(SIDE2): I likhet med sin far, George V, var det aldri meningen at George VI skulle bli konge. Faren rykket fram i køen da hans eldre bror døde brått, og da Edward VIII sa fra seg tronen for å gifte seg med fraskilte Wallis Simpson, falt loddet på en meget motvillig mann.

Før han ble konge, var han kjent som prins Albert, hertug av York – Bertie blant venner. Navnet Albert hadde han fått fordi han var født 14. desember 1895 – på dødsdagen til dronning Victorias høyt elskede ektemann Albert, som dronningen fortsatt sørget over til tross for at det hadde gått 34 år siden han døde.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Begynte å stamme
Den gamle dronningen skal ha vært ganske opprørt over at oldebarnet ble født på dødsdagen, men myknet da hun fikk vite at den lille skulle oppkalles etter Albert.

Bertie var mye syk som barn, og utviklet også et problem med stamming som fulgte ham langt inn i voksen alder (slik Oscarvinneren «The King’s Speech» forteller om)

Avslo frieri to ganger
Han satset etter hvert på en karriere i sjøforsvaret, og under starten av 1. verdenskrig tjenestegjorde han først i Marinen (til et magesår satte ham ut av spill), men ble seinere overflyttet til Luftforsvaret, og var mot slutten av krigen stasjonert ved RAF-hovedkvarteret i den franske byen Nancy.



Sommeren 1920 ble Albert utnevnt til hertug av York. Samme år traff han lady Elizabeth Bowes-Lyon, og til tross for at hun ikke kongelig og jevnbyrdig, bestemte han seg for at det var henne han ville gifte seg med. Hun avviste frieriene hans to ganger, men i 1923 kunne han omsider føre henne til alteret.

Hjelp fra logoped
Utover 1920-tallet fikk han stadig oftere kongelige representasjonsoppgaver, men stammingen skapte store vansker for ham. Avslutningstalen hans under imperieutstillingen på Wembley i 1925 ble en stor påkjenning både for hertugen og tilhørerne, og det var etter dette at han ble satt i kontakt med logopeden Lionel Logue – som hjalp til slik at han i 1927 talte nesten feilfritt under åpningen av det australske parlamentet i Canberra i 1927.

Hertugparet levde et stille og rolig familieliv i London, og familien økte etter hvert med døtrene Elizabeth (født 1926) og Margaret Rose (født 1930). Storbror Edward var tronarving – og barnløs, så da George V døde i 1936, rykket Bertie opp som nummer én i arverekkefølgen.

- Jeg gråt som et barn
Resten av historien er kjent. Edward ville gifte seg med fraskilte Wallis Simpson, og ble til slutt tvunget til å oppgi tronen for å få henne. Dagen før abdikasjonen dro Bertie til moren, enkedronning Mary, og skrev senere i dagboken sin: «Da jeg fortalte henne hva som hadde skjedd, brøt jeg sammen og gråt som et barn.».

Bertie ville ikke bli konge, men hadde ikke noe valg. I et forsøk på å rette opp skadevirkningene av det knappe året med Edward som konge, og gjenopprette troen på monarkiet, tok han farens navn, og besteg tronen som George VI. Det nye kongeparet ble kronet 12. mai 1937, i seremonien som allerede var planlagt for Edward VIII.

Ble værende i London
Kong George VI og dronning Elizabeth fikk nærmest heltestatus etter at 2. verdenskrig brøt ut i september 1939, og kongeparet bestemte seg for å bli værende i London. Offisielt bodde de på Buckingham Palace gjennom krigen, men som regel sov de på Windsor Castle, fem mil vest for London sentrum.

Bombingen av London gikk verst ut over de østre bydelene, men 13. september 1940 unngikk kongeparet så vidt å bli drept, da to tyske bomber eksploderte i hagen utenfor Buckingham Palace, mens de oppholdt seg der. Dronningen Elizabeths kommentar til dette er blitt stående: «Jeg er glad for at vi også ble bombet. Nå kan vi se folk på østkanten i øynene.».

Sparte på oppvarming
Kongefamilien levde med de samme farene og restriksjonene som resten av innbyggerne, noe USAs førstedame opplevde da hun under et besøk måtte ta til takke med måltider preget av rasjonering. Eleanor Roosevelt kommenterte også restriksjonene på badevann og oppvarming i det barrikaderte palasset.

Da krigen omsider var over, ropte menneskemengden som samlet seg foran Buckingham Palace: «Vi vil se Kongen!».

(Kilder: Det britiske kongehusets hjemmesider, Wikipedia m.fl.)

4142