitet og ansvarsfølelse, sier Askeland.

- Se på helheten
Askeland konkluderer med at det er krevende å komme i gang med en borgerlønn-reform.

- Det krever stor statsmannskunst å gå inn i alle disse grunnleggende strukturene i vår velferdsstat, men det er helt nødvendig.

Nettavisen NA24 skrev tidligere om et pilotprosjekt med borgerlønn som ble gjennomført i Canada på 70-tallet. Myndighetene ga penger til de som falt under fattigdomsgrensen. I løpet av det såkalte Mincome-prosjektet mottok hele 1.000 familier månedlige sjekker.

Selv om prosjektet først har blitt analysert i år kan de legge fram gode resultater. Akseland mener vi kan bruke prosjektet som inspirasjon til innføring av borgerlønn i Norge.

- Det er på tide å se på helheten i budsjettet. Det er muligheter for at det kan bli store innsparinger på flere deler av statsbudsjettet. For eksempel på helsebudsjettet. I pilotprosjektet, som ble gjennomført i Canada, viste at sykehusbesøkene ble redusert med hele 8,5 prosent i perioden prosjektet ble gjort. Det vil tilsvare om lag 12 milliarder kroner spart over helsebudsjettet. Pilotprosjektet i Namibia viste også at borgerlønn fører til en sterk reduksjon i kriminalitet, hele 42 prosent. Justis og beredskapsdepartementet kan sannsynligvis også få innsparinger. På inntektssiden kan vi få øket innovasjon og det er mulig å tenke annerledes rundt skattlegging slik at det vendes fra skatt på arbeid og over til skatt på konsum eller direkte på ressursene, sier Askeland.

Hun mener borgerlønn bør være et mål for samfunnet.

- Verken i Namibia eller i Canada førte borgerlønn til mindre arbeidslyst. I stedet førte det til et håp for fremtiden, økt trygghet og livskvalitet i samfunnet. Det burde vært et mål i seg selv for vårt samfunn også, sier Askeland.

Askeland mener vi bør teste ut borgerlønn gjennom pilotprosjekter i Norge også. Slik kan man se utfallet av det før man går inn for en borgerlønn-reform.

Reklame

NÅ: Knalltilbud på de superpopulære sekkestolene

Kommentarer til denne saken